Hva skal vi gjøre med gamle praktbygninger som står tomme?

Nasjonalgalleriet på Tullinløkka i Oslo. Foto: Jan Tomas Espedal

Gjenbruk av gamle bygg har en kulturhistorisk, miljømessig og økonomisk gevinst. For Nasjonalgalleriet finnes det en åpenbar løsning.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hva skal vi gjøre med gamle praktbygninger som står tomme? Nylig satte Oslo kommune foten ned for forslaget om å gjøre om Nasjonalgalleriet til teater med scener over og under bakken på Tullinløkka.

Riksantikvaren frykter at en slik løsning vil kunne skade de to monumentalbyggene som står der, Historisk museum og Nasjonalgalleriet. Begge disse bygningene er fredet, og er viktige kulturhistoriske signalbygg i historien om norsk nasjonsbygging.

Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo forvalter Norges største kulturhistoriske samlinger. De inkluderer enestående kirkekunst fra norsk middelalder. Vi har ved en rekke anledninger gitt til kjenne at vi ønsker å overta Nasjonalgalleriet og bruke det som utstillingslokale for å formidle en større del av vår felles historie.

Det er et kulturhistorisk ansvar å bevare gamle praktbygninger og sørge for at de holdes levende og aktuelle også inn i fremtiden. Nasjonalgalleriet er bygget for utstillinger. En slik gjenbruk av bygget vil være bærekraftig og ikke kreve omfattende inngrep i den fredede bygningsmassen.

Statsbygg har tidligere løftet frem nettopp Universitetet i Oslo som sentralt i utviklingen av Tullinløkka. Kulturhistorisk museum står klar til å gi Nasjonalgalleriet nytt liv som utstillingslokale, i tråd med byggets hensikt.