Idretts­presidenten om hetsen: – Jeg får ikke endret bakgrunnen min

4 hours ago 3



Hetsen kan treffe henne hardt, men etter at hun fikk datteren Maja (19 måneder) har Zaineb Al-Samarai fått et nytt syn på livet.

Foto: Mattis Sandblad / VG
  • Helene Husvik, VG

    Helene Husvik, VG

Publisert: 03.10.2025 19:30

– Spesielt etter at jeg fikk barn må jeg tenke på det jeg kan få gjort noe med. Jeg får ikke endret bakgrunnen min eller hvor jeg opprinnelig kommer fra. Jeg får ikke endret at jeg kom som flyktning, kjønnet mitt eller alderen min. Jeg får ikke endret hva jeg har gjort tidligere i livet mitt.

Idrettspresidenten har som mål å være mer ute enn inne på kontoret. Da hun tok over jobben for litt over to år siden, hadde hun to krav:

Sofa og kjøleskap.

Sofaen ble uvurderlig gjennom svangerskapet.

Kjøleskapet like viktig etterpå.

– Det var slitsomt å amme. Da skulle i hvert fall ikke melken gå til spille.

Nå brukes sofaen mest som et sted å slenge fra seg vesken. Kjøleskapet er fremdeles godt å ha for å oppbevare chiagrøten. Foto: Mattis Sandblad / VG

Zaineb Al-Samarai er kvinne. Hun er tidligere Arbeiderparti-politiker. Hun ble valgt som tidenes yngste idrettspresident – og den første med flerkulturell bakgrunn. Én måned inn i jobben, ble hun gravid.

– Du oppfyller mange kriterier som offentlige personer får hets for. Hvilket er det som provoserer folk mest?

Al-Samarai må tenke seg om – i ni sekunder.

– Det tror jeg faktisk er den politiske bakgrunnen. Som er ganske spesielt, fordi nesten alle idrettspresidenter har hatt en politisk bakgrunn. Men så tror jeg kombinasjonen av alt trigger litt mer.

Som da Norges idrettsforbund nylig gikk ut med et fredsbudskap og fordømte Israels brudd på folkeretten.

– Da gikk det veldig mye på bakgrunnen min. Da tror jeg ikke det var mange kommentarfelt som ble åpne, nei.

VG har sett flere eksempler på hets idrettspresidenten har mottatt.

– Det egner seg kanskje ikke på trykk?

– Nei. Det gjør ikke det. Men de er en minoritet som skriker høyest. Både jeg og idretten er nok mer robust enn som så.

– Men hvordan opplever du det?

– Det er det det er. Jeg får ikke gjort noe med det. Det er ikke det som definerer meg. Jeg vet min egen sannhet. At jeg er ung, at jeg er mamma og ble det i jobben. Og at det at jeg har en minoritetsbakgrunn er en styrke i jobben. Det viser en bredde og en ballast som jeg kan ta med meg.

– Har du alltid håndtert det på den måten?

– Gud, nei, nei! Jeg er som alle andre. Har jeg en dårlig dag, skal det ikke mer til at det kommer én kommentar som gjør at det føles kjipt.

Høygravid delte Al-Samarai ut pris på Idrettsgallaen med statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Graviditeten som provoserte enkelte, resulterte i datteren Maja. Og nettopp det har endret noe i henne.

– Jeg tror jeg er faktisk enda flinkere til å distansere meg fra det. Enda flinkere til å forstå hva som er det viktigste i livet. Samtidig blir jeg mer bekymret for debattklimaet som noen synes det er greit å ha. Fordi min datter er 50 prosent meg. Jeg ønsker ikke at hun skal vokse opp i en verden som lar seg definere – eller forsøkt definere – av de stemmene.

Maja var snaut fem måneder da hun ble med mamma til OL i Paris i fjor sommer. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Jetlagen fra forrige uke sitter fortsatt litt i. Da var Al-Samarai på generalforsamlingen til den internasjonale paralympiske komité i Sør-Korea. En smule roligere uke i Oslos høstferie kommer godt med når døgnrytmen skal justeres tilbake etter syv timers tidsforskjell.

Men det er mye å jobbe med.

Al-Samarai snakker engasjert om hvordan hun som leder for Norges største frivillige organisasjonstørste frivillige organisasjonIfølge Norges Idrettsforbund er det totalt 1,887 millioner medlemskap i de ordinære idrettslagene. får klump i magen hver eneste gang hun er ute på besøk i breddeklubbene. Hun mener den norske idretten får for lite anerkjennelse – og for lite penger. At idretten blir sett på som en utgiftspost fremfor en investering.

Ønskelisten til norsk idrett inneholder blant annet:

  • Nytt toppidrettssenter med en prislapp på 1,3 milliarder kroner
  • 7,35 milliarder til kunstgress-omstillingenkunstgress-omstillingenInnen 15. oktober 2031 må alle kunstgressbaner i Norge (nærmere 400 stykker) erstatte de svarte gummikulene med et miljøvennlig alternativ, bestemte EU-kommisjonen i fjor.
  • Landslagsanlegg i fotball med en estimert kostnad på 850 millioner kroner

– Hvis du fikk en milliard kroner som du kan gjøre hva du vil med, hva hadde du brukt det på?

– En milliard er altfor lite.

– Men det er det du får ...

– Jeg ville startet med å bygge flere arenaer. Vi har for få og for dårlige anlegg. Problemet er at jeg får ikke så mye for de pengene. Får ikke et toppidrettssenter engang.

