Hvor ble det av robustheten, stordriftsfordelene og bedre tjenesteytelser?

Det mest brukte ordet i forbindelse med kommunesammenslåingen, robust, betyr sterk, kraftig, hardfør, og er opprinnelig et traust, norsk ord som stammer fra det latinske ordet «robustus». Klassekampen utropte ordet til «årets nyord» i 2013, og i Erna Solbergs regjeringserklæring var det nevnt 14 ganger, mens Språkrådet kåret ordet til «årets fyord» allerede i 2016.

Regjeringens hovedformål bak kommunereformen:

Sikre at alle norske kommuner hadde de tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser for å ivareta tjenesteytingen. Dersom kommunene fortsatt skulle være sidestilte og likebehandles som ytere av velferdstjenester, ønsket regjeringen at de skulle være tilstrekkelig store til selv å sikre en kompetent bemanning – uten å gjøre tjenesteytingen avhengig av en rekke interkommunale samarbeidsordninger.

Kristiansand kommune:

Sterkere sammen – Kristiansand mot 2030.

Kristiansand skal ta i bruk styrken ved å være en mangfoldig kommune som utvikler næringsliv, urbane kvaliteter, bolyst og attraktive og levende bygde- og nærmiljø. Det handler om å ta hele kommunen i bruk, å ville noe mer for kommunen og være en sterkt regional drivkraft.

Fellesnemda for Kristiansand, Søgne og Songdalen:

«Søgne, Songdalen og Kristiansand er ulike, men likevel likeverdige. En helt ny kommune skal etableres, driftes og videreutvikles med utgangspunkt i de tre kommunenes styrker og særegenheter. Lokaldemokrati og lokal identitet skal gis høy prioritet. Samarbeidet om bygging av en ny og framtidsrettet kommune skal preges av likeverdighet, raushet og forståelse for hverandres ståsted. Bærekraft skal ligge til grunn for utviklingen i den nye kommunen».

Agder 2024:

«Underskudd hos 17 av 25 kommuner i år». (Fvn 30.08.2024)

I 17 av 25 kommuner i Agder må det i dag diskuteres nedbemanninger i helsetjenester, skolestruktur og økte avgifter.

Politikere forklarer sine løftebrudd til innbyggerne med at «Vi har rett og slett ikke penger til å opprettholde tidligere tjenestetilbud», og dermed synes løfter å være glemt og alt å være tillatt.

Det gamle ordtaket – når krybba er tom, bites hestene – passer bra i denne sammenheng.

Hvis vi ser på kartet der Fvn gir en fin oversikt over den økonomiske unntakstilstanden i fylket, dukker spørsmålene opp om hvorvidt antall innbyggere i kommunene har noe med tjenestetilbud og økonomi å gjøre.

Tallenes tale er i den forbindelse tindrende klare.

I de 7 «blå» kommunene der det forventes overskudd, er gjennomsnittet av innbyggere 1840 mennesker.

I de10 største kommunene der det forventes betydelige underskudd, er gjennomsnittet av innbyggere 22.757 mennesker.

2 av kommunene med overskudd er riktignok kraftkommuner, men samtidig er bildet ganske entydig og klart: De små kommunene klarer seg best hva gjelder tjenesteytelse og økonomi.

Bortforklaringene, unnskyldningene og troverdigheten i argumentene for hvordan denne situasjonen har oppstått, er velbrukte og oftest uten substans. Vi har hørt de så mange ganger.

At Robek-lukta imidlertid sprer seg over «det blide», kan ingen fornekte eller bortforklare.

For selv med en lunken solgangsbris på ettersommeren, lukter det ikke godt.