2 weeks ago
7
Bergensfotograf er offer for ID-tyveri av mann med identisk navn. Varer for flere hundre tusen er svindlet.
Ti måneder etter anmeldelsen erkjenner politiet at bedragerisaker som dette nedprioriteres. Svindleren går ennå fri.
Publisert 25.09.2024 20:11 Sist oppdatert 4 minutter siden
– Det preger meg veldig mye å ikke vite når han slår til neste gang, eller hvor lenge skal dette pågå, sier bergensfotografen.
Han blar i en stor mappe, proppfull av inkassovarsler og regninger.
Et annet sted i landet bor en mann som har samme navn.
– I snart et år har denne personen laget problemer for meg, sier bergensfotografen som har anmeldt mannen til politiet.
Den bedragerianmeldte mannen er anmeldt til politiet med påstand om at han har svindlet til seg en mengde varer ved å utgi seg for å være eier av firmaet til bergensfotografen.
Ettersom den svindelanmeldte har samme navn som både aksjeselskapet og daglig leder, har en rekke norsk firma latt seg lure.
Derfor navngir ikke TV 2 bergensfotografen:
TV 2 navngir ikke bergensfotografen da mannen som anklages for ID-tyveri og bedrageri har identisk navn med fotografen.
Denne mannen er per dags dato hverken siktet, tiltalt eller dømt for handlingene han anklages for. Politiet innrømmer at de så langt har nedprioritetert å etterforske saken.
I henhold til pressens etiske regelverk, Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, skal man være varsom med å identifisere personer som omtales i forbindelse med klandreverdige eller straffbare forhold. Det gjelder særlig i en tidlig fase av etterforskningen.
TV 2 har forsøkt å komme i kontakt med den bedragerianmeldte mannen ved flere anledninger. Han svarer verken på telefon eller tekstmeldinger.
Brukt eget pass
– I minst et tilfelle har mannen benyttet sitt eget pass for å dokumentere sin identitet, forklarer bergensfotografen til TV 2.
TV 2 har studert passet til mannen som har samme navn som den tidligere pressefotografen fra Bergen, men de to ligner ikke på hverandre.
TV 2 har fått tilgang til en kopi av passet via fotografen som har fått dokumentet tilsendt fra et firma som den bedrageridømte mannen forsøkte å svindle.
I ti måneder har faktura etter faktura blitt sendt til fotografen i Bergen, mens varene har funnet veien til navnebroren som bor på andre siden av landet. Dette har pågått siden november 2023.
Den antatte bedrageren har via nettet bestilt alt fra rådyre mobiltelefoner til øl, mat og profesjonelt verktøy. I fjor høst leverte Elkjøp ut varer for nærmere 200.000 kroner, Meny, Jula, Europris og flere andre aktører er blitt svindlet for titusenvis av kroner til sammen.
Levert inn to anmeldelser
Bergensfotografen har levert inn to anmeldelser til politiet, den første i desember 2023 i Bergen.
– Jeg har vært i kontakt med Sør-Øst Politidistrikt flere ganger, senest nå i august og får opplyst at saken er under etterforskning. Ny anmeldelse ble levert i august i år.
Men mannen fortsetter svindelforsøkene.
– Siste gang er tre uker siden. De ringte fra et byggevaresenter og spurte om jeg skulle bestille verktøy for nesten 100.000 kroner, sukker bergensfotografen oppgitt.
FAKTA: Identitetstyveri
I 2022 beregnet Skatteetaten at rundt 150.000 nordmenn ble utsatt for ID-tyveri i løpet av en toårsperiode.
Sivilsamfunnets rettsstatsmelding for 2023 fremhever at ID-tyveri også er et betydelig rettssikkerhetsproblem og oppgir at politiet ofte henlegger saker av ressurshensyn, eller fordi gjerningspersonen ikke kan identifiseres.
Identitetstyveri er når noen skaffer seg, besitter, overfører, benytter eller fremstår som rette innehaver av et identifikasjonsbevis eller personopplysningene til en person for å begå økonomisk svindel, bedrageri eller annen kriminalitet.
Rent praktisk kan et identitetstyveri for eksempel være å kjøpe varer, åpne en bankkonto, registrere et telefonabonnement, eller søke om kredittkort eller lån ved å bruke en annens identitet enn sin egen.
Nordmenn frykter ID-tyveri
Identitetstyveri er den form for kriminalitet som bekymrer flest nordmenn. Det viser politiets innbyggerundersøkelse fra 2023 hvor nesten 25.000 nordmenn har deltatt.
I saken til fotografen fra Bergen er fremgangsmetoden noe uvanlig. Her har ID-tyven benyttet sitt eget navn, mens ID-tyver normalt gjør alt de kan for å skjule sin egen identitet.
– Jeg tror politiet har alle de bevisene de trenger fordi vedkommende har lagt igjen ganske mye spor.
