Hun elsker det hun holder på med. Men hun er ikke interessert i det

Når Sunniva Hofstad rusler rundt i OL-landsbyen i Paris, kan selv de mest profilerte stjernene bli ignorert.

20-åringen er fortsatt 19 når hun møter Adresseavisen hjemme på kjøkkenet på Sverresborg.

Selv drikker hun ikke kaffe, men det er ingenting å utsette på vertskapets servering.

Riktignok pulverkaffe, men den står til perfeksjon.

Samtidig har hun fått øvet seg greit den siste tiden.

Det er ett og annet som har endret seg for Sunniva Hofstad etter at hun i mars ble den første norske kvinnen noensinne som kvalifiserte seg til OL i boksing.

Der starter Hofstad onsdag mot indiske Lovlina Borgohain, som tok VM-gull i New Delhi i fjor. Kampen går klokken 12.20.

Vel har hun allerede hatt dokumentarister fra Adresseavisen rundt seg i halvannet år allerede, men nå har også rikspressen fattet interesse.

VG har vært på besøk. NRK likeså. TV 2 har tatt kontakt.

– Det er jo bare stas. Man må prøve å ikke bli sånn: «akk, alle vil prate med meg». For det er jo artig og stas med oppmerksomhet, sier hun.

Smilet sitter løst gjennom de to timene Adresseavisen treffer henne. Hofstad forteller innlevende med den største selvfølgelighet.

Fint lite er skummelt. Det eneste hun er opptatt av er at hun fremstilles slik hun kjenner seg selv.

Og selv om Hofstad virker forholdvis upåvirket av det hele, har også hun tatt innover seg én ting.

– Den første gangen jeg var tilbake på fellestrening på B-30B-30Bokseklubben av 1930, Hofstads bokseklubb., da jeg var blant andre utøvere igjen, merket jeg at «oi… jeg er en olympisk utøver nå, liksom. Det er ganske kult». Sånn var det da jeg ble verdensmester også. Da kunne jeg gå på skolen og tenke: «Her går jeg. Jeg er verdens beste bokser, og her tusler jeg på skolen».

Sunniva Hofstad ble juniorverdensmester i 2022. Siden har hun sluttet på skolen for å satse alt på boksingen.

Suksessen har ikke latt vente på seg.

– Men det har ikke endret seg noe, sånn egentlig. Jeg gjør jo den samme greia. Jeg er den samme jenta. Men det gjør kanskje at jeg stoler enda litt mer på meg selv og evnene mine.

De som har sett «Sunniva – kampen om OL-billetten» har sett et bord med flere pokaler. Der lå også VM-medaljen.

– Det skal vel ut i garasjen, men jeg har ikke kommet så langt ennå, sier Hofstad i Adressa-dokumentaren.

Garasjen er egentlig et eget privat treningsstudio, et isolert rom der det aldri har vært plass til en bil. Og når Adresseavisen får en omvisning er både VM-medaljen og utmerkelser fra OL-kvaliken i Milano på plass på veggen.

Arrangørene hadde ikke nok eksemplarer til at hun kunne få en til odel og eie.

Det hun derimot får er innpass til OL-landsbyen i Paris. Der de aller fleste utøverne bor under lekene. Også de største stjernene som deltar.

De som knapt kan vise seg på offentlig sted uten å bli rent ned av selfiejegere.

Men de samme stjernene skal få gå i fred for 20-åringen fra Trondheim.

Det er nemlig én ting ved Hofstad som gjør trener Ole-Arne Næsgård litt oppgitt.

– Når det kommer forbi noen når vi er på Olympiatoppen, spør han gjerne: «Vet du hvem det er?». Og jeg sier «nei». Da er han sånn «Åh, herregud, han har tre OL-gull». Og jeg er sånn: «Å ja. Så bra da».

Hofstad vet rett og slett ikke hvem de er.

– Ole driver og belærer meg om sånne hele tiden, for jeg følger ikke så mye med. Men nå sier han at «nå, vet du. Nå kommer det der til gode. Du kommer ikke til å ha peiling hvis en superstjerne går forbi. Det kommer ikke til å øke pulsen din i det hele tatt», forteller Hofstad engasjert.

Og følger opp:

– Så nå er jo det bra.

– Er du ikke sportsinteressert?

– Nei…. Nei, jeg kan se på om det er noen jeg kjenner som skal konkurrere. Men jeg følger egentlig ikke så mye med på idrett eller boksing.

– Hvorfor det?

– Jeg liker å bokse, men jeg synes ikke det er så gøy å se på boksing, egentlig. Jeg kan godt se en kamp, men det er ikke noe jeg interesserer meg for. Jeg vet ikke hva navnene er, eller hvem de er. Jeg møter heller venninner eller fikser neglene mine eller henger med familien.

Hun var på Kolstad-kamp en gang, men det var fordi hun fikk tilbud om Vip-billetter. Og hun var på 16. mai-kamp på Lerkendal. Mest for stemningens del.

– Jeg følger ikke med, egentlig. Men det blir jo litt artig å følge med på Kolstad, forsøker hun seg.

Men innser raskt, med en dose latter, at:

– Nei, jeg kommer nok ikke til å følge med på Kolstad. Men hvis de gjør noe bra, skal jeg si «kjempebra jobba». Det kan jeg gjøre.

Hun har hørt på lydbøker om Marit Bjørgen og Petter Northug, men idrettsforbilder – nei, det har hun ikke.

– Det er litt fint å høre at de bare ligger på sofaen hele dagen når de ikke trener, eller at det er litt tøft å være idrettsutøver noen ganger. Det er litt godt å kunne relatere seg til.

De to vinterheltene hun har hørt på lydbok om har henholdsvis 15 og 4 OL-medaljer i samlingen.

Sunniva Hofstad står foreløpig med null.

– Jeg skal gå inn i hver kamp med et mål om seier. Sånn er det. Jeg tror kanskje vi er ti stykker som har mulighet til å få en medalje, anslår hun.

Før hun konkluderer:

– Og jeg er en av dem.

Da kan også Sunniva Hofstad bli en av idrettsstjernene hun ikke hadde kjent til.

Om det ikke var henne selv.