– Hvem er jeg til å klage på Peder Kjøs?

3 hours ago 2

Det er midt på natta.

Isabel Engan er 26 år og har en av mange søvnløse netter. Så kommer hun plutselig over en annonse fra NRK.

Den folkekjære psykologen Peder Kjøs søker personer til en ny podkast der deltakerne skal gå i terapi.

Isabel blir nysgjerrig. Er dette løsningen?

Men det Isabel meldte seg på, ble noe helt annet enn hun hadde sett for seg.

Og nå, åtte år senere, vil hun fortelle.

– Desperasjon

«Har du utfordringer eller problemer som hindrer deg i livet ditt? Da vil vi gjerne ha kontakt med deg», skriver NRK i utlysningen.

Isabel bestemmer seg for å sende inn en søknad.

– Jeg tror det var litt i desperasjon. Jeg trengte en pause, jeg trengte å sove og å ikke være så bekymret hele tiden.

Peder Kjøs har på dette tidspunktet hatt stor suksess med første sesong av TV-serien «Jeg mot meg».

Dette var en serie hvor åtte unge mennesker gikk i samtaleterapi hos den kjente psykologen.

«Hei, jeg heter Isabel og er 26 år. Det er jo sånn at jeg har et hode som virkelig aldri slutter å funke. Det går på høygir konstant. Med bekymringer for alt mulig, som jeg er sikker på at andre vil tenke at det er umulig å bekymre seg for», sier Isabel i søknaden.

– Hadde mange spørsmål

Hun får raskt svar. De vil gjerne ha henne med.

– Det gikk veldig fort. Og jeg hadde mange spørsmål.

Kun to måneder etter at søknaden ble sendt, er opptakene i Oslo i gang.

Isabel blir møtt av produksjonen og får umiddelbart festet på seg en mikrofon, forteller hun.

– Skal jeg ikke få møte Peder Kjøs før vi skal på opptak? tenkte hun.

Hun blir raskt ukomfortabel.

– Jeg kjente med en gang at jeg ble reservert.

Isabel ble født prematurt i uke 26. En konsekvens av dette, var at hun mistet synet.

– Fordi det er vanskelig for meg å få et oversiktsbilde over situasjoner jeg kommer i, så har jeg nok et kontrollbehov som er ganske stort.

– Et produkt

Selv om opptaket er i gang, har ikke Isabel signert noen kontrakt ennå, forteller hun. I etterkant har hun gjort seg mange tanker om hvordan dette første møtet var.

– Det var første gang jeg kjente på følelsen av å være et produkt og ikke et menneske.

Isabel er en av to som nå har varslet om terapien til Kjøs. Det har også tre uavhengige psykologer gjort sammen med dem, og vist til sin varslingsplikt som helsepersonell.

Statsforvalteren har nylig konkludert med at behandlingen hun fikk, var uforsvarlig på flere punkter.

Isabel opplevde at produksjonen kun var ute etter en historie som «solgte».

– Det var ikke så mye omtanke for meg.

For Isabel var det sårbart å be om hjelp.

– Dette var jo en terapi som ville bli til et medieprodukt. Tenkte du noe over det?

– Ikke da jeg søkte. Da tror jeg at jeg tenkte at jeg ikke ville komme med uansett. Så det begynte jeg først å tenke over da jeg ble kalt inn til intervju. Det er jo NRK liksom. Det er stort, og det blir offentlig.

– Starstruck

Isabel gikk noen ekstra runder med seg selv. Ville hun egentlig dette? Hun landet på ja.

De 10 terapitimene skulle jo uansett bli klippet ned til tre-fire episoder. Og hun ville jo ha hjelp.

Hjelpen ble imidlertid en stor belastning, mener Isabel. Men det tok tid før hun skjønte nettopp det.

– For det første så var jeg litt starstruck. Det var jo Peder Kjøs. Jeg synes det var stort at han hadde satt av tid til meg.

Men Isabel var ukomfortabel. Hun opplevde også at Kjøs var det. Følelsen etter første time var bare kjip.

