Hvor mørkt kan det bli?

GJESTEKOMMENTAR: Regjeringen lanserer tiltak for å få fart på boligbyggingen. I 2021 ble kravet om sol fjernet. Nå skal det lempes på kravet om dagslys inn i nye boliger. Vil det gjøre boligene billigere eller bare dårligere på sikt?

Hvor mørkt kan det bli og fortsatt brukes til bolig? Regjeringen vil utrede hvordan kravet til dagslys kan forenkles for byggenæringen. Foto: Shutterstock

Det er synd på menneskene, men det var mer synd på de store eiendomsutviklerne.
En gang måtte de bygge nye boligkomplekser slik at menneskene fikk sollys inn i oppholdsrommene. Sollys er elementært. Sollys var et krav. Beleilig nok (for utbyggerne) fjernet Kommunal- og moderniseringsdepartementet vilkåret i 2021. Siden har utbyggingsgiganter som OBOS, Bane Nor Eiendom, Selvaag Bolig og Ineo Eiendom sluppet å ta hensyn til god utnyttelse av sola når de velger hvordan boligkompleksene skal plasseres i terrenget på byggetomtene.

La det bli mørkt
I 2020 omtalte jeg det varslede pennestrøket av paragraf 8.10 i Teknisk byggeforskrift (TEK 17) som lyssky svekking av bokvalitet. Helt konkret gjorde streken over paragrafen det vanskeligere for en saksbehandler i kommunen å si nei til utbyggerens planer med begrunnelse i at den tekniske byggeforskriften ikke var blitt fulgt. Endringen av forskriften har ikke gjort sollys mindre viktig for helsa til folk enn før. Sol er en forutsetning for liv. Nå som sola like fullt er ryddet av veien, er det selve dagslyset som står for tur. Begrunnelsen er å få fart på boligbyggingen.

Lavere lysnivå

Som kjent har regjeringen lovet at det skal bygges 130.000 boliger innen 2030. Den vil gjøre det enklere og billigere for byggenæringen å realisere boligprosjektene.
«Det er for mange statlige krav som er lite hensiktsmessige og som fordyrer kostbare byggeprosjekter», sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding.
«Et lavere kravnivå til dagslysfaktor vil også vurderes, heter det i meldingen. «Vi trenger kanskje ikke samme krav til lysforhold i alle rom, eller alle deler av et rom. Et krav som tydeligere angir nivå, og hvordan det dokumenteres, kan redusere prosjekteringskostnader. Mer fleksibilitet og redusert kravnivå kan kutte i tekniske byggekostnader og gi bedre planløsninger,» framholder han. Det skal også utredes hvordan krav til ventilasjon, lyd (luftlydisolasjon) og såkalte dobbelttiltak omkring radon kan forenkles.

Dårligere og dyrere

Så kan man få lyst til å spørre hvor lite dagslys som vil være akseptabelt. Hvor mørkt kan det bli? Eiendomsutviklerbransjen og byggenæringen er mektige lobbyister. Grepet til regjeringen kan på sikt gjøre boligkvaliteten vondt verre. Boligprisene har gått kraftig opp, til tross for at sol-kravet forsvant for fem år siden. Resultatet er ikke rimeligere hjem, bare flere leiligheter med mindre sol. Hvem fikk gleden av kostnadstiltaket?
Det kan ha mye for seg å forenkle unødvendig byråkrati, men er kravet til dagslys veien å gå? «De nye tiltakene (…) kan gi flere kvadratmeter bolig i hvert prosjekt, samtidig som vi ivaretar bokvaliteten,» argumenterer regjeringen. Det kan lyde en tanke selvmotsigende. I all hovedsak har kvaliteten på boliger gått ned – og prisene opp. Nye leiligheter har blitt mindre, dyrere og dårligere enn før. Jeg har til gode å se en leilighet bli markedsført som rimeligere enn den ellers ville ha vært, fordi den var billigere å bygge. På det deregulerte markedet vil boliger alltid være investeringsobjekt.

Under press

Hva som er en anstendig bolig, er altså under press. Det som en gang ble betraktet som en forutsetning for sunne levevilkår – luft og lys, i motsetning til mørkt og trangt – kan bli en luksus forbehold dem med råd. Dermed har krav til bokvalitet også et sosioøkonomisk perspektiv. I verste fall kan konsekvensen bli slum, økt trangboddhet og ustabile nabolag som følge av mer flytting og gjennomtrekk. Utviklingen kan skape ytterligere klasseskiller. De med dårligst råd vil være henvist til de dårligste boligene.

Norske arkitekters landsforbund (NAL) vil ha statlige krav om formell arkitektkompetanse i utformingen av alle bygg av en viss kompleksitet. Jeg tenker som arkitektene – at arkitekturen er et samfunnskritisk fag – men at også denne kompetansen kan bli kneblet av dem arkitektene selv er avhengige av å få oppdrag fra.