Hva kan denne mannen lære oss om det norske sykefraværet? En hel del, mener forsker.

For ledere er det ofte like viktig å få folk tilbake fra sykdom som det er å få dem til å prestere. Likevel handler ledelsesteori bare om én av disse tingene.

Braut Haaland tar telling etter en skade. For fotballspillere er dette «business as usual» og de har et stort apperat som står klart til å hjelpe. I arbeidslivet er historien en annen, mener forsker. Foto: MOLLY DARLINGTON / Reuters / NTB

Oppsummert på én setning slår doktorgraden til Hans Christoffer Aargaard Terjesen fast at læren om ledelse stort sett handler om å «prestere, ikke rehabilitere».

Der peker forskeren ved arbeidsforskningsinstituttet ved Oslomet på store svakheter og mangler i ledelseslitteraturen når det kommer til sykefravær. I møte med langvarig sykefravær, så forskeren stor variasjon og kvalitet i måten lederen møtte dem.

Han fant også at selv om lederen var fornøyd med egen innsats, oppfattet arbeidstagerne det motsatt. Likevel er lederne avgjørende for å få folk tilbake i jobb etter langvarige sykmeldinger.

Så hva er oppskriften?

Og hva er det egentlig Haaland og styrtrike fotballklubber kan lære oss om sykefravær?

Fra I til A

Sykefraværet i Norge er høyt. Ved sist måling er det høyere enn på 15 år. Debatten får også en ekstra dimensjon fordi fagforeningene nå forhandler med arbeidsgiverne om IA-avtalen. I står for inkluderende, A for avtale. Dens viktigste oppgave er å « forebygge sykefravær og frafall og fremme inkludering» på arbeidsplassene.

Det går sånn passe.

Geir Riise har jobbet med sykefravær i en årrekke. Han uttalte tidligere at lederen var viktigere enn legen. Bakgrunnen for dette er at brorparten av sykmeldingene stammer fra to sekkeposter, muskel- og skjelletplager samt lettere psykiske plager. Dette er plager som legene ikke nødvendigvis finner en medisinsk forklaring på, forklarte Riise.

Ting som stort sett handler om det å være menneske, ifølge Riise.

Han arbeidet med en nå snart 25 år gammel utredning om sykefraværet. Der var ett av funnene beskrevet slik:

– En finner få indikasjoner på at det fysiske arbeidsmiljøet har forverret seg de siste årene. Derimot er det tegn på at flere opplever jobbsituasjonen som stressende og masete. Dette kan være en medvirkende årsak at det har vært en økning i sykefravær med psykiske lidelser.

25 år senere er sykefraværet fortsatt stabilt høyt.

Aargaard Terjesen peker på store kunnskapshull som én mulig forklaring.

Ledelse som fag

Han mener at ledelse som fag har en enorm blindsone. Dette er er også tema for avhandlingen han disputerte før sommeren.

De færreste, om noen, lærebøker om ledelse er helhetlig dedikert til tema om hvordan man leder, følger opp og ivaretar ansatte når skade, sykdom og død rammer, sier forskeren.

Det er et paradoks, sier han. Det å få tilbake syke ansatte er en vel så stor jobb som å få friske ansatte til å prestere. Som så mange som har snakket om ledelse før ham, viser Aargaard Terjesen til idretten.

– Fotballag oppe i divisjonene har et stort medisinsk støtteapparat rundt seg. Det er fordi de vet at spillerne kommer til å skade seg. Engelsk toppdivisjon på 80-tallet gjorde spillerne idrettsinvalide. Nå har de en helt annen tilnærming. Klubbene jobber med skadeforebygging fordi de vet hvor mye verdt det er. Hvis karrieren til Braut Haaland varer tre sesonger ekstra, er det en ekstremt god investering, sier Aargaard Terjesen.

Nå kan ikke en kontorjobb sammenlignes med kontaktsport. Men, sier forskeren, arbeidslivet er langt.

– Alle skal gjennom en rekke kriser i løpet av en arbeidskarriere på 30–40 år. Sånn er livet, sier Aargaard Terjesen

Syv nøkler

Han er klar på at det alltid er noen som er i feil jobb, misliker sjefen og skulker unna, men at folk flest ønsker å være i en god jobbsituasjon. Det gjelder også dem som er langtidssykemeldte. Problemet er at forskeren finner at lederne famler og ikke har noen metodikk i møte med langtidssykemeldte.

– Forskningen min viser at lederne er svært viktige for å få folk tilbake i jobb. Hvis ledere og arbeidsplassene kan finne nye og bedre løsninger når folk blir syke, er det veien å gå, sier Aargaard Terjesen.

I doktorgradsavhandlingen identifiserer de syv nøkkelfaktorer lederen og arbeidsplassen kan ta i bruk i møte med langtidssykemeldinger.

To viktige er at det må være et tillitsforhold i bunn og at lederen må ta styring på prosessen.

Lederen må også være flinke til å bremse den ansatte i starten når de kommer tilbake. Dette er stikk i strid med normal ledelsesteori, mener Terjesen.

Det er også en stor oppside for arbeidsgiverne.

– Arbeidsplasser som lykkes med å få tilbake ansatte, får også veldig lojale og dedikerte ansatte tilbake, sier Aargaard Terjesen.