Hva ler du av?

<-KRONIKKFORFATTER: CHRISTINA REZK RESAR

redaksjonssjef for humor i NRK

Denne uken orienterte NRK Kringkastingsrådet om vår satsing på humor.

Vi snakket om at humor observerer tiden vi lever i​, og viste blant annet klipp fra «Nytt på nytt», der utenriksminister Espen Barth Eide nylig beskrev Norges forhold til EU slik Generasjon Z ville gjort det – som et «situationship».

Det er en fin anledning til å minne om begrunnelsen for at NRK skal ha humor og satire.

NRK er et av fellesskapets virkemidler for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

NRK hadde helt fra start som del av sitt oppdrag å underholde det norske folk, og fra begynnelsen av 1960-tallet ble humor og satire for alvor en del av NRKs tilbud til publikum.

Humor er del av vår felles, nasjonale identitet. Humor er noe av det vi samler oss rundt.

Men vi trenger også humor som er banebrytende og som forholder seg til den verden vi lever i. Som engasjerer og som gjerne skaper debatt.

Humor og satire kan utfordre autoriteter og makt – den kan få publikum til å le av det vi egentlig er engstelige for. Humor og satire styrker det norske demokratiet.

Foto: Roar Hagen / VG

På sitt aller beste kan humoren få deg til å se ting på en ny måte. Den blir forstått på forskjellig vis av ulike folk. Den kan bli misforstått. Eller ikke forstått i det hele tatt.

Hva slags humor du liker kan røpe hvilken generasjon du tilhører. Det dere ler av i din gjeng, og som får dere til å føle at dere hører sammen, er unikt.

NRK har i årtier ligget i tet med å utvikle og finne nye talenter. Vi tør å ta sjanser og bruke tid på å utvikle nye stemmer for vår tid. Stemmer som kan fortolke en verden som oppleves som krevende for mange.

Men talentene trenger grusbaner å øve seg på.

Noen ganger gjør humor det mulig å snakke om ting det er vanskelig å prate om. Satiren kan sette ord på ting du kvier deg for å lufte ved middagsbordet, i kantina, på jobben eller på skolen.

De som blir utsatt for den, merker det godt. Noen ganger kan det svi.

Noen av dem som opplever dette mye, som politikere, tar det som en anerkjennelse av posisjonen de har oppnådd.

Ifølge Grunnlovens paragraf 100 skal staten legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Selv om noen opplever trusler og trakassering, står det ganske bra til med ytringsfriheten her til lands, iallfall ifølge Ytringsfrihetskommisjonen.

Vi skårer høyt på internasjonale målinger av pressefrihet.

Men internasjonalt er det tegn som tyder på at ytringsklimaet hardner til. Måten Trump-administrasjonen uttaler seg om sine allierte, kampene som raser om hvem som har rett til å ytre seg, og på hvilken måte.

Biblioteker i USA får beskjed om å fjerne visse bøker. Europa beskyldes for å svikte ytringsfriheten.

Avistegneren Ann Telnaes i The Washington Post sa opp etter mer enn 16 år i avisen. Hun hadde fått avvist en tegning som kritiserte tech-milliardærer og medieledere for å forsøke å vinne president Donald Trumps gunst.

En av dem var avisens eier, Amazon-grunnlegger Jeff Bezos.

I Norge har vi et mangfold av redaktørstyrte medier med høy tillit på tvers av politiske skillelinjer, til forskjell fra USA.

Men i det liberale demokratiet er ytringsfriheten en råk i isen som hele tiden står i fare for å fryse igjen. Mange synes åpningen er for vid. At noen burde tie.

NRK anser humor og satire som helt nødvendig for å holde ytringsråken åpen.

Og fordi vi er finansiert av fellesskapet, har vi også et særlig ansvar for upopulære ytringer, for de ytringene som utfordrer grensene for hva som kan sies. Ingen annonsør kan presse oss til å endre mening.

Foto: Morten Mørland /VG

Det frie ord er et mektig våpen. Satire kan avsløre dumskap og holdninger som ikke tåler dagens lys.

Humor kan avkle makten og dem som undertrykker. I urolige tider kan humor også være et verdifullt avbrekk eller pusterom i en ellers alvorstung mediehverdag.

Humor og satire tilhører den frieste delen av NRKs oppdrag. Og samtidig er dette innholdet noe av det vanskeligste. Går det en grense?

Poenget er friheten. Ikke grensene.

Å spørre hvor grensen går for hva man kan spøke med, er som å spørre hvor grensen går for hva en forfatter kan skrive roman om. Eller for hva avisene kan ta opp til debatt.

Ytringsfriheten forstås best gjennom sine begrunnelser, ikke gjennom sine begrensninger.

Likevel finnes det én dom ingen komiker kan overprøve: Hvis ingen ler, er humoren mislykket.

Hva ler du av?

Les også: Jeg har ikke ord, så gi meg en tegning