I Vesten smykker vi oss med frihet og rettsstat, men noe er fundamentalt råttent

USA og Israel har begrunnet angrepet på Iran med ønsket om å forhindre utviklingen av atomvåpen, men er det troverdig? spør Jessie Kong. Foto: Majid Asgaripour, Reuters/NTB

Med våpen i hånd har de fleste vestlige forsøk på frigjøring endt dårlig.

Tenk at store deler av Vesten fordømmer et angrep og en regjering så intenst at man ender opp med å forsvare terrorregimet i Iran, som har fengslet og drept kvinner for å vise håret sitt.

Likevel: Iran er ikke som Nord-Korea. Det har et betydelig større sivilsamfunn, en levende og yrende kultur, kunst og hverdagsliv, som ikke alltid stemmer overens med svart-hvitt-bildet som ofte dominerer i nyhetene.

Det har vært mange videoer i sosiale medier som viser iranske kvinner uten hijab, med hijaben løst på, og som de siste årene har utfordret hijabkravet.

Noe er fundamentalt råttent

I Vesten smykker vi oss ofte med menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper, men noe er fundamentalt råttent – noe ingen vil snakke om: dobbeltmoral.

USA og Israel har begrunnet angrepet på Iran med ønsket om å forhindre utviklingen av atomvåpen, men er det troverdig at disse statene handler utelukkende ut fra hensyn til global sikkerhet?

Når man ser hvordan palestinske barn, kvinner og menn rammes av brutale angrep og okkupasjon, er det vanskelig å tro at frihet og rettferdighet for de undertrykte står øverst på agendaen.

Vesten lever med et sprikende moralsk kompass som bryr seg mer om naturressurser og egenvinning enn hvem som lider. I praksis betyr det at demokrati, frihet og rettigheter bare gjelder så lenge de ikke truer våre økonomiske eller geopolitiske interesser.

Når en alliert bomber et barnesykehus, er det et tragisk uhell. Når en fiende arresterer en demonstrant, er det bevis på tyranni.

Fiasko etter fiasko

Iran var i atomsamtaler med USA. Israel har et av verdens mest hemmelige atomvåpenprogrammer, som står utenfor alt internasjonalt avtaleverk. FN-resolusjon 487 oppfordret Israel til å plassere sine kjernefysiske anlegg under tilsyn av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Israelerne har til dags dato ikke gjort dette, og de nekter også å signere ikkespredningsavtalen. Iran har ingen atomvåpen, mens Israel har nærmere 100. Denne konflikten handler om makt. Den har aldri handlet om ikke-spredning av atomvåpen.

«Pax americanaPax americanaBegrepet «Pax americana» viser til perioden etter andre verdenskrig der USA har hatt dominerende global innflytelse og brukt sin makt til å forme verdensordenen.» gjorde USA til verdens moralpoliti. Er det på tide at vi lærer av historien? USA gikk inn i Irak, destabiliserte en hel region og forårsaket fremveksten av Den islamske staten (IS).

Afghanistan er en annen fiasko hvor amerikanerne trakk seg ut, og Taliban tok over makten. Libya blir av mange sett på som USAs tidligere president Barack Obamas største feilgrep, og eksemplene på vestlige nederlag slutter ikke der.

Ender dårlig

Regimeendring kan ikke bombes frem eller presses gjennom som vestlige sanksjoner forkledd som vårt «moralske ansvar» for å befri det iranske folket. Historien har vist at de fleste vestlige forsøk, med våpen i hånd, på å frigjøre et undertrykket folk har endt dårlig.

Hvor mange flere land må destabiliseres før man forstår at en varig endring må komme på folkets egne premisser?