Hun er blitt et av ansiktene på oppgjøret etter opptøyene i Storbritannia. Nå venter fengsel.

Bare dager etter opptøyene i Storbritannia har mange alt fått dommen. Barn ned til 12 år er funnet skyldig.

Flere av de som er dømt for opptøyene, er tenåringer. De yngste er 12 år. Her fra anti-innvandringsopptøyer ved et asylhotell i Rotherham 4. august. Foto: Danny Lawson, AP/NTB

Storbritannias statsminister Keir Starmer var sjef for påtalemyndigheten før han ble politiker. Han lovet tøff reaksjon mot dem som deltok i de voldelige opptøyene de siste ukene. Det har de fått merke.

Fulle fengsler har frigjort celler. Rettsvesenet har egentlig lange køer. Men nå kommer dommene på løpende bånd mot folk som angrep politi, satte fyr på asylhotell eller oppfordret til fremmedfiendtlige handlinger på nettet.

Dommene omfatter også mindre alvorlige tilfeller. Barn ned til 12 år risikerer straff i ungdomsdomstoler. En 13 år gammel jente ble tirsdag funnet skyldig i å ha truet med eller deltatt i voldelige handlinger under det som beskrives som høyreradikale opptøyer, skriver The Times.

Mange politifolk ble skadet under opptøyene etter drapene på tre små jenter. Nå blir mange dømt for angrep på politiet. Foto: Hollie Adams, Reuters / NTB

Kastet stein eller spredte løgner

Politiet identifiserer de over 18 år med bilde, navn og hjemsted. De risikerer opptil 10 års fengsel, advarer sjefen for påtalemyndigheten.

Frem til onsdag var minst 120 blitt dømt, ifølge BBC:

• En 22-åring er dømt til 22 måneder i fengsel for å ha deltatt i voldelige opptøyer, for å ha kastet murstein mot politiet og for å ha kastet en støvsuger igjennom et vindu.
• En 41-åring fikk to år og åtte måneder i fengsel for å ha deltatt i angrepet på et asylhotell i Rotherham.
• En 30-åring ble dømt til fire og en halv måned i fengsel for å ha hevet en stokk mot en motdemonstrant.
• En 28-åring skrev på Facebook at «enhver mann og hans hund» burde gå til angrep på et asylhotell i byen har bor i. Han fikk 20 måneders fengsel.

Dyttet søppeldunk mot politiet

I retten er det vist videoer som er spredt i sosiale medier. En viser en 34 år gamle kvinne og en mann som tar fart for å dytte en påtent søppeldunk mot politiet i Middlesbrough. Kvinnen snubler og faller.

I retten sa den hjemløse kvinnen at hun var ruspåvirket og bare skulle gi mannen en håndsrekning. Hun sa at det ikke lå noe rasistisk motiv bak. Dommeren trodde på det. Men pekte på at omfanget av opptøyene hun deltok i, og redselen de hadde utløst, hadde betydning. Fembarnsmoren ble dømt til 20 måneder i fengsel.

34-åringen og en mann tok fart og dyttet en søppelkasse som var satt i brann mot muren av politifolk, men snublet og falt på bakken. Nå er hun dømt til 20 måneders fengsel. Foto: Cleveland police

På sosiale medier sprer folk på ytre høyre fløy påstander om at de som deltok i opptøyene, straffes hardere enn personer med minoritetsbakgrunn. Dette blir avvist av politi og politikere.

Hurtigdomstoler

De innvandringsfiendtlige opptøyene startet etter at tre småjenter ble knivdrept på en danseskole i Southport 29. juli.

Erik Mustad er førstelektor i engelsk ved Universitetet i Agder. Han mener myndighetene er så raske med å dømme for å statuere et eksempel. Og at det ser ut til å ha vært effektivt.

Regjeringen har laget et hurtigspor i rettssystemet for å få domfelt de som tilstår med en gang.

– Dommene har vært ganske kraftige i forhold til det man kunne forvente å få for å ha deltatt i demonstrasjoner eller opptøyer, sier Mustad.

Samtidig har opptøyene stilnet.

– Foreløpig ser det ut som det har en preventiv effekt. Men man kan aldri utelukke at det fører til mer sinne, sier Mustad om de raske domfellelsene.

Eksperter The Guardian har snakket med, advarer mot at det kan gå for fort. Noen liker opptøyer og har motbydelige motiv, sier strafferettsekspert Hannah Quirk til avisen. – Andre er sårbare og har bare havnet oppi det, sier hun.

Angrep på asylsentre og politifolk blir slått hardt ned på. Her fra et asylhotell i Rotherham 4. august. Foto: Danny Lawson, AP/NTB

Men hva med årsakene?

Både Mustad og flere britiske kommentatorer mener at raske dommer bare løser problemet på kort sikt. Statsminister Keir Starmer vil bli målt på hvordan han klarer å løse årsakene til opptøyene, skriver politisk kommentator Joe Pike i BBC.

Opptøyene har vært rettet blant annet mot asylhotell, innvandringssentre og moskeer. Joe Pike skriver at regjeringen trolig ikke vil ha noen diskusjon om innvandring nå, i frykt for at det kan oppleves som en legitimering av opptøyene.

Men han tror det vil bli del av diskusjonen fremover. Han peker på at flere av de 22 byene som har hatt opptøyer, er fattigere enn snittet og har flere asylsøkere enn snittet.

– Kan føre til mer sinne

Erik Mustad sier at det trengs en «cocktail» av tiltak for å gjøre noe med misnøyen som ligger under protestene. Det handler om velferd, fattigdom, innvandring, omfordeling. Han tror Starmer og regjeringen vil ta tak i dette i neste fase.

Og han mener at myndighetene må snakke med dem som lager bråk. De blir sett på som ekstremister av «sentrumseliten», sier Mustad.

– Men de selv ser på seg selv som marginalisert. Å utelukke disse gruppene er det farligste du gjør, sier Mustad.