Ida (24) ble innlagt med fødselsdepresjon: – Alt var tungt

1 month ago 28



Kortversjonen

  • Ida Ekker (24) fra Orkanger slet med fødselsdepresjon og fikk senere ADHD-diagnose.
  • Kvinner med ADHD har betydelig større forekomst av angst og depresjon sammenlignet med menn med ADHD.
  • Det å få barn og familie øker antall faktorer man skal holde styr på utover seg selv, forteller forsker, overlege og psykiater Berit Skretting Solberg.
  • Psykisk helsevern for voksne opplever en økning i antall pasienter som ønsker å bli utredet for ADHD.

– Alt kom hardere frem halvveis i svangerskapet, men det er ting som alltid har vært til stede, sier Ida Ekker (24) fra Orkanger til VG.

I 2021 var hun innlagt på DPS i to uker på grunn av fødselsdepresjon. Der snakket hun med psykologen om vanskene hun opplevde, forteller hun.

– Jeg sa på tull at «jeg har sikkert ADHD». Det var de enige i. Så jeg ble skrevet ut, slik at jeg kunne henvises til utredning.

Året etter, i november 2022, fikk hun ADHD-diagnosen.

– Graviditeten var nok det som gjorde at prosessen startet, hvis jeg ikke hadde fått ungen min så hadde jeg kanskje ikke hatt diagnosen i dag.

Ida Ekker og datteren, som bare var noen uker gammel. Foto: Privat

Da Ida var halvveis i svangerskapet slet hun med angst og depresjon, og måtte til slutt sykmeldes.

– Jeg slet med å forlate huset. Alt var tungt. Jeg har alltid slitt med sosial angst, men jeg hadde ikke forventet den smellen.

Innvendig uro

Hun var et aktivt barn, og da hun var rundt fem år ble det tatt opp om hun kunne ha ADHD, forteller hun.

– Men det var ikke noe mer snakk om jeg kunne ha ADHD før jeg ble innlagt med fødselsdepresjon. Hadde jeg fått diagnosen i barneskolealder tror jeg det kunne hjulpet meg mye.

Ida Ekker i barneskolealder. Foto: Privat

Ida tror ADHD utspiller seg annerledes hos kvinner sammenlignet med menn.

– Når man tenker på ADHD så ser man gjerne for seg gutter som aldri sitter i ro og er rampete og bråkete, men jeg tror at kvinner har den uroen innvending. Da vises det ikke like godt. Det virker som at man må få en skikkelig psykisk smell for å få diagnosen.

Det har vært en økning blant voksne kvinner som får ADHD-diagnosen, forteller forsker, overlege og psykiater Berit Skretting Solberg.

– Flere av kvinnene som søker hjelp gjør det fordi de har angst eller depresjon, så prøver de å finne ut hva som kan være underliggende årsaker. For noen kan det være ADHD, sier hun til VG.

Bilde av Berit Skretting SolbergBerit Skretting Solberg

Forsker, overlege og psykiater

Kvinner med ADHD har betydelig større forekomst av blant annet angst og depresjon sammenlignet med menn med ADHD.

– Å ha en ADHD-diagnose øker risikoen for de fleste psykiske lidelser, men det betyr ikke at alle får det.

Kvinner med ADHD har økt risiko for fødselsdepresjon sammenlignet med kvinner uten diagnosen.

– Terskelen for når man opplever at ting kan bli for mye øker ved økt ansvar og arbeidsoppgaver. Det å få barn og familie øker antall faktorer man skal holde styr på utover seg selv og ADHD diagnosen kjennetegnes nettopp med å ha stort strev med å organisere seg og sitt, forteller Solberg.

Fikk medisiner

Ida forteller at hun opplever store humørsvingninger, hyperfokus og ADHD-paralyse, og at hun får stadig nye hobbyer og alltid vil ha ting på sin måte.

– Hvis ting ikke blir slik jeg har sett for meg, så kan det ødelegge dagen min.

Foto: Privat

Etter at Ida ble skrevet ut fra innleggelse ved DPS, måtte hun vente i et halvt år på utredning.

– Vi begynte så vidt å nøste opp i det, så måtte jeg skrives ut og henvises videre. I venteperioden ble jeg sittende som et stort spørsmålstegn. Det er godt å endelig ha fått svar.

Da ADHD-diagnosen var satt, ønsket hun å starte på medisiner. Ida måtte vente i fire måneder på medisinutprøving, og selve utprøvingen tok åtte uker.

– Nå har jeg gått på medisiner siden slutten av mai i fjor, det har hjulpet meg mye. Jeg har også lest mye om ADHD, og lært mye om meg selv.

Opplever økning

Klinikksjef ved St. Olavs hospital, Vegard Vestvik, forteller at de har fokus på å holde ventetidene nede, men forholder seg også til Prioriteringsveilederen når det gjelder ventetid på utredning og medisinutprøving ved ADHD.

– Ifølge prioriteringsveilederen er veiledende frist for start av helsehjelp for utredning av mulig ADHD 26 uker, sier han til VG.

Han forteller at psykisk helsevern for voksne opplever en økning i antall pasienter som ønsker å bli utredet for ADHD.

Bilde av Vegard VestvikVegard Vestvik

Klinikksjef ved St. Olavs hospital

Noen ganger har pasienter andre komorbide tilstander, for eksempel depresjon, som må prioriteres og bør behandles før man går videre med mer spesifikk utredning med tanke på ADHD, forteller Vestvik

– Dette kan derfor i noen tilfeller forlenge forløpet før man kan avklare om pasienten har en slik tilstand eller ikke, men kan ofte være nødvendig for å sikre god helsehjelp.

Ventetiden for å få medisinutprøving for ADHD ble dessverre noe lengre enn det som er vanlig, opplyser klinikksjefen.

– Årsaken ser ut til å være en kombinasjon av menneskelig feil og innføring av et nytt journalsystem, noe vi beklager på det sterkeste.

Read Entire Article