I år er kvinnedagen viktigere enn noen gang

Spesielt for datteren min på 17. Hver eneste dag, siden hun begynte å engasjere seg i ungdomspolitikken, har hun kjempet for en bedre verden. Men hva slags verden er det egentlig vi voksne lar vokse frem? En verden der maktmisbruk får fritt spillerom, der brutal vold sprer seg, og der kvinners frihet ikke bare trues, men knuses.

Menn med makt setter verden i brann. De starter kriger, bryter folkeretten og slipper unna med det. Overalt ser vi den samme brutale sannheten: De som har makten, tråkker på internasjonal lov. Uten konsekvenser.

I Gaza er nesten 18.000 barn drept, og Trump vil bygge riviera. Netanyahu etterforskes for krigsforbrytelser og har en internasjonal arrestordre mot seg, men han går fortsatt fri.

I Ukraina har Putin gjennomført noen av sine blodigste offensiver på lenge. Samtidig som visepresident Vance flørter åpenlyst med Europas ytre høyre. De hyller autoritære menn, demoniserer feminisme og undergraver demokratiet.

Og hvem rammes hardest? Kvinner og barn.

I krig brukes voldtekt som våpen. I Iran drepes kvinner for å vise håret. I Afghanistan nektes de utdanning. I USA fratas de retten til å bestemme over egen kropp. Dette er ikke tilfeldige angrep. Dette er en global, reaksjonær bølge som truer og knuser kvinners frihet.

Men dette gjelder ikke bare kvinner i fjerne deler av verden. Også her i Kristiansand og i Agder opplever kvinner urett. Voldtektssaker henlegges, og mange kvinner føler seg utrygge både i det offentlige rom og i egne hjem. Vold i nære relasjoner rammer fremdeles altfor mange, likelønn er fortsatt ikke en realitet, og kvinnehat får spre seg på nettet.

Lørdag er det 8. mars. En merkedag mange kanskje ikke tenker så mye over. Men i år er kvinnedagen viktigere enn noen gang. Angrepene på kvinners frihet har aldri vært mer brutale, og vi må vise at vi ikke gir etter for reaksjonære krefter. Vi må markere hvor vi står. Tydelig og samlet.

Vi er nødt til å fylle gatene og feeden på sosiale medier. Vi er nødt til å heve stemmen. For datteren min. For ungdommene våre. For kvinnene i Gaza, Iran, Ukraina, Afghanistan, USA og overalt ellers der menns maktmisbruk ødelegger liv.

For dette handler ikke bare om kvinner. Det handler om hvilken verden vi lar vokse frem. Om rettferdighet. Om vår felles fremtid. Og det haster.

Så spør deg selv: Hvor skal du være 8. mars? Svaret burde være enkelt!