I Zug bader de i penger fra norsk vindkraft

Hvem har tjent penger på vindkraftverkenes bruk av norsk natur? Og hva får vi tilbake?

Disse spørsmålene tar NRK til den sveitsiske småbyen Zug.

Det er rått i lufta og tåkete. Fire personer går ned til bryggen ved kasinoet og begynner å kle av seg.

Fem grader i vannet betyr fem minutter.

Det er lengden på dukkerten som skal gi den beste helsemessige effekten. Så skal gjengen tilbake på jobb. Som mange andre i Zug, jobber de i bank.

– Her er et bra sted å drive forretninger, mye på grunn av de skattemessige fordelene, sier Pascal Monhart, en av de badende bankansatte.

Småbyen med kasinoet og sjøbadet er kjent for lave skatter og strenge regler for hemmelighold for eierne. Altså et skatteparadis.

Resultatet er at selskaper fra hele verden flytter penger hit.

Mindre skatt enn de norske

Zug er et av mange skatteparadis penger fra norsk vindkraft sendes til.

NRK kunne nylig vise at 70 prosent av norsk vindkraft i 2024 var eid av utenlandske selskaper. Tallet er per 1. januar. Andelen utenlandsk eierskap har gått ned etter dette, på grunn av oppkjøp fra norske selskaper.

Flere av disse eierne er knyttet til skatteparadis som Sveits, Luxemburg, Nederland og Cayman Island.

Investeringene deres i norsk vindkraft har vært svært lønnsomme. Mens staten ga milliarder i krisestøtte for de høye strømprisene, tjente vindkraftprodusentene gode penger og tok store utbytter.

Når selskaper har overskudd, skal de bidra til det norske fellesskapet gjennom skatteseddelen.

Men vindkraftselskaper med utenlandske eiere betaler gjennomgående mindre i selskapsskatt enn norskeide, viser NRKs analyser.

Hvorfor skjer dette?

En grunn er at noen kraftverk er så nye at de ikke har rukket å få skattbare overskudd. Årsaken er at underskudd fra byggefasen kan trekkes fra på skatten når kraftanleggene begynner å tjene penger.

Men et annet og kontroversielt grep gjør at utenlandskeide vindparker betaler mindre i skatt enn norske: gjeld.

Skattetrikset

Når internasjonale selskaper investerer i Norge har de to valg:

1. Vanlige investeringer: Selskapene kan putte penger rett inn i et norsk selskap. Disse pengene brukes til å bygge vindkraftverket.
2. Internlån: I stedet for å putte penger inn i selskapet, bygges vindparken med internlån fra eieren i utlandet.

Bruk av internlån for å redusere skatt er et kjent grep økonomer kaller gjeldsflytting, forteller økonomiprofessor Dirk Schindler. Han jobber ved Erasmus Universitet i Rotterdam og har tidligere jobbet ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

– Interngjelden gjør at det skattbare overskuddet i Norge blir lavere. Overskuddet kommer i stedet i det landet lånet kommer fra. Når dette lånet kommer fra et land med lav eller ingen selskapsskatt, sparer selskapet skatt, sier Schindler.

Vindkraftselskaper med utenlandske eiere har gjennomgående mer gjeld og høyere lånekostnader enn norske, viser NRKs analyser.

Dette er akkurat det du venter å se ved gjeldsflytting, forteller Schindler.

– Er dette lovlig?

– Det er fullt lovlig, svarer Schindler.

En rapport fra interesseorganisasjonen Tax Justice Norge viser at mange av lånene til vindkraftselskaper i Norge kommer fra skatteparadis.

Pepper og penger

Dette tar oss tilbake til de badende bankansatte.

– Zug er en koselig, liten by. Det er veldig mange som jobber med business her, sier Monhart.

Zug ligger i en sveitsisk kanton med ekstra gunstige skatteregler. Et skatteparadis i skatteparadiset, om du vil. I gatene er det tett med Porscher, bruktbutikker med Louis Vuitton og meglere som reklamerer med luksuseiendommer.

I denne byen er hovedkontoret til det sveitsiske fondet Susi Partners. I 2019 ferdigstilte de utbyggingen av et av Norges største vindkraftverk, Tonstad Vindpark i Agder.

Langt unna de tåkete gatene i Zug, merker hytteeiere i Norge hvordan det sveitsereide selskapet spiste opp naturen rundt dem.

– Naturen og lokalsamfunnet betaler jo prisen, mens det er private aktører som får pengene, sa hytteeier Annbjørg Rusdal nylig til NRK.

Mens Tonstad fikk masse pepper lokalt, tjente de lassevis med penger. Fra 2019 til 2024 hadde vindkraftverket 364 millioner kroner i overskudd.

Selskapsskatten på Tonstads overskudd var 0 kroner.

En grunn til at de ikke hadde skattbare overskudd, var høye lånekostnader. En betydelig del av disse lånekostnadene var til internlån.

