Hun har lært seg å skjule følelsene sine når hun blir såret – hvordan kan hun takle det bedre?

Når noen sårer deg – når er det riktig å si ifra?

Spørsmålet mitt gjelder bearbeiding av gamle og nye følelser. Jeg har forstått det slik at det er lurt å tillate seg selv å kjenne på følelser i det de oppstår. For eksempel: Hvis noen gjør noe som sårer meg, bør jeg kjenne på den følelsen der og da og ikke skyve den vekk. Er det riktig oppfattet? Men hva om man er i en situasjon hvor det ikke passer?

Neste spørsmål er om man bør formidle den følelsen til vedkommende der og da, senere eller ikke i det hele tatt? Hos meg kommer følelsene ofte først når jeg ikke lenger er i situasjonen. Kan jeg da gå tilbake til vedkommende, eller har sjansen gått fra meg?

• Les Frode Thuens svar lenger ned i saken: