Hvem skal vaske bæsj på skolen?

GJESTEKOMMENTAR: Samtidig som det foreslås å fjerne lærernormen, står overarbeidede lærere i en situasjon hvor de blant annet må tørke opp kroppssøl fra elever.

Vi bruker lærere til å tørke opp spy i gangen og bæsj på toalettene – samtidig som vi vurderer å gi dem enda flere elever. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Da lærernormen ble innført i 2018, førte den til rundt 2500 flere lærerstillinger i norsk skole. Nå foreslår KS å fjerne den igjen. Tanken er å gi kommunene større frihet til å bestemme selv hvor mange lærere de vil ha.

Problemet er at vi vet hva som skjer når slike minimumsgrenser forsvinner: færre lærere, større klasser, mindre tid til hver elev og mer press på lærerne.

Mange har allerede snakket om hva dette vil bety for elevene. Mindre faglig oppfølging, svakere relasjoner til læreren og dårligere muligheter til å forebygge utenforskap. Det jeg savner i debatten, er lærerperspektivet.

Forslaget om å fjerne lærernormen kommer ikke fordi skolen er overbemannet, men fordi kommunenes økonomi er presset. Når kommuner må kutte, skjer det ofte i lønnskostnader. Renhold er et typisk eksempel. Problemet er at oppgavene ikke forsvinner – de flyttes bare over på noen andre.

Ofte på lærerne.

Samvittighetspress

Lærere står i et sterkt samvittighetspress. De er der for barna. Derfor strekker de seg litt lenger, løper litt fortere og tar på seg oppgaver som egentlig ikke er deres. Hvis de ikke gjør det, går det ut over elevene.

En lærer fortalte meg om en elev som spydde i gangen. Hun måtte gå fra undervisningen for å finne renholder, men fikk beskjed om at oppkast ikke sto i renholderens arbeidsbeskrivelse. Dermed måtte hun tørke opp selv.

Problemet er jo at det vitterlig ikke står i hennes arbeidsbeskrivelse heller – og at hun var gravid i sjuende måned.

Gjennom meldinger i sosiale medier fra arbeidstakere over hele landet, får jeg hver uke utallige historier om det samme: Når systemet kutter, flyttes oppgavene bare videre til dem som står igjen.

Derfor har vi lærere som må vaske oppkast og bæsj fra toaletter. Pedagoger som bruker kontortid på å dele viskelær i fire for at de skal rekke til flere elever. Lærere som må bruke planleggingstiden sin på å gå ut med søppel.

Allerede i dag forlater mange læreryrket fordi arbeidsmengden er blitt for stor. Hvis vi samtidig øker antallet elever per lærer, risikerer vi å forsterke en utvikling som allerede er alvorlig.

Vi foreldre må si fra

Det var nettopp derfor lærernormen i sin tid ble innført. Da klassedelingstallet ble opphevet i 2003 og kommunene fikk større frihet, oppsto store forskjeller mellom kommuner. Så store at Stortinget i 2017 vedtok en minstenorm for lærertetthet.

Lærernormen er ikke perfekt. Men den setter en nedre grense.

Utdanningsforbundet, rektorer og lærere har allerede advart mot å fjerne den. Jeg mener det er på høy tid at vi som foreldre også sier ifra.

For dette handler også om oss.

Hvis lærerne blir færre, er det våre barn som får mindre tid med voksne i klasserommet. Våre barn som møter større klasser og mer uro. Våre barn som opplever at læreren de er trygg på, til slutt slutter fordi belastningen blir for stor.

Forslaget ligger nå ute på høring. Det betyr at også vi foreldre kan si hva vi mener, innen 16. april.

Jeg mener det er nettopp nå vi bør gjøre det lærerne har gjort for barna våre i årevis: stille opp når det gjelder. Vise at vi har ryggen deres.

For dette er realiteten i norsk skole: Vi bruker lærere til å tørke opp spy i gangen og bæsj på toalettene – samtidig som vi vurderer å gi dem enda flere elever.

Det er ikke bare dårlig skolepolitikk. Det er en oppskrift på lærerflukt.