Hvor store er dagligvarekjedene? Det er hemmlig. Nå vil tilsyn gi kundene svaret.

Har Norgesgruppen 50 prosent av det norske matbutikk-markedet eller ikke? Det får ikke offentligheten vite. – Problematisk, mener Konkurransetilsynet.

Hvor stor er egentlig Norgegruppens Kiwi-kjede? Det er det vanskelig for offentligheten å finne ut av. Det synes Konkurransetilsynet er ille. Her fra en butikk på Torshov i Oslo sist vinter. Foto: Øyvind Tveter

– Ja, vi mener det er problematisk at det ikke finnes offentlige tall for hvor store dagligvarekjedene er, sier avdelingsdirektør Beate Milford Berrefjord.

Hun jobber i avdelingen for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet og har ansvaret også for dagligvarehandelen.

Før var Kiwi, Extra og Rema stolte når analysebyrået Nielsen IQ (NIQ) la frem markedsandelene. Det skjedde én gang i året.

Rapporten ble kalt «Dagligvarefasiten». Resten av året ble disse tallene brukt til å forklare trender, se hvem som traff kundene best og til å forhandle priser.

Fasiten ble borte over natten

Rapporten ble forvaltet av analysebyrået i samarbeid med fagbladet Dagligvarehandelen.

Men for ett år siden skjedde en endring.

Da tallene for 2022 skulle legges frem, manglet mye av informasjonen.

Nå går det ikke lenger klart frem hvor stor del av det norske markedet Rema, Norgesgruppen og Coop har.

Også informasjon om hvert butikkonsept som Kiwi, Meny, Coop Extra og Prix falt bort.

Dermed mistet publikum, politikere, journalister og andre som ønsker å se bransjen i kortene, et viktig verktøy.

– Viktig og relevant

De siste årene har Konkurransetilsynet fått ekstra penger for å se nærmere på dagligvaresektoren. Uten markedsandeler, famler de litt i blinde.

Derfor vurderer de å bruke paragraf 24paragraf 24Konkurranselovens paragraf 24 sier at "Enhver plikter å gi konkurransemyndighetene de opplysninger som disse myndigheter krever for å kunne utføre sine gjøremål". for å hente inn tallene selv.

– Vi ser for oss å lage egne oversikter over dagligvarebutikkenes markedsandeler. Det er helt klart viktig og relevant informasjon om og for markedet, sier Berrefjord til Aftenposten.

Norgesgruppen eier Kiwi, Meny, Spar og Joker. De har også grossisten Asko og er storeier i Bama.

Da den foreløpig siste Nielsen-rapporten med tall brutt ned på kjedene kom, så hadde de 44 prosent av markedet (se grafikk) slik markedet ble definert da.

Konkurransetilsynet avdekket i 2019 at enkelte leverandører gir 15 prosent lavere priser til Norgesgruppen, landets desidert største dagligvaregruppering. Konkurransetilsynet mener at prisdiskriminering kan skade konkurransen.

En oversikt over kjedenes markedsandeler kan si noe om deres dominerende stilling og makt.

Jo nærmere én av aktørene er halvparten av markedet – eller kanskje til og med går de over 50 prosent? – desto lettere er det for konkurransemyndighetene å ta grep.

Nille inn og Kiwi ser mindre ut?

En av kjedene, Coop, er kritisk til at informasjonen ikke lenger er offentlig.

– Skal politikerne vedta rammevilkår som gir bedre priser og utvalg for kundene, må de ha kunnskap om utviklingen i markedet. Derfor har vi ment lenge at utviklingen i markedsandeler bør være offentlig tilgjengelig informasjon, sier direktør for politikk og myndighetskontakt Ingvill Størksen i Coop.

Hun sier at Coop vil være åpne om sine tall på onsdag. Da legges 2023-tallene for totalmarkedet frem.

Men totalmarkedet er ikke det samme som i 2022.

NIQ eier tallene og lever av å selge analyser til blant annet kjedene.

I årets utgave vil butikker som Europris, Nille, Rusta og Normal være med. Disse selger mange av de samme varene som dagligvarebutikkene, som såpe, sjampo, chips og sjokolade.

Ved å inkludere disse butikkene i dagligvaremarkedet, blir markedet større.

Når markedet blir større ser hver enkelt av de tradisjonelle kjedene - som Prix, Rema og de største, Kiwi - mindre ut.

– Vi vil også eventuelt se på hva som skal inn i et totalmarked, men det er svært viktig å også se på de tre store, pluss Oda og Bunnpris, og utviklingen mellom dem, sier Berrefjord.

Norgesgruppen godt fornøyd

Norgesgruppen er godt fornøyd med at butikker som Nille og Normal inkluderes. De ønsker å ha med også restauranter, kiosker og grensehandelen.

– Rapporten slik den var, sier ingenting om hvor folk bruker matpengene sine. Hvis folk flytter pengene sine fra Kiwi til Normal, kan vi ikke se om vi har lykkes, sier Norgesgruppens kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud.

– Det er skummelt om man tar politiske beslutninger basert på en del av markedet og ikke totalen, legger han til.

NIQ skriver i en e-post til Aftenposten at de over tid har observert at en større andel av handelen enn tidligere gjøres utenfor de tradisjonelle dagligvarekjedene.

– På grunn av nødvendige metodeendringer for å inkludere denne omsetningen, vil andelsberegninger bli mindre korrekt og omtrentlige. I den nye rapporten finner vi det derfor mer riktig å fokusere på den helhetlige strukturen i bransjen, skriver de.

NIQ anslår at den nye definisjonen av totalmarkedet øker verdien med 40 milliarder.