Hvorfor var Norges forsvarsminister i Canada for å selge tyske ubåter?

8 hours ago 3

Norge og Tyskland har inngått et unikt og tett samarbeid om ubåter. Nå håper de å få Canada med på laget.

En tysk ubåt av typen 212A, som er utgangspunkt for de moderne ubåtene Norge og Tyskland skal drifte i fellesskap, type 212 CD.

Publisert: 21.10.2025 22:06

Kortversjonen

Forsvarsministrene fra Norge og Tyskland har besøkt Canada for å promotere tyske ubåter.
Norge og Tyskland har inngått et tett ubåtsamarbeid. Norge skal ha seks stykker.
Totalprisen for hele anskaffelsen er ikke kjent.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

Norge skal kjøpe seks ubåter som bygges i Tyskland. Fire er bestilt, men Stortinget har bestemt at det skal kjøpes ytterligere to. Tyskland selv skal også ha seks.

Mandag møtte forsvarsministrene fra Norge og Tyskland deres canadiske kollega i Ottawa. Temaet for samtalene med David McGuinty var ubåter. Også den canadiske industriminister Mélanie Joly deltok.

Tore O. Sandvik og Boris Pistorius er på reklametur.

Håpet er nemlig at canadierne skal velge tysk når de snart skal kjøpe inntil 12 nye ubåter. For Canada står valget nå mellom to typer:

Type 212 CD fra tyske ThyssenKrupp Marine Systems (TKMS)
KSS-III fra sørkoreanske Hanwha Ocean.

Har felles interesser

– Vi er i Canada for å selge tyske ubåter, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik til Aftenposten. Og legger til: – Men vi skal egentlig selge et samarbeid.

Han er overbevist om at ubåtflåten styrkes hvis Canada blir med.

– De kan Arktis, de kjenner nordområdene. Nord-Atlanteren og Arktis er viktig for alle tre land. Og hvis de går inn i partnerskapet, deler vi kostnader og utviklingsløp. Samtidig er Canada en verdifull partner når det gjelder kompetanse og forskning.

Forsvarsministertreff i Ottawa, Canada. F.v. Tysklands Boris Pistorius, Canadas David McGuinty og Norges Tore O. Sandvik.

Canada og europeiske Nato-land har knyttet tettere bånd etter at president Donald Trump inntok Det hvite hus. Canada inngikk i juni en vidtrekkende forsvarsavtale med EU. Det skjer i kjølvannet av økt usikkerhet rundt amerikanske Nato-garantier og økende internasjonalt ustabilitet.

Europa og Canada er enige om å ta større ansvar i Nato.

– Det betyr ikke bare at vi skal bruke mer penger. Vi må bruke dem bedre. Og for å bygge forsvarsevne, må vi også samarbeide tettere og integrere bedre, sier Sandvik.

Deler på regning og risiko

Opprinnelig bestilte Norge fire ubåter og Tyskland to. Da tyskerne ba om ytterligere fire, og Norge to ekstra, måtte det etableres en ny produksjonslinje.

– Det driver opp kostnadene, men gir raskere levering. Flere deltagere betyr at man deler regningen og risikoen, sier Sandvik.

Han ser for seg at de en dag kan få se mannskap fra Berlin, Ottawa og Oslo seile sammen.

– Det handler om å bygge kampkraft og kompetanse sammen for å ta større ansvar for europeisk sikkerhet.

De nye 212 CD-ubåtene er en videreutvikling av type 212A, som både Tyskland og Italia bruker. Den nye klassen kan komme til å utgjøre verdens største klasse av konvensjonelle ubåter hvis Canada blir med. En slags standard-ubåt i Nato. Den tyske ubåten er også med i konkurransen når Polen for tiden vurderer nye ubåter.

Økningen fra fire til seks vil bortimot doble den operative tilgjengeligheten gjennom ubåtenes levetid (se fakta).

Nærmer seg 10 milliarder til Haakonsvern

Både de tyske og norske ubåtene skal vedlikeholdes fra Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern utenfor Bergen.

Flere ubåter betyr mer vedlikehold. Det betyr at utbyggingen på Haakonsvern blir langt dyrere enn først antatt. Opprinnelig pris var ca. 4,5 milliarder kroner for vedlikehold av seks ubåter. Men nå er det bestemt at ni ubåter skal vedlikeholdes i det nye anlegget. Mer er det rett og slett ikke rom for der Haakonsvern ligger.

Mer kaiplass, rom for verksteder og lager og flere kontorer koster. I forslaget til statsbudsjett for 2026 anslår regjeringen samlede utgifter til drøyt 9,6 milliarder.

I tillegg vil det koste store summer å forlenge levetiden til dagens ubåter inntil nye ubåter kommer. Ifølge 2026-budsjettet er prisen minst 11 milliarder kroner.

2. desember 2024 ble grunnstenen for det tysk-norske ubåtsenteret lagt ned på Sjøforsvarets hovedbase, Haakonsvern. Her Tysklands forsvarsminister, Boris Pistorius, og daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Unikt ubåtsamarbeid til en høy pris

Tyskland ble valgt som strategisk samarbeidspartner da Norge skulle erstatte dagens seks ubåter av Ula-klassen som ble innfaset fra 1989.

Sjøforsvaret disponerer i dag seks ubåter av Ula-klassen. Det vil koste minst 11 milliarder å forlenge levetiden inntil nye ubåter er på plass.

Kontrakten på nye ubåter ble inngått i 2017 og ble regnet som Sjøforsvarets største investering noensinne. Kostnadene var beregnet til i underkant av 50 milliarder kroner.

Endelig kostnader for den utvidede ubåtpakken skal legges frem for Stortinget om kort tid, ifølge Forsvarsdepartementet.

Anslag Aftenposten har gjort, tyder på at samlede kostnader kan bli mellom 80 og 90 milliarder kroner. Det er blant annet fordi:

Euroen koster mer enn før.
Forsvarsmateriell generelt er blitt dyrere.
Ny produksjonslinje er etablert.
Haakonsvern-basen utvides kraftig.

Det kommer i tillegg til milliardene som går med til å forlenge levetiden for dagens ubåter. To av de nye norske ubåtene er under bygging. Den første skal leveres i 2029.

Det tette samarbeidet dreier seg om alt fra anskaffelse av identiske ubåter, vedlikehold, utdanning trening reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger.

Read Entire Article