– Får lavere prioritering
I dette tilfellet har politiet fått alle opplysninger om antatt gjerningsperson. Dette fordi mannen har fått varer tilsendt til sin adresse, han har brukt sin egen telefon som står oppført på sitt eget navn. Og i minst et svindeltilfelle er mannens pass benyttet.
TV 2 er kjent med at mannen har fått en rekke dommer for blant annet brudd på våpenloven, samt dommer for vold og narko.
TV 2 har bedt om svar fra politiet for hvorfor saken har tatt så lang tid.
Politiet oppgir til TV 2 at man ikke ønsker å si noe om hvilke etterforskningsskritt som er utført eller planlagt per nå.
– Det kan påvirke etterforskningen og resultatet for politiets del om partsforklaringer tas i media før avhør, opplyser politioverbetjent Knut Erik Ågrav, som leder etterforsknings- og etterretningsseksjonen.
Han oppgir at politiet prioriterer de alvorligste straffesakene som «overgrep, vold i nære, grov vold».
Svindel og bedrageri saker får da naturlig nok en lavere prioritering. Det kan gå lang tid før politiet i det hele tatt begynner på den delen av etterforskningen som er synlig i form av pågripelser, ransakinger og avhør, forklarer Ågrav i eposten til TV 2.
Politilederen påpeker at det ikke finnes «lovtomme rom», men prioriteringen av det totale antall straffesaker gjør at oppklaringen på flere områder blir lav.
Politiets manglende etterforskningskapasitet og prioritering kan medføre lang saksbehandling og et dårligere resultat totalt sett, det er uheldig, men samtidig så er jo også riktig å prioritere det alvorligste først.
Oppsummert betyr det at mange kriminelle går fri.
Varsellamper bør blinke
Bergensfotografen mener han har spart flere butikker for store tap. Han har blant annet kontaktet en rekke store aktører i området hvor mannen bor.
Et eksempel er Coop, der var det opprettet bedriftskonto med 100.000 i kreditt.
– Dette fikk jeg stoppet før kontoen ble tatt i bruk. Den telefonen sparte Coop for 100.000 kroner.
Mannen i femtiårene, som tidligere var en anerkjent pressefotograf i Bergen, mener det ikke skal være så enkelt å svindle bedrifter.
– Politiet kan stoppe dette og det er jo helt utrolig at kredittinstitusjonene ikke har bedre rutiner og ser at adressen er feil, telefonnummeret er feil, eposten er feil i forhold til de opplysningene er mitt firma står registrert med i Brønnøysund eller på på min nettside.
Ifølge fotografen som har vært i kontakt med en rekke firma, så har han bestilt mye via nettet.
– Det burde jo blinke en varsellampe hos disse som sitter og gir ut kredittgrense på 100 000 eller 200 000.
Politioverbetjent Knut Erik Ågrav er enig:
– I det forebyggende sporet så bør man se på hvorfor man kan få varer og kreditt, uten oppmøte, uten bruk av bank-id og vurdere om det bør gjøres noen flere grep fra tilbydere av tjenestene som blir misbrukt.
FAKTA: Politiets innbyggerundersøkelse
Det som bekymrer flest er å bli utsatt for identitetstyveri, tyveri på offentlig sted og skremmende eller plagsom atferd.
I 2023 er 27 prosent av befolkningen bekymret for at disse hendelsene skal ramme dem.
Politiets innbyggerundersøkelse er en årlig kartlegging av innbyggernes oppfatninger av politiet i Norge.
Undersøkelsen omhandler innbyggernes tillit og inntrykk av politiet, opplevelsen av trygghet og bekymring for kriminalitet, samt en rekke forhold rundt kontakten mellom politiet og innbyggerne.
Resultatene fra undersøkelsen er viktige for utviklingen og styringen av politiet.
Ødelegger renommé
– Dette går jo veldig inn på meg, det er tøft å hele tiden få disse kravene i postkassen. Jeg vet jo at det ikke er meg som har gjort det, men likevel så må jeg ringe rundt og gjøre ganske mye for å renvaske meg. Jeg har brukt enormt mye tid på denne saken, sier bergenseren.
Selv om fotografen ikke har hatt de økonomiske utleggene, så er det mange andre som har tapt penger.
– Jeg mener at i dette tilfellet kunne man enkelt ha stoppet dette.
Argumentasjonen fra politiet, er det vanskelig å motsi.
– Mener du at politiet burde ha kapasitet utover de prioriterte områdene de nevner?
– Når de vet hvem vedkommende er, så forstår jeg ikke egentlig at det skal være så veldig ressurskrevende, og jeg tror ikke man trenger mye etterforskning for å få løst saken.
Fotografen har brukt tiår på å bygge opp bedriften som heter det samme som ham.
– Må jeg endre firmanavnet mitt? Jeg har jo brukt mye tid og ressurser på å bygge opp et renommé, men løsningen kan bli å endre navn og sette min kone inn som daglig leder. Du kjenner på en håpløs maktesløshet, slik saken ligger i dag.
Fotografen sier at metoden kan fungerer på alle som har et firmanavn som han selv.
