Hva er status på Ekebergsletta nå?

Ekebergsletta i Oslo, bilde fra november 2023. Foto: Cornelius Poppe, NTB

Den må inkludere sambruk, gjenbruk, bærekraft og miljøhensyn.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

De store utbyggingsplanene på Ekebergsletta kjørte seg fast. Det skulle bygges dobbelt så stort som det idretten egentlig trenger for å finansiere byggeprosjektene. Oslo kommune skulle bære all økonomisk risiko.

Nå har det vist seg at dette var et smertefullt og langvarig blindspor.

Det gledelige er at utviklingen åpner helt nye muligheter for idretten. Den bør gripes med begge hendene. Man kan få like mye idrett for barn og unge for betydelig mindre – hvis man tør å tenke nytt! Forhåpentlig kan nye grep også resultere i mer penger til steder i byen med dårligere anleggsdekning.

Utgangspunktet bør være Plan- og bygningsetatens egen anbefaling (Områdeprogram for Ekeberg by- og idrettspark) fra 2015 – et svært grundig og godt balansert kompromiss mellom alle de ulike interessene på Ekebergsletta. Planen ble dessverre forlatt til fordel for dette uheldige blindsporet Ekebergsletta i årevis har stått i.

Hva er status på Ekebergsletta nå?

Statsforvalteren satte i sommer foten ned for en kommunal lånegaranti på 600 millioner kroner til KFUM Arena, ett år etter at tilsvarende garanti for den såkalte Campus Ekeberg ble stoppet av bystyret.

Summene er enorme, og penger til annen Oslo-idrett vil kunne stå på spill. Det er altfor mye ved KFUM Arena som ikke handler om klubbens arbeid for barn og unge, men som skal finansiere risikabel eiendomsutvikling.

Så gikk byrådet i sommer overraskende inn for offentlig fullfinansiering av Campus Ekeberg. Oslo kommune tar eierskap og garanterer for utbygging av idrettsanleggene. Ved å ta bort planens videregående skole halveres byggekostnadene. Og det er dette grepet som åpner helt nye muligheter!

Det må samarbeid til

Bækkelagets Sportsklub, KFUM og Oslo idrettskrets holder til på akkurat samme sted. Med milliardinvesteringer som prosjektene trenger, bør disse aktørene åpenbart samarbeide om både bygningsmasse og idrettsflater.

Fornuftig planlegging for både sambruk og rehabilitering av bygg vil kunne få samlede kostnader betydelig ned. Og i motsetning til nå må en endret plan i langt større grad ta hensyn til naturen og til familiene som bor rundt.

Nå er tiden for å løfte blikket. Det skal bygges mye og stort. Men vi må slutte å tenke at alle må ha hvert sitt hus eller anlegg, og at sambruk og rehabilitering ikke er mulig. Spesielt når man får lov til å bygge ut verdifulle friområder, og helt eller delvis bygger på skattebetalernes regning. Barna vil uansett få et tilbud på Ekebergsletta som barn andre steder bare kan drømme om!

Debattinnlegget signeres av Sigurd Slåttebrekk, Sofia Falchenberg, Einy Langmoen og Jann Ove Druglimo i gruppen Ekebergsletta for alle.