4 hours ago
1
Her er fem grunner til at kroppsøving fortsatt står sterkt blant alle de teoretiske fagene.
Noen tenker nok at grunnen til at vi har kroppsøving i skolen er fordi elevene må være noe fysisk aktive i løpet av uka. Andre mener at kroppsøving skal være en morsom pause i en ellers teoritung skolehverdag. Atter andre argumenterer for at kroppsøving eller fysisk aktivitet kan bidra til at elevene presterer bedre i andre skolefag.
Vi mener imidlertid at det er helt andre grunner som gir kroppsøvingsfaget legitimitet som skolefag, og vi vil her nevne fem av dem.
1. Å gjøre elevene kroppslig øvede
«Grensene for mitt språk er grensene for min verden» sa den kjente filosofen Ludwig Wittgenstein. Språket har med andre ord betydning for hvordan vi erfarer verden og omgivelsene våre. Jo rikere og mer utviklet språk, jo rikere og mer nyansert erfarer vi verden. Sånn vil det også være med det «kroppslige språk».
Å oppøve et kroppslig språk eller et kroppslig repertoar gjør det meningsfullt med et liv i bevegelse. For å utvikle et slikt kroppslig bevegelsesrepertoar må elevene gjøre seg erfaringer i møte med en rekke ulike og varierte bevegelsesutfordringer. Å kjenne på melkesyre når man løper intervaller, å legge merke til pusten, spenning og avspenning i musklene når man utøver yoga, eller å svømme utendørs i kaldt vann, vil være viktigere erfaringer elevene møter i kroppsøvingsundervisningen.
2. Å innvie elevene i bevegelseskulturer
Vi kan delta i rekke ulike bevegelseskulturer som dans, friluftsliv, lek eller idrett, der vi kan erfare rekreasjon, risiko, spenning, samhold, prestasjon og selvrealisering. For mange av oss vil deltakelse i bevegelseskulturer bidra til økt livskvalitet. Men for å kunne delta i bevegelseskulturer kreves et repertoar av kunnskaper og ferdigheter. Selv om mange barn og unge deltar i idrett eller andre bevegelsesformer på fritida, gjelder ikke dette alle. Nettopp derfor bør kroppsøving være en arena som gir alle barn og unge den allsidige bevegelseskompetansen som kreves for å delta i bevegelseskulturer på fritida.
3. Å bidra til at elevene identifiserer sine helseressurser
I stedet for å vektlegge at elevene må være fysisk aktive for å unngå livsstilssykdommer, bør fokuset rettes mot hva som fremmer god helse og velvære hos elevene. I en salutogen helseforståelse vektlegges samspillet mellom individet og omgivelsene. Det betyr at kroppsøvingslæreren kan hjelpe elevene på ulike måter, enten ved å utvikle deres bevegelseskompetanse, eller å hjelpe dem med å identifisere hva som er helsefremmende faktorer i deres liv.
Hva som er helsefremmende for den enkelte vil variere. For noen kan det være helsefremmende å delta i idrett, mens for andre vil det å gå en tur i skogen sammen med en venn være helsefremmende. Kroppsøvingslæreren har derfor en viktig rolle i å hjelpe elevene til å identifisere hvilke ressurser de har og hva som oppleves som helsefremmende faktorer i deres liv.
4. Å legge til rette for at elevene lærer om seg selv og andre
Norsk skole skal være samlende for hele befolkningen, på tvers av ulik kulturell, sosial og økonomisk bakgrunn. Selv om det er vanlig å fokusere på det som forener oss, skal skolen også verdsette mangfold og forskjellighet. Kroppsøving er et «nakent» fag der forskjeller mellom elevene er veldig synlige. Dette kan gjelde forskjeller knyttet til f.eks. kjønn, etnisitet, religion, seksualitet eller funksjonsnivå.
I et mangfoldig fellesskap må skolen ta hensyn til forskjeller mellom elevene, og kroppsøving vil her kunne være en egnet inkluderingsarena. I praksis kan dette handle om at elevene øver på å sette seg inn i medelevers erfaringer og perspektiv. Ved å øve på å gi rom til hverandre (og ta plass selv) kan elevene lære å anerkjenne sin egen og andres styrker og lære hvordan forskjellighet kan være en ressurs. Gjennom å håndtere forskjellighet kan elevene jobbe med sin identitetsutvikling: Hvem er jeg i forhold til andre? Hva kan jeg bidra med i gruppa?
5. Å styrke sosiale relasjoner hos elevene
Kroppsøving er et fag der samhandling og samarbeid står sentralt. Nylig publisert forskning viser at det sosiale fellesskapet i klassen er en viktig del av elevenes kroppslige erfaringer i kroppsøving. Å føle tilhørighet til gruppa gjør elevene tryggere i sin utforsking av nye bevegelser, mens mangel på denne følelsen gir elevene mindre lyst til å prøve nye aktiviteter eller til å øve på vanskelige bevegelser.
Felles erfaringer av overraskelse, glede, mestring, frustrasjon, frykt og skuffelse kan bidra til at elevene knytter sterkere bånd, nettopp fordi de har delt noe viktig sammen. Slike felles kroppslige erfaringer bidrar derfor til å etablere, bekrefte og vedlikeholde sosiale relasjoner. I kroppsøvingsfaget er det rike muligheter for å erfare sterke følelser sammen, noe som kan bidra til å styrke elevenes sosiale relasjoner.
Vi har presentert fem grunner for at elevene har kroppsøving som fag i skolen. Vi utelukker ikke at kroppsøving også kan gi effekter på folkehelsen eller bidra positivt til elevenes konsentrasjon og læring på skolen, men dette må komme som eventuelle tilleggseffekter av at elevene utvikler en allsidig bevegelseskompetanse i et variert utvalg av ulike bevegelseskulturer.
Referanser:
Crum, B. J. (1993). Conventional Thought and Practice in Physical Education: Problems of Teaching and Implications for Change. Quest, 45, 339–356.
Engelsrud, G. (2023). A Phenomenological Exploration of Relaxation as a Movement Skill. Quest, 75(2), 103–118.
Esser-Noethlichs, M., & Midthaugen, P. (2021). Interkulturell læring og inkludering i kroppsøving – noen fagdidaktiske refleksjoner. I: Ø.F. Standal & G. Rugseth (red.), Inkluderende kroppsøving. 2. utgave (s. 106-129). Cappelen Damm Akademisk.
Quennerstedt, M. (2019). Healthying physical education – on the possibility of learning health. Physical Education and Sport Pedagogy, 24(1), 1–15.
Aartun, I., & Standal, Ø. F. (2024). Exploring the embodied experiences of social relationships in physical education. Curriculum Studies in Health and Physical Education, 1–18.
English (US)