Selskapsskatt er ikke den eneste skatten vindkraftselskaper betaler (se faktaboks).

Det gjør at Susi flyttet overskudd fra Norge til skatteparadis.

Finans og fillers

Rett utenfor sentrum av Zug ligger et glass- og betongbygg omgitt av eldre bygg og en togperrong. I første etasje er en skjønnhetssalong.

Finans og fillers, med andre ord.

Et av selskapene som er registrert her, er Susi Partners. Her er døren låst, og de ønsker ikke å svare på NRKs spørsmål.

– Takk for at du tok kontakt. Vi avstår respektfullt å kommentere denne saken, skriver Dimitri Schubiger, som er kommunikasjons- og markedsføringssjef, i en e-post.

Fra 2019 til 2023 tok Susi 471 millioner kroner i utbytte fra Tonstad. Hva de har betalt i skatt på utbyttene, vil de heller ikke svare på.

Susi er et av mange finansselskaper i Zug, forteller Dominik Gross. Han er sveitsisk og jobber med skatt og finans i interesseorganisasjonen Alliance Süd. Den jobber for global rettferdighet, blant annet i skattepolitikk.

– Vi ser en svært høy konsentrasjon av multinasjonale selskaper med hovedkontor her. Det er sannsynlig at mange av disse er opprettet hovedsakelig av skattemessige årsaker, sier Gross til NRK.

– Hvordan konkluderer du med det?

– Hvis man går rundt i Zug eller nabobyene, finner man bygninger med fire etasjer der det er postkasser for 100 selskaper, svarer Gross, og legger til:

– Hvis det er reell økonomisk aktivitet i disse bygningene, hvor er menneskene som faktisk jobber der?

I Zug det registrert rundt 30.000 selskaper. Det er like mange som innbyggertallet i småbyen.

Skattereglene i land som Sveits er viktig for å unngå at multinasjonale selskaper må betale skatt flere ganger på de samme pengene. Det er en ønsket funksjon.

– I stedet bruker mange multinasjonale selskaper disse landene til å redusere skattene de egentlig skal betale, sier Gross.

Mange sveitsere har et delt syn på landets skattesystem, ifølge Gross.

– Skattesystemet er på en måte tabu. Samtidig er de liberale skattereglene sett på som en suksess som har gitt oss rikdom. De er en viktig grunn til våre gode offentlige tjenester og infrastruktur.

Jakten på eierne

Det er ikke bare lave skatter som gjør skatteparadisene attraktive.

Å finne eierne av sveitsiske fond er nesten umulig, siden eierskap i Sveits er godt skjult, forteller Gross i Alliance Süd.

– Jeg ønsker dere lykke til, sier han til NRK.

Men i vår leting etter eierne av Susi Partners, har vi et navn. Det leder oss til den sveitsiske byen Davos.

I gatene er folk stort sett kledd i dresser eller alpindresser. Denne uken har verdenseliten samlet seg i alpebyen under World Economic Forum.

Her skal Dr. Tobias Reichmuth tale på en investorlunsj. Reichmuth er ikke bare den 295 rikeste personen i Sveits.

Han er også oppført som eier av Susi Partners hos Dun & Bradstreet.

I foajeen på ærverdige Hotel Seehof får vi et glimt av Dr. Reichmuth i en pause. Han er iført blå blazer og går for å klappe den store, brune hunden sin. Vi rekker ikke bort, før han igjen forsvinner inn i et lukket møterom.

Så ble døren lukket.

På e-post får vi ham i tale, så vidt.

– Jeg solgte mine aksjer i Susi Partners i 2022, og jeg har heller aldri vært den 100 prosent reelle eieren, skriver Reichmuth.

Han viser til Susi Partners for spørsmål om skatten fondet betalte til Norge.

Reichmuth er ikke den eneste som har solgt seg ut. Sommeren 2024 solgte Susi Partners Tonstad Vindpark til Hafslund Kraft for en ukjent sum. Med det kunne det sveitsiske fondet se tilbake på en god investering i norsk vindkraft.

Hjem for svar

Det vi nå vet er at norsk vindkraft har vært dominert av utenlandske eiere. Vi vet også at disse betalte mindre systematisk mindre i skatt på overskuddene enn de norske.

De har også tatt flere hundre millioner kroner i utbytter. Men om og hva de betalte i skatt på disse utbyttene, er fortsatt et ubesvart spørsmål. I Sveits fikk vi ikke svar.

Vi er hjemme i Norge igjen, landet hvor politikere snakker mye og høyt om åpenhet og tillit.

Her er det vel mulig å få svar på hva de utenlandske eierne betalte i skatt på de enorme utbyttene fra norsk vindkraft?

Vi sender en innsynsbegjæring til Skatteetaten. Der spør vi hva Susi Partners betalte i skatt på utbyttene de tok ut av Norge.

Etter to dager får NRK svar.

Blankt avslag.