Hvordan utdanne gode lærere?

En god lærer trenger innsikt og evne til å motivere elevene, skriver Guri Nordtvedt. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun, NTB

Å ta bort opptakskrav og korte ned utdanningstiden gir ikke studentene en reell mulighet til å bli den gode læreren de fleste av dem drømmer om å være.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Aftenposten 30. juli hadde pedagogikkprofessorene Herner Sæverot og Glenn-Egil Torgersen en kronikk i Aftenposten der de blander sammen hvilke egenskaper en god (matematikk)lærer trenger, opptakskrav og mulige løsninger for å øke rekrutteringen til læreryrket.

De starter med å hevde at en god matematikklærer ikke behøver å være flink i matematikk, at de som strever med matematikk, er mer egnet til å undervise faget, og at de som selv mestrer matematikk, mangler pedagogisk evne. Dette er vrøvl.

For å bli en god matematikklærer trenger en lærer flere former for kunnskap og kompetanse som til sammen gjør vedkommende til en dyktig lærer.

Trenger dybdeforståelse

Læreren trenger dyp kunnskap i matematikk for å se faglige sammenhenger og kjenne faget godt nok til å planlegge en god faglig reise for alle elever. Det finnes mange veier til Rom og også mange muligheter for å bygge opp elevenes matematiske ferdigheter.

Læreren trenger også dybdeforståelse for å kunne gi flere ulike innganger til samme faglige område, forklare på flere måter og også bevise for elevene ulike faglige sammenhenger.

Læreren trenger dyp kunnskap om hva som er utfordrende, evne til å identifisere misoppfatninger elevene har som gjør innlæringen utfordrende (for eksempel at «ganging gjør større»), hva som er gode forklaringer, og hvordan utfordre elever som har høyt læringspotensial.

Matematikk handler ikke kun om å lære metoder og prosedyrer. Det handler også om språk, problemløsing og modellering. En god lærer trenger innsikt og evne til å velge aktiviteter som er differensierende, slik at alle elever kan delta og få «passe store» utfordringer. Altfor ofte jobber alle elevene i et matematikklasserom med de samme oppgavene – også når de har ulike faglige behov.

Må se hver enkelt elev

En god lærer trenger innsikt og evne til å motivere elevene for matematikken. Dette handler blant annet om å kunne knytte matematikk til virkelige problemer, noe som krever dyp innsikt om slik tilknytning ikke kun skal være overflatisk og handle om kjøp og salg, overslag og prosent.

En god matematikklærer trenger elevkunnskap som brukes til å se hver enkelt elev i klassen, hva de motiveres av, hva de trenger av faglig støtte og utfordringer.

Legg merke til at jeg, i motsetning til de to kronikkforfatterne, ikke påstår at det er faglig sterke eller svake elever fra videregående skole som kan bli gode matematikklærere – eller lærere i andre fag for den del. Det jeg sier noe om, er hva lærerstudenten trenger å komme ut av lærerutdanningen med, og hvilken kompetanse de må få mulighet til å tilegne seg.

Kan neppe gjøres raskere

Å ta bort opptakskrav og korte ned utdanningstiden til tre år vil ikke gi lærerstudentene noen reell mulighet til å tilegne seg nødvendig kunnskap til å bli den gode læreren de fleste av dem drømmer om å være.

Ved å fjerne opptakskravet må lærerutdanningen øke innsatsen for å gi studentene faglig innsikt. Det kan vanskelig gjøres på kortere tid. En femårig, integrert master gir studentene våre mulighet til å få et forskerblikk på egen undervisning.

Dette vil forberede dem på å vurdere utfallet av ulike aktiviteter de velger for undervisningen sin, samle evidens knyttet til elevenes læring og motivasjon som kan brukes til å videreutvikle egen (lærerens) matematiske og pedagogiske kompetanse.

Å gi studentene våre mulighet til å utvikle seg til å bli lærere som er i stadig faglig utvikling, er samtidig å gi dem verktøy til å øke sin anseelse og lærerstandens gode omdømme.