I dag kan de komme tilbake til skisporten: – Jeg forbereder meg til OL

– Jeg bryr meg ikke om håp, jeg bryr meg om forberedelser. Og jeg forbereder meg til OL i 2026. Selvsagt finnes det en plan B og C, men jeg stiller ikke i konkurranser for å delta. Jeg konkurrerer for å vinne.

Det sier den russiske langrennsstjernen Veronika Stepanova til NRK.

Skiskyting har sagt nei. Tirsdag kan det internasjonale skiforbundet (FIS) si ja til russiske utøvere i langrenn, hopp og alpint under OL kommende vinter.

Fredag kunne NRK fortelle om hvordan FIS i et internt brev har argumentert for at nøytrale russiske og belarusiske utøvere skal komme tilbake.

Kommende helg starter verdenscupen i alpint i Sölden. Der kan russiske utøvere få stå på startstreken.

Strenge krav

For å understreke det: Ingen russiske eller belarusiske utøvere kommer til å representere landet sitt i OL. De kommer til å bli invitert som såkalte nøytrale utøvere. Det vil heller ikke være noen lag fra de to nasjonene.

I tillegg må de tilfredsstille flere andre krav, de samme kravene som gjaldt under OL i Paris i 2024:

• Utøverne kan ikke aktivt ha støttet krigen i Ukraina.
• De kan ikke være under kontrakt med militæret eller sikkerhetsmyndigheter.
• De må ha gjennomgått tilstrekkelig dopingtesting før de får lov til å delta.

Men hva betyr egentlig disse reglene?

I Paris var det til slutt kun 15 utøvere med russisk pass som deltok som nøytrale. Da NRK gjorde bakgrunnssjekker på de 15 utøverne, fant vi ingenting som tydet på at kravene ikke var fulgt. De fleste av disse 15 hadde bodd mange år i utlandet.

Og selv om utøverne offisielt er nøytrale, er det flere som frykter at utøverne vil bli brukt i propaganda dersom de får delta.

– Uansett vil nok regimet prøve å vise at dette er en form for normalisering, at Russland er i ferd med å komme inn i varmen igjen. Idrett og idrettsutøvere er noe Putin og det russiske regimet har benyttet seg av i sin propaganda i lang tid, sier Aage Borchgrevink, seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomiteen.

Bolsjunov tilbake?

Selv om reglene er de samme til OL i 2026 som i OL i 2024, kan tolkningen være en annen. Som til Paris, er det en gruppe på tre personer, kalt AINERP, som har ansvaret for utvelgelsen av utøverne.

To av de tre medlemmene i denne gruppa er de samme, mens siste person er byttet ut fra lekene i 2024.

– IOCs styre vedtok i september å følge de samme retningslinjene som for Paris 2024 for mulig deltakelse i Milano Cortina 2026 for utøvere med russisk og belarusisk pass, dersom det internasjonale særforbundet åpner for deltakelse og kvalifisering i sin idrett. Vurderinger og endelig beslutning om deltakelse foretas av AINERP, slik som i Paris i 2024, sier IOC-medlem Kristin Kloster til NRK.

La oss ta et eksempel:

Aleksandr Bolsjunov har kanskje vært den største russiske langrennsstjernen de siste årene. Etter OL i 2022, ble Bolsjunov hyllet på en årsmarkering for annekteringen av Krim-halvøya i 2014.

Han var eneste OL-utøver som ikke bar «Z»-symbolet på jakken sin. Bokstaven var allerede da kjent som en støttemarkering til krigen, men Bolsjunov valgte altså ikke å ha den på jakka.

Samtidig ble han utnevnt til kaptein i det russiske forsvaret.

I et stort intervju med NRK i 2023, benektet han at han hadde vist støtte til krigen.

Så da er spørsmålet: Er han innafor eller utafor?

I tillegg er det en teoretisk mulighet for at FIS går lenger enn anbefalingene fra FIS til verdenscuprenn. OL-reglene vil fortsatt gjelde til OL, men til verdenscupen står FIS fritt til å bestemme selv hva de vil gjøre.

Veronika Stepanova har på sin side blitt avbildet sammen med president Putin flere ganger og blitt beskyldt for å spre russisk propaganda.

Hun tipper utfallet fra dagens FIS-møte blir et nei.

– Men jeg liker ikke å gjette. Jeg forholder meg til fakta, sier Stepanova til NRK, før hun legger til:

– Det kommer til å bli akseptert at vi deltar som nøytrale, det er jeg helt sikker på. Noen vil sikkert tenke at det er feil og urettferdig, men det kommer ikke til å bli noen boikott fra vår side, sier Stepanova.

Svenske vurderer OL-boikott

FIS-president Johan Eliasch har lenge vært klar på at han ønsker russerne tilbake som nøytrale utøvere.

I Eliaschs hjemland Sverige har stjernen Linn Svahn åpnet for OL-boikott hvis hun får russiske konkurrenter i løypa i Val di Fiemme.

– Det er jo lett å sitte her i Östersund, på en stol på et pressetreff, og si at «jeg kommer ikke til å delta», men om det skjer, håper jeg at jeg gjør det, sa hun til TV 2 tidligere i høst.

Norges landslagstrener i langrenn, Eirik Myhr Nossum, tror på boikott som virkemiddel om russere får slippe til i skiidretten igjen, men ingenting er bestemt innad i laget like før FIS-styret tar en avgjørelse.

– Jeg syns det er veldig problematisk å tenke at vi skal konkurrere sammen med dem. Jeg ser ikke helt hva som har endret seg nå kontra for noen år siden. Det bombes fortsatt sykehus og det drepes sivile over en lav sko. Min klare mening er at de fortsatt bør være utestengt, sa Nossum til NTB mandag, før han la til:

– All den tid idrett er et viktig propagandaapparat for Russland, så tenker jeg jo at boikott fungerer.