– Det handler ikke om at idretten er kravstore. Det handler om at vi har stått med lua i hånda for lenge.

– Det er vel deres eget ansvar?

– Absolutt. Det er derfor vi ikke har tenkt å gjøre det lenger.

Og derfor er ikke Al-Samarai beskjeden når det kommer til idrettens ønsker og krav.

– Hvis man ser på verdien av idretten og hva den gir tilbake til samfunnet kontra hvor mye vi får inn ... For å si det litt flåsete: Noen skylder oss penger for den jobben vi gjør.

Foto: Mattis Sandblad / VG

Og idrettspresidenten har blitt hørt. Byggetillatelsen til toppidrettssenteret er i boks. Nylig annonserte kultur – og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) regjeringens støtte til prosjektet, som først skal kvalitetssikres. Hvem som skal betale hvor mye, er ikke avklart.

– Er det rettferdig at så mye penger skal gå til toppen av norsk idrett?

– Utfordringen er at det er ikke noe alternativ. Vi kan ikke fortsette med det toppidrettssenteret vi har nå.

– Fordi?

– Det handler ikke bare om bygget – det handler om den norske idrettsmodellen.

Hun peker på frykten for at et manglende tilbud for toppidretten vil åpne dører for private akademier og landslag.

– Da svekkes mangfoldet i idretten. Flere av medaljene vi tok under OL i Paris kan vi kanskje ikke ta i fremtiden, for idrettene er ikke kommersielle nok. Og veldig mange av utøverne vil heller ikke ha råd til muligheten til å drive med toppidrett.

– Så vil andre peke på at det blir uansett ingen topp hvis vi ikke har en bredde som forvaltes riktig?

– Det er helt riktig. Men det er en gjensidig rekruttering. Når vi har Erling Braut Haaland og Ada Hegerberg, klarer vi å rekruttere masse nye små fotballspillere. Vi trenger rollemodellene som skaper håp og drømmer for barna.

Bør idretten få mer penger?

Børre RognlienBørre RognlienIdrettspresident 2011–2015 ble kritisert for kostbare OL-planer. Under Tom TvedtTom TvedtIdrettspresident 2015-2019. eksploderte «åpenhetsdebatten». Berit KjøllBerit KjøllIdrettspresident 2019-2023. fikk kritikk for en kostbar håndtering av et varsel i organisasjonen. Etter at Al-Samarai overtok vervet etter en knusende seier over Kjøll sommeren 2023, har det vært uvanlig stille i den politiske delen av norsk idrett.

På spørsmål om hun er enig i påstanden om at hun ikke er en så synlig president, kommer svaret kontant:

– Nei.

Så legger hun til:

– Altså, det spørs hvordan du måler synligheten. For meg har det vært viktig å være synlig i idretten. Mye av jobben handler om å sikre bedre rammevilkår. Hvis du setter gjennomslag opp mot oppslag, vil gjennomslag alltid være viktigst for meg.

– Jeg har ikke tatt denne jobben for å bli kjendis.

Det var en av tingene hun gikk til valg på – å skape ro.

– Så det at man føler det er litt stille rundt oss, viser bare at vi har levert. Det er jeg ganske fornøyd med.

– Det har gitt meg muligheten til å jobbe mer for idretten og være ute i stedet for å sitte her og håndtere krise etter krise.

Foto: Mattis Sandblad / VG

Men sportslig har det vært mye støy. Ski-VM i Trondheim er én av hendelsene som har skapt furore gjennom idrettsåret. Folkefesten og Johannes Høsflot Klæbos maktdemonstrasjon med seks av seks mulige gull har i ettertid havnet i skyggen av skandaler som hoppdressjuks og økonomisk kaos.

Idrettspresidenten beskriver mesterskapet som fantastisk, men vil ikke si noe konkret om selve håndteringen av det. Å blande seg inn i «særforbundets autonomi» er ikke populært.

– Men hva kan det kaoset bety for troverdigheten og omdømmet til norsk idrett? Hva gjør det med viljen til å gi økonomisk støtte til store arrangementer i fremtiden?

– Alt som skjer som er i negativ forstand vil påvirke norsk idretts omdømme. Men jeg tror ikke det nødvendigvis skal være sånn at det betyr at vi ikke skal gjøre det igjen.

– Det er jo ikke sånn at alle internasjonale idrettsarrangementer vi har hatt har gått dårlig. De aller fleste har gått bra. Så er det noen eksempler hvor det går dårlig, og det er kjempetrist for oss. Men det kan ikke stoppe oss fra å være ambisiøse for hva vi ønsker for fremtiden.

Hun kan ofte legge seg etter endt arbeidsdag og tenke på ting som ikke går så fort som en utålmodig sjel skulle ønske.

Men hun prøver å bruke mest energi på det hun får gjort noe med.

– Jeg er helt sikker på at jeg har blitt både et bedre menneske og en bedre idrettspresident av å få barnet mitt.

– Det gjør jo også at man blir helt sinnssykt mye mer effektiv. Småbarnsmødre er den beste arbeidskraften, det må jeg bare si.

Datteren beskriver hun som «ekstremt ønsket».

– Det er det beste som har skjedd meg.

– Jeg fikk tittelen idrettspresident i 2023, men jeg fikk tittelen mamma i 2024. Det er ingenting som slår det.

Read Entire Article