Hva skal de unge finne på nå?

Det snakkes mye om ungdom og aldersgrensen på sosiale medier om dagen.

Jeg kjenner på en litt rar dobbeltfølelse i det hele.

For på den ene siden skjønner jeg det godt.

Jeg har selv barn. Jeg ser hvor sterkt telefonene trekker i oss alle, og vi vet at det kan være både farlig og usunt.

Men samtidig tenker jeg at dersom vi nå skal ta bort noe som for mange unge faktisk har vært en sosial arena, et tidsfordriv og en måte å høre til på, så må vi tørre å spørre:

Hva skal de finne på nå?

For det holder ikke å logge ungdom av, hvis vi voksne samtidig logger oss på våre egne telefoner.

Margaret Berger

Artist, komponist, DJ og prosjektleder i UKM Oslo

Jeg spilte en gang i et jenteband. Vi var ganske dårlige, og vi byttet på å spille trommer. De øvingene er noen av de lykkeligste minnene fra oppveksten min.

Vi som vokste opp på 80- og 90-tallet liker å romantisere oppveksten vår.

Les også: Nytt lovforslag: Vil ha barn bort fra sosiale medier

Vi syklet rundt til det ble mørkt. Hang på fritidsklubb. Ble forelsket på konserter eller i et korpsrom med dårlig ventilasjon, og sur gitar på altfor høy gitarforsterker.

Det var kanskje ikke så magisk som vi husker det, men én ting var annerledes:

Vi var fysisk til stede i hverandres liv.

Den erfaringen er ikke automatisk tilgjengelig for dagens ungdom.

Mye skyldes sosiale medier. Men mye skyldes også covid-generasjonen.

Barn og unge som mistet viktige år med sosial trening, tilhørighet og fellesskap.

Ungdom som lærte at det tryggeste stedet å være sosial, var gjennom en skjerm.

Når vi nå ønsker å trekke dem tilbake til virkeligheten, kan vi ikke late som om det ikke finnes en terskel de må over.

Ungdata viser at ungdom bruker stadig mer tid digitalt, samtidig som mange rapporterer om ensomhet og behov for sosial tilhørighet.

De færreste ungdommer marsjerer selvsikkert inn på en fritidsklubb eller en øving første gang uten at noen viser vei.

ILLUSTRASJONSFOTO: UKM

Derfor er ikke dette bare et ungdomsansvar. Det er et voksenansvar.

Vi må slutte å tro at vi kan outsource oppvekst til regler og skjermbegrensninger alene. Hvis ungdom skal finne tilbake til fellesskapene, må vi voksne være med og bygge dem opp igjen.

Ikke med pekefinger og moralpanikk, men med nærvær, initiativ og en liten dose vennlig tvang.

«Bare bli med én gang.»
«Du trenger ikke like det.»
«Prøv et kor.»
«Prøv band.»
«Prøv fritidsklubben.»

Ikke fordi alle skal bli musikere eller idrettsstjerner. Men fordi fellesskap skaper mennesker.

Jeg har jobbet med ungdom gjennom Ungdommens Kulturmønstring (UKM) i snart ti år.

Ungdomsbefolkningen er en enorm ressurs.

Det er lett å bli skremt av overskrifter om uro og skjermavhengighet, eller ungdom som blir med i kriminelle nettverk.

Les også: Kritiske til aldersgrense: – Altfor stort inngrep i unges liv

Jeg har opplevd svært lite rus og svært lite bråk. Det jeg derimot ser er ungdom som blomstrer når de får plass.

ILLUSTRASJONSFOTO: UKM

Å spille gitar med vreng betyr ikke at du må bli rockestjerne. Men det kan bety at du tør å dra frem gitaren på et nachspiel som student, og plutselig får venner for livet.

Å synge i kor handler ikke om å bli artist. Det handler om å lære å bruke stemmen sin.

Likevel har hele kulturfeltet slitt med rekruttering av ungdom de siste 10 årene.

Ikke fordi tilbudene ikke finnes.

Men fordi ungdommene ikke oppsøker tilbudene av seg selv.

Ungdata og forskning på ungdoms fritidsliv viser at deltakelse i fritidsaktiviteter i stor grad påvirkes av foreldres ressurser og prioriteringer.

Hvis vi behandler kultur- og fritidsarenaer som noe selvfølgelig å være en del av, vil ungdom gjøre det samme.

Det betyr også at vi voksne må engasjere oss lokalt igjen.

SANGSTJERNE: Margaret Berger på scenen i forbindelse med Melodi Grand Prix-finalen i Trondheim spektrum i 2024. Foto: Ole Martin Wold / NTB

Det å kjempe for at den lokale fritidsklubben skal få lengre åpningstider, er minst like viktig som å selge pølser under fotballcupen. Begge deler handler om å bygge lokalsamfunn.

Og ja, engasjer gjerne ungdom i idrett. Idretten gjør utrolig mye bra. Men vi må også tørre å si høyt at idrett ikke er for alle. Noen trenger istedet å sitte i en sofa på en fritidsklubb og bare kjenne at de får høre til.

Les også: Innførte 16-årsgrense: To av tre fortsatt på sosiale medier

Kanskje handler dette egentlig om å finne tilbake til noe vi som i dag er voksne hadde mer av:

Følelsen av å møtes uten å prestere.

Av å være sammen uten algoritmer.

Hvis vi mener alvor med å begrense sosiale medier for unge, må vi samtidig være villige til å investere i alternativene.