Hvor blir det av Irans varslede angrep?

USAs utenriksminister Antony Blinken varslet at et Iransk angrep mot Israel var få timer unna.

Nå har det gått to uker, og alle venter fortsatt.

– Dette er så høy risiko for alle involverte parter. Iran vet jo at i en direkte konfrontasjon med Israel, spesielt hvis USA er involvert, så er de militærteknisk mye svakere.

Det sier Prio-forsker Jørgen Jensehaugen.

Varslet «kraftig og smertefull» respons

Hamas' politiske leder, Ismail Haniyeh, ble drept i et angrep i den iranske hovedstaden Teheran 31. juli.

Det antas at Israel sto bak angrepet, men dette er ikke offisielt bekreftet av Israels regjering.

– Det sionistiske regimet har påført seg selv en streng straff. Det er vår plikt å hevne blodet til Haniyeh, skrev Irans øverste leder Ali Khamenei samme dag.

Også den iranske revolusjonsgarden annonserte at de ville svare «kraftig og smertefullt».

Kvelden før ble også Hizbollahs militære leder, Fuad Shukr, drept i et israelsk droneangrep i den libanesiske hovedstaden Beirut.

Den libanesiske Hizbollah-gruppa støttes av Iran. Mange har trodd at de forbereder seg på besvare angrepene sammen.

Store flyselskap avlyste flyginger til Israel og Libanon. Og flere land har evakuert diplomater og bedt borgerne sine reise fra Beirut.

I tillegg har USA sendt ekstra kampfly og krigsskip til Midtøsten.

Senest mandag sa en talsperson for USAs nasjonale sikkerhetsråd, John Kirby, at de trodde et iransk angrep vil komme denne uken.

En mulighet til å legge press på forhandlingene

Bare en våpenhvile i Gaza kan overbevise Iran om å avstå fra å angripe Israel, sa iranske talspersoner på tirsdag.

De viste til fredsforhandlingene i Doha i Qatar, som begynte på torsdag. Hamas har valgt å ikke delta på samtalene hvor Qatar, Egypt og USA opprer som fredsmeglere.

Jensehaugen tror trusselen om et angrep er en måte for Iran å delta på forhandlingene uten å faktisk være med.

– Dette er en mulighet til å legge press inn i forhandlingene, samtidig som det er en potensiell vei ut for Iran. Hvis de klarer det, så er det jo en kjempediplomatisk seier for Iran.

– Men det skal legges til at dette er ganske høyt spill fra Iran. Hvis disse våpenhvileforhandlingene ikke lykkes, så har Iran mer eller mindre sagt at de skal angripe, legger han til.

Ikke lenger bare en støttefront for Hamas

Midtøsten-forsker ved UiO, Dag Henrik Tuastad, tror en respons vil komme uavhengig av fredsforhandlingene.

Det er fordi Iran nå er blitt angrepet på egen jord, noe Tuastad kaller en ydmykelse.

– Nå er de i en direkte konflikt med Israel og ikke lenger bare en støttefront for Hamas. Sånn sett er det urelatert til fredsforhandlingene.

Tuastad viser også til at Hamas-lederen i Gaza, Yahya Sinwar, ønsker at flere fronter mot Israel skal åpnes.

– Sannsynligheten for at han er villig til å godta våpenhvileavtale, rett før det et angrep fra Hizbollah eller Iran angrep, er liten fordi det er i strid med hans militære strategiske tenkning.

I begynnelsen av juli ble reformvennlige Masoud Pezeshkian Irans nye president. Han erstattet Ebrahim Raisi, som døde i en helikopterstyrt 19. mai.

Men hva som skjer i den iranske politikken, har neppe stor betydning for det varslede angrepet, mener Tuastad. I Iran er det landets øverste leder, Khamenei, som tar de fleste beslutningene, sier han.

– Pezeshkian ønsket egentlig en mer moderat linje og åpenhet mot vesten. Men den øverste lederen har sagt at de kommer til å svare på angrepet på Hamas-lederen.

Interne uenigheter

Sverre Lodgaard, seniorforsker emeritus ved Nupi, tror derimot at interne uenigheter kan spille en rolle.

Blant annet fordi et angrep mot Israel kan slå tilbake på Irans økonomi, som allerede er preget av massive sanksjoner.

Lodgaard spår misnøye i befolkningen om Iran trår feil.

– Det er jo tenkbart at et motangrep kan ramme oljeproduksjonen. For på tross av sanksjonene, så produserer og selger Iran en god del olje.

Dersom Israel skulle komme til å angripe iranske oljeanlegg, ville det vært dårlig nytt for landet.

– Presidenten har et primært ansvar for økonomien i landet. Så det er i grunnen hans rolle å si fra om hvilke hensyn man bør ta i den sammenhengen.

– Et tilsvar kommer

– Det å vente i helspenn, det er jo også en straff for Israel.

Lodgaard sier det er en mulighet for at dette kan gli over, men han er ikke særlig optimistisk.

– Det er alvorligere enn det var forrige gang. Det er blytung symbolikk i dette. Det er som om de sier at Israel kan gjøre hva som helst mot dem.

– Så et tilsvar kommer. Men jeg vil ikke spekulere i hvor sterkt det kommer til å bli eller hva det kommer til å gå ut på, legger Lodgaard til.

Tuastad viser til at Iran brukte to uker på å besvare Israels angrep på et iransk konsulat i april.

– At det ikke skjer med en gang, er ikke unaturlig eller overraskende. Det er et element av psykologisk krigføring i å la Israel leve litt i den situasjonen.