Peder Kjøs skriver i en epost til TV 2 at han er lei seg over å høre Isabels opplevelse av terapien. Les hele hans svar lenger ned i saken.

– Ingen rettigheter

Fordi prosessen allerede var i gang, følte ikke Isabel at hun kunne trekke seg. Rett etter første time hos Kjøs signerte hun derfor kontrakten.

– Kontrakten ga meg ingen rettigheter. Det var bare de som sikret seg alt. Jeg følte på mange måter at jeg solgte meg til produksjonen, sier Isabel i dag.

TV 2 har sett kontrakten som ble signert.

I episodene ble hun anonymisert og gitt et nytt navn.

Da Isabel hørte gjennom podkasten før publisering, fikk hun også høre at Kjøs snakket om både henne og familien hennes til lytterne.

– Dette opplevde jeg som et stort overtramp. Jeg var ikke klar over at han snakket om meg til lytterne etter terapien.

– Angrer på hele pakka

Dette er også noe Statsforvalteren reagerer på i sin gjennomgang av behandlingen.

«Å snakke om og beskrive pasienten til alle andre, og ikke henne, er lite ivaretakende, og bryter med tilliten i terapeut-pasientrelasjonen, noe som kanskje er særlig viktig i en eksperimentell terapi som dette er», skriver de i sin vurdering som TV 2 har lest.

– Angrer du?

– Ja, 100 prosent. Jeg angrer på hele pakka. Det har jeg gjort helt fra episodene ble publisert.

Isabel opplevde selv at hun i etterkant prøvde å si fra. Det kommer også tydelig frem i varselet til Statsforvalteren. Ved flere anledninger skrev Isabel til produksjonen at hun var ukomfortabel.

Tilsynssaken

Fire måneder etter endt innspilling, og mens episodene ble klippet, skrev Isabel til produksjonen at hun vurderte å trekke seg.

Etter noe dialog hvor produksjonen beroliget Isabel, bestemte hun seg for å bli med videre. Produksjonen gjør endringer og fjerner det Isabel reagerer på. Det viser dokumentasjon som TV 2 har sett.

Nå er altså behandlingen Peder Kjøs ga til Isabel, en del av en tilsynssak mot psykologen. I tillegg til Isabel har også Tiril Brenden Sæther varslet.

Historien til Tiril er tidligere fortalt av både TV 2 og Aftenposten.

TV 2 har også fortalt historien til en tidligere deltaker i TV-serien «Jeg mot meg», som mener produksjonen var både uetisk og uprofesjonell. Denne deltakeren har ikke levert et formelt varsel.

NRK og produksjonsselskapet beklager nå overfor Isabel. Les hele deres tilsvar lenger ned i saken.

De siste månedene har saken ligget til behandling hos Statsforvalteren i Oslo, Buskerud, Østfold og Akershus. Nylig kom de med sin anbefaling til Helsetilsynet.

Statsforvalteren mener at Kjøs ikke har opptrådt forsvarlig i møte med Isabel.

Kritikkverdig

De mener Kjøs har opptrådt kritikkverdig på en rekke områder. De lister opp manglende rolleforståelse, manglende journalføring og mangelfull behandling. Det kommer frem i dokumenter som TV 2 har lest.

Fordi Isabel er blind, mener Statsforvalteren at Kjøs hadde et særlig ansvar.

«Det er viktig med kompetanse på de spesifikke utfordringene som følger med et synstap, blant annet for å kunne skille normalreaksjoner og mer alvorlige psykiske vansker, og å sette riktige diagnoser», skriver Statsforvalteren i vurderingen.

I terapien med Kjøs i 2017 ble sosial angst et tema. Isabel, som egentlig elsker å være ute blant folk og ikke har noe imot å snakke foran store folkemengder, hadde aldri tenkt over at dette kunne være et problem, forteller hun i dag.

– Det var som om det jeg trengte hjelp med ikke var underholdende nok.