– Han bryr seg ikke og bruker sitt eget navn fordi det ikke får konsekvenser. Det er veldig frustrerende og sykt. Og politiet og vet alt om ham, også at han bor kun et par kilometer fra politistasjonen.
Økning i antall anmeldelser
Mens andelen anmeldte saker som ikke oppklares stiger - øker også antallet bedragerianmeldelser.
– Økokrim ser en voldsom økning i antall bedragerier generelt, og veldig mange av bedrageriforholdene inneholder også id-tyveri. Dette har blitt et stort samfunnsproblem, som det er viktig at vi tar på alvor, sier statsadvokat i Økokrim, Anne Glede Allum.
I 2023 var det registrert nesten 26.000 bedragerianmeldelser. Det er en økning på 37 prosent på kun tre år.
Store mørketall
– Vi vet at mange ikke anmelder svindel og at mørketallene er store. Trenden er at id-tyveri øker i takt med økningen av bedragerisaker, forklarer Allum.
Identitetstyverier blir ikke alltid registrert på samme måte som bedrageriforholdene, derfor er det vanskelig for politiet å gå ut med konkrete tall.
Økokrim er nå i gang med å opprette en egen bedragerienhet på Gjøvik for å styrke bekjempelsen mot svindel og digitale bedragerier.
– Ansettelsene og arbeidet er allerede i gang og enheten vil være fullt operativ høsten 2024. Arbeidet i Bedragerienheten vil øke fokuset på digitale bedragerier, både med forebygging og etterforskning, slik at politiet bedre kan håndtere denne type saker.
– Et kappløp
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) viser i epost til ny stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, et nytt nasjonalt senter for bedragerier under Økokrim og mener regjeringen har bevilget betydelig med midler for å bekjempe kriminalitet.
DETTE SVARER JUSTISMINISTER EMILIE ENGER MEHL:
SPØRSMÅL:
Hvilken kommentar har justisministeren til at så mange som
150.000 nordmenn sier de er blitt utsatt for ID-tyveri ila to år (ref.
skatteetaten og NorSIS) og antall bedragerisaker som er anmeldt, har økt jevnt
og trutt de siste årene?
SVAR:
Den digitale
alderen er på mange måter et kappløp mellom kriminelle og myndighetene.
ID-tyveri er et godt eksempel, hvor kriminelle finner stadig nye og kreative
metoder for å lure til seg opplysninger og utnytte folk, enten enkeltvis eller
som ledd i større bedrageri- eller svindelsaker. I tillegg til politiets
innsats, er alt som skjer for å styrke sikkerheten rundt personopplysninger og
ID en del av denne kampen. Nye og sikrere pass, sikrere bank-ID, nasjonale
ID-kort er eksempler på dette.
SPØRSMÅL:
2023 var det registrert nesten 26.000 bedragerianmeldelser. Det er en økning
på 37 prosent på kun tre år. Det er åpenbart store mørketall mener Økokrim. Hva
tenker justisministeren om det?
SVAR:
Vi må
trappe opp kampen, og etablerer nå et nytt nasjonalt senter for bedragerier
under Økokrim. Forrige uke varslet Senterpartiet og Arbeiderpartiet også penger
til å styrke fagmiljøene som jobber med økonomisk kriminalitet i
politidistriktene, blant annet med spesialetterforskere. Samtidig styrkes
Økokrim sentralt, blant annet for å kunne ta i bruk ny teknologi med kunstig
intelligens. Vi foreslår en bevilgning på til sammen på 90 millioner kroner i
2025 til økonomisk kriminalitet spesielt, og foreslår å bevilge totalt 2,4
milliarder kroner til politiets generelle innsats.
I vår la jeg også frem en egen stortingsmelding om økonomisk kriminalitet. Tiltak som å senke beviskravet for å inndra kriminelt utbytte, som vi sendte på høring på fredag, eller å kunne dele mer informasjon mellom politi, kontrollmyndigheter, banker og andre aktører er også viktige. Profitt er nesten alltid motivet, også når det gjelder ID-tyveri og bedrageri. Vi må øke oppdagelsesrisikoen og sørge for at det blir vanskeligere å tjene penger på kriminalitet generelt, noe som omfatter bedragerier eller identitetstyveri spesielt.
SPØRSMÅL:
Mange av
bedragerisakene blir nedprioritert fordi politiet må prioritere andre saker og
mangler ressurser til å løse alle viktige oppgaver, eks.vis ulike type
hverdagskriminalitet.
SVAR:
Politiet har et
bredt samfunnsoppdrag, og dette kommer vi ikke unna. Det er ingen tvil om at
politidistriktene står i en krevende prioritering med mange saker på for
eksempel alvorlig vold. Når vi nå styrker spesialkapasiteten på Økokrim-saker i
politidistriktene er dette viktig fordi feltet kan dekkes bedre og bredere enn
før i hele landet, og Økokrim sentralt kan samarbeide med kompetansen som
sitter ute i politidistriktene.
English (US)