Hvor farlig er opptrappingen av krigen i Ukraina?

2 weeks ago 24



Det har skjer noe svært viktig i krigen i Ukraina. Og endringen har kommet i løpet av få uker.

Først var den britiske utenriksministeren David Cameron på besøk i Kyiv og sa at ukrainerne har rett til å bruke vestlige våpen mot mål inne i Russland.

Deretter sa den amerikanske utenriksministeren Antony Blinken noe av det samme i den ukrainske hovedstaden.

Så i helgen kom Natos generalsekretær med denne uttalelsen:

– Tiden er inne for at allierte vurderer hvorvidt de skal oppheve noen av begrensningene de har lagt på bruken av våpnene de har donert til Ukraina, sa Jens Stoltenberg til The Economist.

Stoltenberg

NY VENDING: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har de siste dagene sagt gjentatte ganger at Ukraina bør kunne bruke vestlige våpen mot mål inne i Russland.

Foto: AFP

Og tirsdag sa EUs utenrikssjef Josep Borrell at dette er fullt mulig.

Under et besøk i Brussel tirsdag ba Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj innstendig om det samme som han har gjort så mange ganger:

– Vær så snill, gi Ukraina rett til å bruke våpnene for å angripe russisk territorium!

Frykten for opptrapping

USA og Tyskland er bekymret for at de kan komme nærmere en direkte krig med russerne dersom deres raketter skulle bli brukt mot mål inne i Russland.

Atacms

UKRAINA HAR DISSE: En amerikansk rakett av typen ATACMS skytes opp under en øvelse i Sør-Korea.

Foto: AP

Det ser ut til at president Joe Biden har vært særlig skeptisk til å gi en slik tillatelse.

Men nå kan det se ut til at utenriksminister Blinken og Nato-sjef Stoltenberg står sammen om å gi ukrainerne muligheten til å føre krig på en helt annen måte.

Svenske myndigheter støtter utspillet fra Stoltenberg. Det samme har Estland, Nederland og Litauen.

Den norske regjeringen har ennå ikke tatt offisielt stilling til denne saken.

En avgjørende endring

Bakteppet for det som nå skjer er Russlands bruk av glidebomber mot Ukraina.

Dette er gamle bomber fra Sovjetunionen, men de er kraftige og russerne skal ha hundretusener av dem på lager.

Russisk glidebombe

KRAFTIGE: Det russiske forsvarsdepartementet har offentliggjort bilder av glidebomber som brukes mot mål i Ukraina.

Foto: Russlands forsvarsdepartement

Mange av disse bombene er utstyrt med vinger som foldes ut når de slippes fra bombeflyene. I tillegg har de blitt utstyrt med GPS slik at de kan styres mot målene.

– Russland har angrepet Ukraina med om lag 3200 slike bomber i mai, sa Zelenskyj mandag.

Han understreket at ukrainerne ikke har nok luftforsvar til å stanse så mange bomber.

Militære eksperter sier at den eneste måten å stanse bombene på, er å skyte ned bombeflyene mens de er i lufta inne i Russland, eller å angripe basene der de holder til.

Og til dette trenger Ukraina å bruke mer langtrekkende vestlige raketter.

Russerne raser

President Vladimir Putins talsperson hevder at Nato allerede er i direkte krig med Russland i Ukraina.

Putin

KRAFTIG REAKSJON: Russiske myndigheter truer med opptrapping av krigen i Ukraina.

Foto: Reuters

Denne påstanden ble avvist tirsdag av Jens Stoltenberg.

Den russiske presidenten har selv sagt at vestlige land tar sjansen på at konflikten i Ukraina kan utvikle seg til en global krig.

– Denne konstante opptrappingen kan føre til alvorlige konsekvenser, hevdet Putin tirsdag.

Russiske myndigheter har gjentatte ganger hevdet at atomvåpen kan komme til å bli tatt i bruk.

Men det ser ut til vestlige ledere i stadig mindre grad tar hensyn til de russiske uttalelsene og ser på dem som propaganda.

Føre krig på vestlig måte

I denne krigen har russerne hatt et klart overtak når det gjelder antall soldater og mengden våpen og ammunisjon.

Den russiske strategien går delvis ut på å føre krigen med store styrker på en forholdsvis kort avstand.

Dette er en taktikk som over tid vil slite ut de tallmessig underlegne ukrainske styrkene.

F-16

VIL KONTROLLERE LUFTROMMET: Nederland overleverer F-16 jagerfly til Romania der ukrainske piloter trenes opp.

Foto: Reuters

Derfor vil det være svært viktig for ukrainerne å kunne føre krigen på en mer vestlig måte.

Det innebærer å kunne bruke mer teknisk avanserte våpen over større avstander.

For eksempel mer langtrekkende raketter. Og vestlige jagerfly som kontrollerer luftrommet.

Det forutsetter også mer etterretningsstøtte fra vestlige land.

EUs utenrikssjef sier det slik:

– Man må balansere mellom risikoen for opptrapping og Ukrainas behov for å forsvare seg.

Det er mildt sagt ikke noen enkel balansegang.

Publisert 28.05.2024, kl. 22.30

Read Entire Article