Hun valgte å protestere mot Putin. Straffen blir trolig enorm.

NYHETSANALYSE: Dette kan man bruke 87,26 prosent av stemmene til i et falsk presidentvalg.

Putin «vant» lett. Men nå kan det bli vanskelig for den russiske presidenten. Foto: Sergei Karpukhin, Reuters /NTB

Alle i Russland visste hvem som kom til å vinne presidentvalget. Det var aldri et ekte valg i verdens største stat, klart Vladimir Putin skulle vinne.

Det stoppet ikke 20 år gamle Alina Nevmjanova fra å demonstrere på sin egen måte. Da hun skulle stemme, helte hun grønt blekk i stemmeboksen mens hun ropte et proukrainsk slagord. Nå sitter hun i varetekt, skriver det uavhengige nettstedet Mediazona. Det risikerer hun opp mot fem år i fengsel for, ifølge russiske rettsdokumenter.

Videoen fra rettslokalet er videreformidlet av blant annet Telegram-kanalene Baza og Shot.

De fleste russere som ønsket å vise motstand mot Putin, gjorde det imidlertid på en langt roligere måte. Den nå avdøde opposisjonslederen Aleksej Navalnyjs siste beskjed til sine følgere, var å stemme klokken 12 lokal tid. Den utfordringen tok tusenvis av russere. Flere ødela også stemmesedlene - og kan vente seg en straff.

Men dette var først og fremst Vladimir Putins kveld. Men hva skjer nå? Ganske mye, ifølge eksperter.

1. Store politiske endringer

Putin vil bruke presidentvalget til å gjøre forandringer i egne rekker. Det tror den anerkjente Russlandsviteren Mark Galeotti.

– Dette er anledningen til å bytte ut deler av den stadig mer skeptiske eliten, sier han i sin podkast «In Moscow's Shadows».

Det er blant annet spekulasjoner om Putin bytter ut statsminister Mikhail Misjustin.

For selv om Putin er sykelig opptatt av egen popularitet blant vanlige russere, så er det eliten rundt ham som sikrer at han fortsatt blir sittende.

Og han kan trenge en støttende elite i tiden fremover, for nå kommer det flere vanskelige saker for presidenten.

Det skjer ikke ofte, men Putin valgte valgkvelden på å si Aleksej Navalnyjs navn. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP / NTB

2. Krigen fortsetter for fullt. Blir det mobilisering?

Russland har rigget om økonomien til en krigsøkonomi. Putin har skaffet seg diktator-hjelp fra Iran og Nord-Korea og kan dermed fortsette bombingen av ukrainske byer.

Men vinteroffensiven hans har ikke gått etter planen. Russiske soldater dør fremdeles i hopetall.

Presidentvalget gjorde det utenkelig at Putin ville sette i gang en ny generell mobilisering. Det er altfor upopulært i befolkningen.

Nå er det seks år til neste gang han står på valg, og han kan dermed gjøre en rekke upopulære valg, som for eksempel mobilisering.

Og det stopper ikke der.

3. Høyere skatter og avgifter

29. februar holdt Vladimir Putin sin tradisjonelle tale til nasjonalforsamlingen. Der ba han blant annet regjeringen om et opplegg for «rettferdig fordeling av skattebyrden».

Den uavhengige russiske nettavisen Istories har nøstet mer i hva det kan bety. De skriver at nå skal skattene økes for øvre middelklasse. Omtrent 20 millioner russere vil nå få en kraftig skatteøkning når skattesystemet trolig blir progressivt. Det vil gi billioner av ekstra rubler i Putins krigskasse.

Samtidig har en del av Putins suksessoppskrift vært å sørge for at russere opplever å få et bedre liv under hans styre. Hvis det nå knaker i elitene, krigen rykker nærmere, og flere opplever en skattesmell, kan det bli utfordrende for Putin.

Og det er en særlig én ting som, bokstavelig talt, kan sette fyr på det hele.

4. Bensinpris til besvær

Analytikeren Def Mon baserer seg på åpen informasjon på internett (OSINT). Han følger krigen i Ukraina tett og har nå publisert et kart over russiske oljeraffinerier.

Kartet viser at 13 russiske oljeraffinerier er blitt angrepet i 2024.

Ukrainske droner har gjort enorm skade på russisk drivstoffindustri. På to dager sørget angrepene for å ødelegge 12 prosent av den russiske oljeraffineringskapasiteten.

Få ting provoserer russere mer enn at det blir dyrere å kjøre bil. Den russiske avisen RBK skriver nå at på grunn av de mange angrepene, øker prisen ved bensinpumpen.

Oljeraffineriet i Tuapse i Russland er et av flere som er rammet av angrep i 2024. Foto: Reuters

Russiske myndigheter har nå satt ned et seks måneder langt forbud for bensineksport, men forsikrer til avisen at alt er «stabilt».

Russiske eksperter er ikke så sikre. Igor Jusjkov, en ekspert ved organisasjonen for energisikkerhet, sier til russiske medier at de befinner seg på et «kritisk sted». Han sier at Russland fremdeles har et lite overskudd av bensin, men når vinteren er over, starter «bilsesongen».

– Den starter i slutten av april, begynnelsen av mai. Da vil etterspørselen øke, og vi vil være på randen av hva vi kan levere.