Hva skal vi jobbe med?

Det hviner i dronene som flyr gjennom lufta. Noen har det travelt, der de suser hit og dit.

Andre droner henger nesten stille. Det føles som de observerer, og får med seg alt som foregår på Johan Bojer videregående skole på Vanvikan i Trøndelag.

De som styrer bevegelsene, er elevene på dronelinja. En av dem er Anne Eline Vehus Skjerve.

– Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre noe utenom det vanlige, sier hun.

Vanskelig å velge

I mars er det søknadsfrist til både videregående skoler og høyere utdanning. Til sammen var det rundt 350.000 som sendte inn søknad i fjor.

Men verden forandrer seg fort. Det kan gjøre valget ekstra vanskelig. For hvordan vil utviklinga påvirke hva vi skal jobbe med?

Noen av svarene finnes kanskje i en ny rapport fra Verdens økonomiske forum. I rapporten er over 1000 av de største arbeidsgiverne i verden spurt om hva de trenger de neste fem åra.

Flere jobber – nye ferdigheter

Endringene i arbeidsmarkedet i verden blir ifølge «Framtidas jobber 2025» drevet av teknologisk utvikling, det grønne skiftet og en eldre befolkning.

Den gode nyheten er at det kommer til å bli skapt flere jobber, enn de som forsvinner.

I tillegg må stadig flere regne med å lære seg nye ting for å holde tritt med utviklinga.

Ferdigheter innenfor KI, å håndtere store datamengder, cybersikkerhet, nettverk og teknologi blir viktigere.

Det bedriftene etterlyser er kreativ tenkning, fleksibilitet og nysgjerrighet.

Men en av konklusjonene i rapporten er kanskje overraskende. For et av verdens eldste yrker blir enda viktigere framover.

Malin vil ta vare på gårdene

Lyden av småfugler er intens. De trives godt oppunder det høye taket i fjøset, mens kyr står fredelig på gulvet og tygger drøv.

Mellom dyra står Malin Nordsæther, som er brennende opptatt av bærekraft og kyr.

– Vi trenger utvikling, forskning og rådgiving for å utvikle landbruket så miljøvennlig som mulig, mener hun.

Malin går på linja studie­forberedende natur­bruk på Skjetlein videregående skole utafor Trondheim. Hun har lyst til å jobbe med rådgiving for å gjøre landbruket bedre.

Hun fikk sitt første lam i gave da hun var ti år, og er sikker på at det trengs folk i landbruket også i framtida.

Foto: Renate Hammer

Foto: Renate Hammer

– Med klimaendringene vi står i nå, er det viktig å tenke på matsikkerhet, sier Malin.

Ifølge WMF-rapporten er landbruket et av de områdene som trenger flest arbeidere globalt sett de neste fem åra. I tillegg trengs det flere bygningsarbeidere, budbilsjåfører og software-utviklere.

Malin sier at du trenger ikke bli bonde for å jobbe med landbruk. Sjøl jobber hun som avløser på en gård med melk- og ammekyr.

Malin gløtter bort på kalvene som ligger tett inntil hverandre.

Om sommeren har hun over 100 villsauer i Vingvågen.

– Det er viktig å videreføre på de gårdene vi har, sier hun, mens ei ku dytter på henne for å få mer kos.

Hun legger til at landbruket må tilpasses arealene og ressursene vi har.

– Det er viktig at vi ikke sliter på naturen og at vi bruker mindre sprøytemidler, sier hun.

Alltid husdyr

– Droner kan være smart, sier Malin. Kanskje bøndene kan bruke dem for å få bedre oversikt over jordene sine.

Fra 2034 er det krav om at alle fjøs skal ha løsdrift, som på her på skolen.

Det krever modernisering, som mange har ikke råd til. Da blir det ikke så lett for den yngre generasjonen å ta over heller. Det bekymrer Malin.

Om få måneder er hun ferdig på skolen. Da reiser hun til New Zealand, der hun skal jobbe på en gård med 1000 kyr.

Hun tenker på å ta en master i husdyrvitenskap på NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, når hun kommer hjem.

Norge i verden

John Krogstie, professor ved NTNU, tror det blir mindre vekst i landbruket her i Norge enn verden sett under ett.

– Det kan bli en økning også her i landet på grunn av økt behov for selvforsyning og større fokus på økologisk og energieffektivt landbruk.

Han peker på at 5,6 % av arbeidsstokken i verden jobber i jordbruk, mens i Norge er det bare 1,4 %. I tillegg ser han for seg mer automatisering, for eksempel i bærplukking og oppfølging av dyr.

– Selv med en økning vil ikke dette utgjøre det store antallet mennesker i Norge.

Det skumle valget

På Marienlyst ungdomsskole, på en helt annen kant av landet, står elevene midt oppe i valget om hva de skal bli. Fristen for å søke videregående skole er 1. mars.

Noen i klassen i Drammen har bestemt seg for lenge siden – andre bruker den siste tida på å velge noe lurt.

– Jeg er litt redd for å velge feil, forteller Aurora Bragstad Ofstad (15).

– Det føles veldig stort, mener Alex Jahren Ludvigsen (15).

Så er spørsmålet. Finnes det perfekte valget? Det tviler Vidar Kristiansen på.

Han er psykologspesialist og står bak Instagram-kontoen @psykolog.pappa med over 50 000 følgere.

– Ikke vær redd for å «ta feil», sier han.

Kristiansen påpeker at det finnes muligheter for påbygg for de som velger yrkesfag og heller vil gå studieforberedende – og motsatt.

