Er du en av dem som gjerne tar en dukkert når temperaturen stiger i hovedstaden, har du nok lagt merke til menneskene i gult som vokter byens største badeplasser.
Dag etter dag, i alt fra stekende sol til pøsende regnvær, har livredderne sørget for at alle som kaster seg i vannet, er trygge.
Men i år blir det mye vanskeligere å få øye på dem.
Den skrantende kommuneøkonomien har nemlig fått konsekvenser for livreddertjenesten i Oslo.
Nå kuttes den ved fire av de fem mest populære badestedene i hovedstaden. Slik sparer de inn 4,4 millioner kroner, ifølge NRK.
Tamina Sheriffdeen Rauf, badepolitisk talsperson for Oslo Arbeiderparti, er blant dem som reagerer på dette.
– Hva skjer hvis vi mister et liv i Oslo? Jeg er ikke villig til å ta den risikoen for fire millioner, slår hun fast.
– Jeg kunne virkelig ikke svømme
Tamina er selv blant dem som måtte lære å svømme i voksen alder.
– Foreldrene mine er fra Sri Lanka, som er en fantastisk øy i Det indiske hav, men der de aller fleste egentlig ikke kan svømme, forteller hun.
Dermed fikk Rauf lite svømmetrening før svømmeundervisningen i fjerde klasse. Og heller ikke svømmetimene hun fikk der, hjalp noe særlig.
– Jeg kunne virkelig ikke svømme. Jeg kunne flyte litt på ryggen, men jeg kunne ikke flyte på magen, forteller hun.
I 20-årene meldte Rauf seg på et svømmekurs for voksne, og hun lærte seg å svømme. Men hun har kjent på kroppen hvor mye det har betydd for tryggheten å ha badevakter i nærheten.
– Hvis jeg først skal uti vannet et sted i Oslo, skal det være livreddere der. Sånn var det i hvert fall før jeg lærte meg å svømme.
Her forsvinner livredderne
- Ingierstrand
- Hvervenbukta
- Operastranda
- Huk
Bymiljøetaten vil fortsatt ha livreddere på Sørenga.
– Skal være tilgjengelig for hele byen
Rauf er på ingen måte alene.
Til tross for den lange kystlinjen er nordmenn de dårligste i Norden til å svømme.
Og i Oslo er forskjellene enorme.
I fjor var det for eksempel kun 30 prosent av fjerdeklassingene i bydel Stovner som var svømmedyktige, mens det gjaldt 89 prosent av elevene i bydel Ullern.
I bydel Søndre Nordstrand, der Hverkenbukta ligger, er 48 prosent svømmedyktige.
– Oslo kommune investerer masse penger i havnepromenaden og Fjordbyen. Et premiss er at den skal være tilgjengelig for hele byen. Hvis folk ikke kan svømme, eller ikke tør å benytte seg av fjorden vår, må vi tenke annerledes om hvordan vi prioriterer, sier Rauf.
Hun er ikke den eneste som er kritisk til at tilbudet forsvinner.
– Ti redninger
– Det er ikke alle som klarer å identifisere når personer er i en drukningssituasjon. Vi har mange flotte mennesker der ute, men det kreves likevel profesjonelle øyne for å kunne se disse faremomentene.
Det sier Ann P. Alfonso, president i Norges Livredningsselskap. Det er de som har hatt i oppdrag å drive livsredningstjenesten i Oslo.
Alfonso forteller at livreddernes hovedoppgave er å forebygge drukning. I tillegg har de fungert som et supplement til brann- og redningstjenesten.
– Vi er veldig stolte av å si at det ikke har vært noen fatale drukninger i den tiden vi har hatt strandlivredder på strendene i Oslo, sier Alfonso.
Men det betyr ikke at det ikke har vært arbeid å gjøre.
– I fjor hadde vi ti redninger fordelt på de strendene vi har bemannet.
Når livredderne kuttes, er risikoen for drukninger derfor større, påpeker hun.
– At man må ta brutale prioriteringer når man er i en sånn økonomisk situasjon, det har jeg full forståelse for. Men i denne saken tenker jeg at vi kanskje burde tenke oss om.
Kan ikke slå fast av det reddes liv
Byrådet sier på sin side at nettopp tiltak som svømmeopplæring og selvberging må prioriteres om man ønsker å forebygge drukningsulykker.
– At badevakter har bistått ved hendelser, er ikke det samme som at man kan slå fast at utfallet ellers ville blitt fatalt, sier Tarjei Johre, byrådssekretær for miljø og samferdsel i Oslo kommune.
Han mener man ikke bør videreføre tjenester selv om det «bare» er snakk om noen millioner kroner.
– Den mentaliteten ville ført til ganske uvøren offentlig pengebruk. Vår oppgave er å bruke ressursene der de gir størst mulig effekt for forebygging og trygghet i vann.
Johre viser til at man har ansvar for både seg selv og andre når man ferdes langs og i vann.
– Tryggheten ved vann kan ikke basere seg på at det står badevakter på noen få utvalgte strender i deler av sommersesongen.








English (US)