– Begynte å kaste opp

Kjøs påpekte at hun hadde stort kontrollbehov, at Isabel følte seg iakttatt og at hun kjente på et ubehag når hun var ute blant folk.

Dette er gjerne de første symptomene som dukker opp, dersom man googler sosial angst, forklarte Kjøs til Isabel.

Han foreslo derfor at hun trengte såkalt eksponeringsterapi. Kjøs og Isabel var flere ganger i butikken for å møte hennes utfordringer.

– Jeg opplevde å bli dårligere og mer usikker både under og etter terapien. Jeg begynte å kaste opp før terapiopptakene.

Denne eksponeringsterapien får også kritikk fra Statsforvalteren.

«Å ha en synshemming innebærer økt stress i situasjoner ute blant folk, fordi man har mindre tilgang til informasjon som seende får automatisk. Dette er ikke det samme som sosial angst», understreker Statsforvalteren.

– Brikke i puslespillet

Da terapitimene nærmet seg slutten, gledet Isabel seg til å bli ferdig.

– Jeg fikk inntrykk av at dette var historien de skulle fortelle, og at jeg bare var en brikke i det puslespillet.

Et halvt år etter terapien møttes Isabel, Kjøs og produksjonen for å spille inn en siste episode. Etter dette ble det helt stille både fra Kjøs og produksjonen, forteller Isabel.

Terapien hadde imidlertid pirket i langt mer enn det Isabel så for seg.

– Det var som om Kjøs og produksjonen «skapte» problemene de ønsket å fortelle til publikum, og så ble jeg sittende igjen med disse problemene inni meg etterpå.

Podkastserien med Isabel ble publisert hos NRK året etter, i 2018. Etter dette ble hun gradvis verre, og tre år senere, i 2021, gikk Isabel helt ned for telling, forteller hun.

– Det var vondt å løfte en lillefinger. Og det var et eller annet ubearbeidet som lå og ulmet, og jeg innså at jeg trengte hjelp.

Skamfullt

Siden da har Isabel gått fast i terapi. Først privat, så offentlig. Ordentlig terapi, som hun sier selv.

– Jeg har kjent på utrolig mye skam i dette. For hvem er jeg til å klage på Peder Kjøs? Jeg visste jo hva jeg meldte meg på. Og svaret er ja, det gjorde jeg. Men det jeg meldte meg på, var ikke det som ble publisert. Jeg klarte ikke å si tydelig nok fra om hvordan jeg hadde det verken underveis eller etterpå.

I februar i år publiserte Aftenposten podkasten «Varselet mot Peder Kjøs», der Tirill Brenden Sæther fortalte om sine opplevelser.

Isabel hadde igjen en av sine søvnløse netter da hun oppdaget den.

– Det var som en brikke som falt på plass. Og det var helt forferdelig at andre også har angret på terapi med Kjøs. Men samtidig var det deilig å slippe å være alene.

Vil ikke henge ut Kjøs

Isabel gråt hele natta, forteller hun. På morgenen sendte hun en melding for å takke Tiril. De to kjente ikke til hverandre fra før.

Nå står de sammen i varslingssaken mot Kjøs, og har fått bistand fra tre uavhengige psykologer.

– Jeg vet ikke om jeg hadde klart å varsle uten støtte og hjelp av fagpersoner i denne prosessen.

– Jeg har ikke noe behov selv for å stikke meg frem eller å henge ut Peder Kjøs. Jeg unner verken meg selv eller han noe kjipt. Og jeg følte at ved å varsle, så kan det kanskje oppfattes sånn.

I midten av august sendte Statsforvalteren sin vurdering av saken til Helsetilsynet. Det er de som til slutt bestemmer hvilken reaksjon Kjøs skal få.

Helsetilsynet har allerede varslet at psykologen risikerer å bli fratatt autorisasjonen sin. En avgjørelse er ventet i løpet av et par måneder.

– Jeg synes det var tøffere å sende varselet, enn det er å vente på en avgjørelse. Men det handler nok om at jeg står veldig støtt i det å ha varslet, sier Isabel.