– Det finnes mange voksne der ute som jobber med noe helt annet enn det de utdannet seg som. Dette valget er ikke så livsdefinerende og låst som noen kanskje vil tenke.

• Dette har gjengen på Marienlyst skole bestemt seg for å søke:

Kan ombestemme seg så mye man vil

Tidligere har det bare vært mulig å bytte studieretning og skole én gang i løpet av videregående. Men fra i år er det endra sånn at du kan ombestemme deg så mye du vil – fram til året du fyller 19.

– Dette er blant endringene som skal bidra til å øke både fullføring og motivasjon, forteller Morten Rosenkvist, som er direktør i Utdanningsdirektoratet.

I tillegg får du nå rett til videregående opplæring helt til du fullfører, og ikke bare i tre år som det har vært før.

– De nye rettighetene skal være med på å gjøre at samfunnet får den arbeidskraften vi trenger, forklarer Rosenkvist.

Det kan kanskje komme godt med.

Muligheter og begrensninger med KI

Økonom og framtidsforsker ved Oxford Internet Institute, Carl Frey, mener vi står foran store omveltninger i arbeidslivet på grunn av automatisering og KI.

– KI kan hjelpe folk å skrive tekster, men har også store begrensninger, mener han.

KI kan reprodusere det systemet kjenner og automatisere arbeidsoppgaver, men kan ikke takle nye situasjoner, ifølge Frey.

Det er usikkert om algoritmene vil takle at det skjer så mye nytt hele tida.

Framtidsforskeren ser ikke for seg noen massearbeidsløshet på grunn av automatisering.

Likevel mener han at mange må bytte jobb, at noen må førtidspensjonere seg og at en del blir arbeidsløse. Han ser også for seg mer import av billig arbeidskraft i jobber som ikke krever spesialisering og utdanning.

Frey har noen råd til de som skal velge hva de skal bli.

• Det blir mer bruk for alt innen kommunikasjon. Både mellom mennesker og virtuell kommunikasjon.
• Evner til å utvikle nye ideer blir viktig.
• Det er ikke bare viktig hva man utdanner seg til, men hvordan. På Oxford legger de vekt på at alle skal bli gode på å diskutere og argumentere.

Anne vil fly

Anne er i gang med dagens oppgave, som er å få dronen til å ligge i en fast høyde i lufta uten å bruke GPS.

– Her er det åpent hva skoledagen skal handle om, og vi må ta ansvar og tenke sjøl.

Først gikk Anne på toppidrettslinje med orientering og friidrett. Så ville hun gjøre noe annet. Hun fant ut at hun kunne søke dronefag etter et år på elektro.

Alle i den lille klassen på sju elever har sin personlige drone som de kan bruke så mye de vil.

– Det beste med å fly drone er å finne nye bruksområder. Jeg liker godt å ta bilder og video som kan brukes til å lage 3D-modeller, sier Anne.

Rask utvikling

Anne tror vi ikke helt aner hva droner kan brukes til i framtida. Droner kommer blant annet til å bli viktigere i landbruk, i skogen og for å frakte varer, mener hun.

På skolen lærer elevene mye om regelverket rundt droneflyging. Sertifikater for å bli dronepilot er helt nødvendig.

Å vurdere risiko ved flyging er også viktig. Utstyret de bruker er dyrt, og de må passe på at det ikke blir ødelagt.

Det største ønsket til Anne nå, er å få en lærlingplass, sånn at hun kan ta fagbrev som droneoperatør.

Egenskaper for framtida

I løpet av et år har bruken av KI dobla seg i norske foretak, viser en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå.

Kan vi se for oss yrkestitler som KI-terapeut, maskinlæringsmater, kunstig intellektuell og KI-muskelbygger?

Nye eller gamle yrker

– Nye yrkestitler kommer fordi noen har funnet opp et nytt ord. Nye teknologier kan gi nye titler, men ofte er det bare å bruke nye ord for yrker som allerede finnes, sier Carsten Beck. Han er framtidsforsker.

– Vi har snakka om at teknologisk utvikling kommer til å føre til arbeidsløshet i over hundre år. Det viser seg at det ikke har slått til. Når nye teknologier kommer oppstår også nye behov.

Som et eksempel forteller han at for 20 år siden var store deler av hans familie ansatt i bank. Til tross for at vi kunder nå gjør det meste selv i banken på mobil, er det fortsatt folk som jobber i bankene. De har bare fått andre arbeidsoppgaver.

Det blir ofte snakka om nye teknologier som himmel eller helvete, legger han til. Det er kanskje en dårlig måte å snakke om teknologi på. Teknologi har alltid noe bra og noe dårlig med seg.

Becks råd til unge som skal velge yrke er:

• Få en utdannelse
• Følg interessene dine.
• Vær realistisk når det gjelder jobbmuligheter.
• Vær åpen for at karrieren din kan se veldig annerledes ut om 10 år. Mer etter- og videreutdanning er lurt.

Teori og praksis

Anne håper å få en jobb hun kan ha resten av livet, men er likevel åpen for å ta mer utdanning.

Droneflyging er så nytt at de mange som jobber med det bare har det som en del av jobben sin.

Hun får det plutselig travelt. Hun må rekke hurtigbåten til Trondheim. Det er ikke bare dronesertifikater hun trenger. Hun trenger sertifikat for bil også, og skal ta teorien.

Hun hiver på seg jakke og lue i full fart og springer av gårde.

Hun gleder seg allerede til neste skoledag. Da skal hun prøve nye ting med droner.