Hummerfiske før 1. oktober – med forskernes tillatelse

– Det er spennende og en litt rar følelse å kunne fiske hummer før alle andre fiskere slipper til.

Det sier Kristian Ringsbye Vistnes som henger delvis over rekka på en åpen båt.

En ny hummerteine er på vei opp i vannskorpa.

Det glinser i svart inni det rutete teinenettet.

Det er hummer der, og det er flere av sorten.

Vi er ytterst mot havet på det vesle øysamfunnet Hidra i Flekkefjord.

Rinsgbye er én av flere lokale fiskere som hjelper forskerne med å kartlegge havets kardinal.

De er såkalte folkeforskere.

– Det er gøy å være med på denne dugnaden. Og særlig når vi ser at hummeren trives her, sier en smilende Vistnes.

Fiskere har vært svært kritiske til fiskeforbud og restriksjoner. Kritikken har stilnet etter at resultatene viser seg.

Får flere «øyne»

Stedet de fisker på er midt i ett av de over 70 hummerreservatene her i landet.

I disse er det egentlig totalforbud mot å sette teiner.

Men forskerne ønsker å se hvordan fiskeforbudet påvirker bestanden av den trua arten.

Det klarer de ikke uten disse gode hjelperne.

I syv av reservatene har Havforskningsinstituttet, HI, derfor engasjert lokale fiskere.

Det gjelder områdene ved Nesoddtangen, Jomfruland, Risør, Lillesand, Hidra, Kvitsøy og Austevoll.

– Denne hjelpen gjør livet mye enklere for oss forskere. Vi får lokale «øyne» på en rekke steder, og vi får bedre oversikt over utviklingen i verneområdene.

Det sier havforsker Johanna Bjånes Marcussen.

Hun er tilknyttet Havforskningsinstituttet og Universitetet i Agder.

Marcussen er på plass under prøvefisket for å følge innsatsen i havgapet denne vakre høstdagen.

Kaster ut igjen

Ved roret i den åpne fritidsbåten sitter 74 år gamle Bjørn Ulland fra Hidra.

I hånda holder han et flott eksemplar av arten som han har jaktet siden han var bare fire år gammel.

– Dette er en flott hunn på 30 centimeter som hadde gjort seg i gryta. Men vi kaster den snart ut igjen, humrer Ulland.

Oppdraget han og en rekke andre fritidsfiskere langs kysten har fått, er å fiske så mange hummer de klarer med 100 teiner i hvert reservat.

Der fisker de både inne i verneområdene og på utsida for å kunne sammenligne.

De registrerer hver teine de bruker, posisjon, dybde, fangst og noterer også hummerens kjønn og størrelse.

Og så kastes delikatessen uti igjen.

– Det er spennende å være med på dette. Særlig når vi ser at det skjer positive ting med hummeren her, sier den erfarne fiskeren.

Bakgrunnen for prosjektet er at forskerne vil dokumentere hvordan fiskeforbudet virker inn på bestanden i områdene uten fiske.

– Eventyrlig!

Hummerfisket åpner først 1. oktober. Det er en «hellig» dato for over 30 tusen hummerfiskere over hele landet.

Å dra teiner før denne datoen er straffbart.

Men i flere av reservatene er altså fisket i god gang flere uker før denne datoen. Med forskernes velsignelse.

Fangstene fra folkeforskerne viser en voldsom økning i områder der vanlig fiske har vært forbudt i flere år.

– For sju år siden fikk vi totalt 90 hummer i teinene våre her. I år har vi fått over 250. Det er en enorm utvikling og helt eventyrlig, forteller Bjørn Ulland.

Prøvefisket viser at tettheten av hummer har økt med over 20 prosent i snitt i verneområdene.

– Både på Hidra og i de andre hummerreservatene ser vi en solid økning i antall hummer og størrelsen på den, sier havforsker Johanna Bjånes Marcussen.

Hun mener dette viser hvilket potensial hummerbestanden har til rask gjenoppbygging når fisketrykket blir fjernet.

– Provoserende

Priosjektet med å lage nye hummerreservater langs kysten er langt fra noen solskinnshistorie.

Lokale fiskere har i mange tilfeller vært svært kritiske. De har fryktet for å miste fiskeplasser de har brukt i generasjoner.

Så også på Hidra.

– Det var ganske provoserende for lokalbefolkningen da de tok dette området. Men dette har stilnet av da folk så hvordan bestanden økte, forteller Ulland.

Havforsker Johanna Bjånes Marcussen tror involvering i prosjektet har bidratt til å dempe konfliktnivået.

– Det er jo forståelig at de reagerte da de mistet favoritt-fiskeplassene sine. Men når de blir involvert ser de at dette virker, og de får lojalitet til prosjektet, understreker hun.