Hvor går USA etter Charlie Kirk: Hat eller tilgivelse?

De to utsagnene sier ganske mye om veien videre for MAGA-bevegelsen.

Søndagens minnemarkering for Charlie Kirk viste verden hvordan den evangelikale kristendommen i USA er vevd tett sammen med Trumps republikanske parti.

Arrangementet bar preg av å være både et vekkelsesmøte, en minnestund og en politisk massemønstring.

Mer enn 100.000 mennesker forsøkte å komme seg inn, og hele sju medlemmer av Trump-administrasjonen kom etter hvert på talerstolen.

Da hadde pastorer og kristne mediepersonligheter i flere timer hyllet Charlie Kirk og hans sterke kristentro, og bedt for framtida til den politiske bevegelsen han skapte.

Jesusfigur og martyr

Også Trumps menn snakket om Gud.

Forsvarsminister Pete Hegseth sa at han var i Charlie Kirks kirke, utenriksminister Marco Rubio snakket om Jesu død og oppstandelse. Visepresident JD Vance pekte på at Kirks kristne tro har endret balansen i amerikansk politikk.

Flere talere framstilte den unge influenseren og konspirasjonsteoretikeren nærmest som en moderne Jesus og en martyr. En av dem, høyrekommentatoren Bennie Johnson, mente at dagens politiske ledelse i Washington er innsatt av Gud for å «svinge sverdet mot fienden».

Men sterke ord til tross:

Få talere la vekt på at de hatet venstresida og drapsmannen.

Den sørgende enken Erika Kirk hadde allerede tilgitt ham. Flere har pekt på Charlie Kirk ønsket å redde unge menn nettopp som 22-åringen fra Utah, ved å engasjere dem politisk.

Hatefull leder

Den forsonende tonen stilnet da Donald Trump kom på scenen.

Presidenten har gjort ganske mye for å splitte USA ytterligere etter drapet på Kirk den 10. september.

I Phoenix sa han noe som skilte ham fra alle de andre talerne. Han snakket om hat.

– Charlie Kirk hatet ikke sine motstandere. Han ønsket det beste for dem, og det er forskjellen på oss, sa Trump.

– Jeg hater motstanderen min, jeg ønsker dem ikke det beste.

Slike kommentarer ville vært slutten på enhver annen politikers karriere. Bare ikke Trumps, skriver New York Times på lederplass.

To av de aller viktigste spørsmålene nå, er hvordan det har blitt slik, og om det kommer til å vare.

Kan Trump si hva han vil?

Det virker som Trump kan si omtrent hva han vil uten å miste støtte fra de som var samlet for å minnes Charlie Kirk.

Han sier stadig at de som er imot politikken hans, hater USA – uansett om det er tollsatser, strengere våpenlover eller «tradwives» de er imot.

Trump sier også at venstresida tror de har monopol på sannheten, og holdningen deres er grunnen til at Charlie Kirk ble skutt.

Evangelikale kristne jeg har snakket med de siste årene har sagt at «Trump må få være Trump», og at de støtter ham nesten uansett hva han sier.

I den kristne høyrebevegelsen i USA føler mange seg truet av at storsamfunnet blir stadig mer sekulært. Det er ateismen som er den raskest voksende trosretningen i landet.

Trump har forstått dette, og han har gitt kristne høyrevelgere både konservative høyesterettsdommere og andre politiske seire. Mange evangelikale kristne er takknemlige for dette.

Noen mener Trump nærmest er sendt av Gud for å styre USA. At han er en profeti.

Kirk risikerte livet

Selv om Charlie Kirk hadde det man kan karakterisere som ekstreme og konspirasjonsteoretiske holdninger, var han mer opptatt av å omvende sine meningsmotstandere enn av å hate dem. Han var en ung, kristen ytre-høyreaktivist som var villig til å risikere livet i åpne debattmøter på universiteter rundt i USA der mange unge, frustrerte mennesker møtte fram.

I et land som flommer over av skytevåpen, viste det seg å være livsfarlig.

Nå er spørsmålet hvilken vei Charlie Kirks politiske bevegelse, Turning Point USA, vil ta videre under Erika Kirks ledelse.

Vil den fokusere på den kristne verdien tilgivelse eller på Trumps splittelse?

Vil den satse på nestekjærlighet eller hat mot dem man er uenig med?

Akkurat det gav ikke minnemarkeringen i Arizona noe entydig svar på. Men det kan bety ganske mye for hvilke følger drapet på Charlie Kirk får.