Hundrevis av unge forlot Forsvaret i fjor: – I verste fall klarer vi ikke å forsvare Norge

De fleste som slutter i Forsvaret, er under 36 år. Det er en varslet krise. Nå er den her.

Rekrutter under trening på Terningmoen ved Elverum i 2023. Foto: Stein J. Bjørge

5. april kommer Støre-regjeringens hittil viktigste forsvarsdokument. Forventningene til den nye langtidsplanen for Forsvaret er store.

De to største fagforeningene i Forsvaret er enige om hvor skoen trykker aller mest:

• Alle forsvarsgrener er berørt av mangel på personell
• Avdelinger sliter med å holde på ansatte.
• Store årskull er på vei ut de nærmeste årene.
• Det er krevende å få inn nye folk.
• Det vil ta tid å bygge ny kunnskap.

Mister hundrevis av de yngste

De fleste som slutter i Forsvaret, er under 36 år. Og det er spesialistene som forsvinner først, skrev Offisersbladet i februar. Det er Befalets fellesorganisasjon (BFO) sitt eget tidsskrift.

I 2023 var det 695 ansatte som forlot Forsvaret. 482 spesialister og 212 offiserer. Tallene er hentet fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter.

Problemet er i ferd med å bli akutt, mener Torbjørn Bongo. Han leder Norges offisers- og spesialistforbund (NOF).

– Personellsituasjonen i Forsvaret er kritisk. Konsekvensen er at Forsvaret hverken får løst sitt oppdrag eller utdannet nok folk for morgendagens behov. I ytterste konsekvens evner vi ikke å forsvare Norge, sier Bongo til Aftenposten.

Grunnene til at det er blitt slik, er mange, påpeker Bongo. Årsakene kan har røtter mange år tilbake i tid.

– Advarslene ikke er blitt tatt nok på alvor, hverken av militær eller politisk ledelse. Nå er situasjonen akutt, mener han.

Sliter på land, til sjøs og i luften

Her tre eksempler:

• Bemanning av Kystvaktens fartøyer er «en utfordring», fremgår det av Kystvaktens årsrapport: «Kystvakten har i løpet av 2023 lagt til kai i 76 døgn grunnet mangel på kvalifisert personell».
• Telemark Bataljon på Rena mister støtte fra Artilleribataljonen. Kanonene på Rena skal overføres til Setermoen i Troms. Målet er å samle de små fagmiljøer som finnes, men det rammer operativ beredskap.
• Luftforsvaret mangler pr. i dag omkring 100 flyteknikere. Det kan true evnen til å utnytte kampflyene F-35 fullt ut. Riksrevisjonen har kritisert Forsvarsdepartementet for «vesentlig» undervurdering av behovet for bemanning i årevis.

Forsvarskommisjonen konkluderte slik i fjor: «Forsvaret står potensielt overfor en kritisk personellmangel med for svak kompetanse på viktige områder, deriblant nødvendig teknologikompetanse. Dette vil gå ut over forsvarsevnen.»

Trengs handling nå

Dag Stutlien er leder for Befalets fellesorganisasjon. Da han overtok vervet i fjor, gikk han tilbake i eldre utgaver av medlemstidsskriftet og fikk en aha-opplevelse.

– Vi skrev om de samme problemene. Vi kunne trykt det samme om igjen og bare byttet bilde og endret dato, sier han spøkefullt.

– Men nå må man i hvert fall ta noen tydelige og kraftfulle grep. Og det er ikke bare kroner og øre det handler om.

Stutlien og Bongo trekker frem lønn, pensjon, boforhold, utdanningsmuligheter og ikke minst en tjeneste som føles givende.

– Personellet forventer at ord blir til handling. Det må vises at det satses på personellet.

Spesielt ett område regnes som viktigst akkurat nå.

Pensjonsbombe

Arbeidet med ny pensjonsordning for militært ansatte er sentralt.

– Mange av dem som slutter, peker på pensjon som den viktigste årsaken til at de slutter. Det gjelder både de eldre, de yngre og de midt i karrieren, sier Bongo.

Spesielt gjelder det dem som er født etter 1970. Mange velger heller en jobb med lavere inntekt og bedre pensjon.

– Pensjonsordningen er en katastrofe når det gjelder å beholde personellet, mener Stutlien.

For mange i Forsvaret utgjør tillegg for øvelser, vakter og andre oppdrag en stor del av inntekten. Men tilleggene teller ikke med når pensjonen skal beregnes.

De ansattes organisasjoner har gått til saken mot staten for å få endret avtalen som utløp for fem år siden.

Gram: Kan bli verre før det blir bedre

Bongo opplever at regjering og storting ser utfordringene.

Regjeringen sier den vil legge vekt på personelltiltak i den nye forsvarsplanen.

«Forsvarssektoren er i en alvorlig personell- og kompetansesituasjon som må følges opp raskt».

Det fastslo forsvarsminister Bjørn Arild Gram (sp) i en tale i Oslo Militære Samfund 5. februar. Han ønsker å gjøre Forsvaret til en mer attraktiv arbeidsplass og styrke utdanningskapasiteten.

Men han helte også malurt i begeret: «Selv med offensive grep kan det hende at ting blir verre før de blir bedre».