Hvem bør få oppfriskningsdose mot covid-19? Og når?

Oppfriskningsvaksinen øker beskyttelsen mot covid-19 i noen måneder, spesielt mot de nye variantene som sirkulerer. Derfor er boosterdosen fortsatt fornuftig for store deler av befolkningen, skriver Jörn Klein. Illustrasjonsfoto: Boris Roessler, AP

Det er igjen covid-sesong – og dermed tid for en oppfriskningsvaksine. Men når?

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Toppen av bølgen kan muligens først komme om tre måneder. Er det riktig tidspunkt allerede nå, eller lønner det seg å vente til det virkelig tar av? Og bør bare de som Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler oppfriskningen til, vaksineres?

Hva gir boostervaksinen?

Nesten alle i Norge har nå en grunnleggende immunitet mot covid-19, noe som har ført til at alvorlige sykdomsforløp er blitt betydelig sjeldnere. Likevel er sykdommen fortsatt ikke ufarlig. I tillegg til plagsomme, men forbigående infeksjoner forårsaker viruset fortsatt mange sykehusinnleggelser, uheldige langtidsvirkninger og hundrevis av dødsfall. I 2023 døde omtrent 1500 personer i Norge av covid-19. Spesielt viktig er det at beskyttelsen fra vaksinen avtar over tid.

Ifølge en studie publisert i mai 2024 forhindret boosteren fra 2023 omtrent halvparten av alle infeksjoner fire uker etter vaksinering, men etter ti uker var beskyttelsen redusert til 33 prosent.

Avgjørende er imidlertid at beskyttelsen mot alvorlig sykdom også svekkes over tid. Undersøkelsen viste at etter ti uker falt den fra 67 til 57 prosent. Hvor mye som er igjen etter ett år, er ikke helt kjent.

Hvem bør vaksineres?

Oppfriskningsvaksinen øker beskyttelsen mot covid-19 i noen måneder, spesielt mot de nye variantene som sirkulerer. Derfor er boosteren fortsatt fornuftig for store deler av befolkningen. Det gjelder alle over 60 år, medisinsk personell samt personer med høy risiko for alvorlig sykdom – og deres pårørende.

Denne økte risikoen gjelder mange mennesker: Det inkluderer ikke bare kreft og immunsvikt, men også kroniske sykdommer i lever, nyrer, luftveier, stoffskifte og hjerte-karsystemet, samt nevrologiske sykdommer og alvorlig overvekt.

FHIs anbefalinger er ikke det siste svaret på hvem som bør få oppfriskningsvaksinen. Det finnes andre anbefalinger. For eksempel har Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA anbefalt boosterdosen allerede tre måneder etter siste infeksjon, til alle som er over seks måneder gamle.

Dette er en litt annen tolkning av de samme studiene, men det er det samme viruset og de samme vaksinene. Naturligvis er risikoen betydelig høyere hos eldre mennesker. Men long covid (senfølger) kan for eksempel også ramme yngre mennesker. Det er helt plausibelt å anta at beskyttelsen mot long covid, som vaksinen gir, også avtar over tid.

Jeg synes det er helt legitimt at også unge, friske mennesker ønsker å beskytte seg. Spesielt for gravide og små barn finnes det gode argumenter for oppfriskningsvaksinen utover FHIs anbefaling.

Ifølge flere analyser har gravide kvinner en høyere risiko for alvorlige covid-19-forløp og infeksjon med sars-cov-2 øker samtidig risikoen for komplikasjoner under fødselen. I tillegg beskytter en vaksinering av gravide også barnet i de første månedene av livet. FHI anbefaler ikke vaksinen til barn, fordi sykdommen vanligvis er mild hos dem, og de fleste barn er allerede blitt immunisert gjennom en infeksjon under pandemien.

Men dette er ingen garanti. Covid-19 er for øyeblikket omtrent fire ganger farligere enn influensa. Dette er et klart argument for å vaksinere barn som er født siden pandemien, og som ennå ikke er blitt smittet, før deres første infeksjon.

Når bør man vaksinere seg?

Beskyttelsen er på sitt høyeste omtrent to til fire uker etter vaksinering og avtar deretter. Derfor ønsker mange å sørge for at denne fasen sammenfaller med høstens covid-bølge. Vaksinerer man seg for tidlig, kan beskyttelsen allerede være redusert når man trenger den mest. Vinteren 2023/24 var toppen av covid-bølgen i midten av desember, noe som kan tale for en vaksine i november.

Problemet er at det allerede nå er ganske mange infeksjoner, og å bli smittet mens man venter på det perfekte tidspunktet for vaksinen, er i det minste irriterende. Faktisk avhenger det ideelle tidspunktet også av ens individuelle risikoprofil og andre faktorer. Er man allerede blitt smittet eller vaksinert i sommer, er man foreløpig tilstrekkelig beskyttet.

De med høy risiko for alvorlig sykdom bør derimot få vaksinen så snart som mulig – det samme gjelder dem som har svært mange potensielt syke kontakter.

Personer med grunnimmunitet og uten risikofaktorer kan derimot tillate seg å vente lenger. Det kan være gode grunner til å utsette vaksineringen. Hvis for eksempel en konferanse eller en tilsvarende begivenhet finner sted i november, kan det være lurt å sette vaksinen fire uker før for å være optimalt beskyttet til den aktuelle tiden.

Bør man få covid-vaksinen sammen med influensavaksinen?

Det er også mulig å ta covid-vaksinen sammen med influensavaksinen. Også influensavaksinen gir bare delvis beskyttelse, som er høyest omtrent to til fire uker etter vaksinasjon og deretter avtar. Mens en mindre covid-sommerbølge har vært i gang i flere uker og sannsynligvis snart vil gli over i høstbølgen, er det ingen tegn til influensa. Det vil sannsynligvis heller ikke være tegn til influensa før i midten av desember.

Dermed har man valget: Vaksinerer man seg nå, vil influensabeskyttelsen avta før den blir relevant. Vaksinerer man seg først i oktober eller november, risikerer man å bli smittet med covid før man blir vaksinert. Eller man kan ha to vaksinasjonsdatoer – én nå og én sent på høsten.

Hva er forskjellen mellom de ulike variantene?

For første gang er det i år vaksiner som virker mot forskjellige varianter av sars-cov-2. Den allerede tilgjengelige vaksinen Comirnaty er basert på viruslinjen JN. 1, som dominerte i Norge i januar 2024, men som nå ikke lenger spiller noen rolle. Andre produsenter, som Moderna, bruker den nyere linjen KP.2.

Denne virusversjonen er en avlegger av JN. 1, som dukket opp sommeren 2024. Hvis begge er like tilgjengelige, er den nyere versjonen KP. 2 å foretrekke. Imidlertid utvikler viruset seg kontinuerlig, og det er derfor usikkert om man virkelig vil dra nytte av å vente på KP. 2-vaksinen. Det antas at begge vil beskytte like godt.