– Uforsvarlig

I Statsforvalteren sin konklusjon har de lagt særlig vekt på at rammene rundt terapien var utydelige. De mener også at innholdet i terapien er å anse som uforsvarlig.

Her vises det blant annet til at Kjøs mente Isabel trengte eksponeringsterapi for sosial angst, til tross for at dette var noe pasienten uttrykte sterk misnøye mot.

I tillegg mener de at Kjøs har brutt dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven vedrørende journalføring.

Kjøs førte ikke journal for Isabel og makulerte arbeidsnotatene sine ved en feil, ifølge hans eget svar til Statsforvalteren.

Peder Kjøs beklager

Peder Kjøs er orientert om kritikken som rettes mot ham i denne saken.

I en epost til TV 2 skriver han at alle deltakerne i «Jeg mot Meg» og «Hos Peder» ga verdifulle, varige bidrag til åpenhet om psykisk helse og terapi.

– Det står respekt av det motet de viste. Vi som var med å lage seriene gjorde vårt beste for at de skulle ha utbytte av å delta, og at det skulle føles så trygt som mulig. Derfor er det veldig trist å høre nå at denne deltakeren ikke hadde en god opplevelse, skriver han videre.

Kjøs sier at han beklager at hans ivaretakelse ikke svarte til Isabels forventninger.

– Jeg har gjort rede for min kontakt med henne overfor Statsforvalteren, og ønsker ikke uttale meg ut over dette før saken er endelig avgjort.

– Lite åpenhet

Det var produksjonsselskapet ANTI som produserte podkast-serien for NRK.

Eksekutiv produsent i NRK, Gitte Calmeyer sier at visjonen for podkasten «Hos Peder» var å hjelpe mennesker med små eller store utfordringer, bryte ned tabuer rundt psykiske lidelser og avmystifisere terapi.

– Deltagerne i serien meldte seg på fordi de delte denne visjonen, og de ønsket også å hjelpe andre ved å fortelle sin historie på radio, skriver Calmeyer i en epost til TV 2.

NRK beklager nå for at deltakeren ikke opplever at hennes medvirkning i serien ble godt nok ivaretatt, og at hun heller ikke følte på bedring etter samtalene.

Calmeyer understreker at NRK har et samfunnsoppdrag som blant annet handler om å løfte frem utfordringer som folk strir med i hverdagen.

– Mental helse er en slik utfordring, som mange sliter med. På denne tiden da serien ble produsert var det lite åpenhet på hvordan samtaler og terapi foregikk bak lukkede dører. «Hos Peder» var med på å åpne disse og gi innsyn som vi den gang mente var viktig.

Tar selvkritikk

CEO i Anti, Kenneth Pedersen, sier i likhet med NRK at de synes det er trist at Isabel har opplevd deltakelsen som ubehagelig.

– Vår intensjon har hele tiden vært å bidra til åpenhet om psykisk helse på en ansvarlig måte. Samtidig ser vi at det alltid er rom for læring og forbedring når man beveger seg i skjæringspunktet mellom terapi og medieproduksjon, skriver Pedersen i en epost.

Han sier at de underveis har hatt tett kontakt med NRK, og at de har vært opptatt av å ivareta deltakerne på best mulig måte.

– Med den erfaringen vi har i dag, ville vi lagt enda mer vekt på oppfølging i etterkant og på å sikre tydelige rammer for alle involverte.

– Vi må passe på

For Isabel er det flere grunner til at hun har valgt å varsle.

– Det er utelukkende fordi jeg også er bekymret for andre. Og så er det et behov for å få tilbake eierskapet i min egen historie. For det som ligger ute nå, det er liksom ikke meg.

– Sist du stilte opp og fortalte din historie, ble det en negativ opplevelse for deg. På hvilken måte tenker du da at dette vil hjelpe deg?

– Det viktigste for meg er å få lukket dette kapitelet. Vi må passe på at det ikke kommer produksjoner som dette igjen, avslutter Isabel.

Read Entire Article