Hvorfor lukter det pølse på sykehuset?

GJESTEKOMMENTAR: Hva kan sansene våre fortelle oss om sommerminner, og hvorfor lukter det pølse på sykehuset?

Pølselukt er kanskje ikke det som forbindes med et sykehusbesøk, skriver gjestekommentator og luktforsker Natalia Kucirkova fra UiS. Foto: Jan Inge Haga

Lukten av nyklipt gress, fuktig og jordaktig, mens du hopper barbent gjennom hagesprinkleren. Eller den søte, tropiske duften av kokoslotion mens du ligger på solvarm sand. Eller den umiskjennelige aromaen av softis fra kiosken. Sommeren er her igjen, og med den kommer luktene som bærer minnene våre. Hver lukt rommer et minne og kan berøre oss dypt. Derfor er det overraskende hvor lite vi tenker på luktene i de stedene vi oppholder oss.

I forskningen min har jeg gjennomført luktkartlegging i lokale barnehager for å få en bedre forståelse av hvilke lukter små barn jevnlig blir utsatt for. Jeg oppdaget et bredt spekter av lukter: fra kjente matlukter som gjentar seg dag etter dag, til mer uventede lukter, som en ansatt som bruker neglelakk i pausene, noe som skapte en veldig sterk kjemisk lukt.

En duft av pølse

Jeg mener at luktundersøkelser burde gjennomføres ikke bare i steder vi velger å være (som spa med sine beroligende vaniljedufter) men også i rom vi ofte besøker av nødvendighet.

Denne tanken slo meg da jeg nylig var innom Stavanger universitetssjukehus og ble møtt i inngangen av lukten av pølser – den umiskjennelige bensinstasjon-lukten av ulike pølser som snurrer rundt egen akse eller ligger og godgjør seg i eget stekefett. For meg var dette en merkelig lukt å bli møtt av på et sykehus.

Det som er interessant er at sykehuset er veldig opptatt av lukt andre steder: Det er en streng parfymefri policy på fødeavdelingen, intensivavdelinger og i operasjons- og kirurgiske områder. På toaletter finner man rene, desinfiserende lukter, og i noen venteområder kan man finne planter som avgir beroligende duften av sitrus eller eukalyptus. Likevel, ved inngangen alle må gjennom, henger denne sterke, kjøttaktige aromaen igjen.

Luktkunst

Å øke bevisstheten rundt luktesansens betydning for våre opplevelser og velvære har ofte vært et tema kunstnere har jobbet med. Her i Stavanger er det ekstra spesielt, siden byen er hjemstedet til en av verdens mest kjente luktkunstnere, Sissel Tolaas.

Hun bruker lukt i utstillinger over hele verden som et verktøy for å formidle politiske budskap og sette søkelys på viktige sosiale og miljømessige utfordringer. Arbeidet hennes viser tydelig at lukt kan være en sterk måte å kommunisere på.

På Jæren sier man at den umiskjennelige lukten av møkkaspredning «lukter penger» da man assosierer lukten med økt vekst og gode avlinger. Og strategisk bruk av lukt er veldig vanlig i kommersielle områder: luksushoteller satser på egne signaturdufter, og kjøpesentre sprer ofte bestemte aromaer gjennom ventilasjonen. Mange produkter blir tilsatt dufter som er laget for å påvirke kjøpsvalgene våre. Jo mer utviklet luktesansen vår er, desto bedre blir vi til å oppdage disse subtile triksene.

Lukt og helse

Men det handler ikke bare om vårt sosiale liv. Forskere har funnet ut at når friske menneskers immunsystem aktiveres (som når de kjemper mot en infeksjon), endrer kroppslukten seg raskt og blir ubehagelig. Dette kan hjelpe andre til naturlig å unngå å bli smittet.

Forskning viser også tydelig at tap av luktesans er et tidlig og viktig tegn på demens, særlig Alzheimers sykdom. COVID-19 minnet oss på hvor viktig luktesansen er for vår daglige liv og personlige relasjoner. Det finnes også en sammenheng mellom tap av lukt og depresjon.

Så la oss ta være på de gode luktene, og fikse den sykehuslukten! Eller er det kun meg som reagerer på pølselukt der?