Høyt fravær i videregående: – Kommer til å bli svindyrt for samfunnet

– Det begynner å danne seg en kultur om at det er greit å ha fravær inntil 10 prosent.

Børre Krudtå er fylkesutdanningssjef i Troms, og mener dette kan bli en kostbar kultur.

Han frykter at dette er en kultur som setter seg, og at elevene tar den med seg inn i arbeidslivet.

– Det å ha aksept for 10 prosent fravær i en bedrift kommer til å bli svindyrt for samfunnet, sier Krudtå.

Kommer syke på skolen

Sofie Richardsen (18) er elev på Breivang videregående skole i Tromsø.

Hun tror at holdningene man har på videregående kan bli med inn i arbeidslivet.

Men hun opplever i større grad at medelever ikke har et avslappet forhold til fravær.

– Det er veldig mange som er stresset. Mange i klassen min er bekymret for at de får mye fravær for å være borte én dag, og kommer på skolen selv om de er syk, sier hun.

Mathilda Halsør (17) er nestleder i elevrådet, og sier at hun har sett begge sider. Elever som vil ha så lite fravær som mulig, men også de som syns det er helt greit med fravær så lenge de får karakter i faget.

Statistikken viser imidlertid at fraværet bare blir høyere.

• Median fravær er det typiske, eller mest vanlige, fraværet. Det har økt med én dag og én time sammenlignet med året før.

Ønsker mer tilrettelegging

De to Tromsø-elevene tror at høyt press er en av grunnene til at unge er borte fra skolen.

– Det er mye for ungdommer i dag, med jobb, skole, lekser, innleveringer og familie. Det blir mye press totalt, og fraværsgrensen kan gjøre dette presset enda høyere, sier Richardsen.

Halsør er enig i at det er høyt press på ungdommer i dag. Hun tror tilrettelegging og praktisk skole kan gjøre at flere har lyst å komme på skolen.

– Jeg tror motivasjonen for å komme på skolen kan minke når det er mye teori. Det kunne hjulpet å gjøre skolen litt mer lik som arbeidslivet, med praktiske oppgaver. Skolen er ikke for alle.

– Holdninger har lite å si

Karoline Brobakke Seglem er forsker ved Oslo Met. Hun støtter det elevene forteller om høyt press i hverdagen deres.

– Økningen i sykefravær blant unge ser ut til å handle mye mer om helse, press og mestring i arbeidslivet, og ikke om moral.

Seglem forklarer at hun ikke kjenner til forskning som sier noe konkret om sammenhengen mellom fravær på videregående og fravær i arbeidslivet. Hun har likevel forsket mye på ungdom og unge voksne i arbeidslivet, og understreker at unge i dag har en annen hverdag enn tidligere generasjoner.

– Unge i dag står i et helt annet skole- og arbeidsliv enn det mange voksne gjorde. Det er mer press, krav til prestasjon og høyere psykisk belastning. Forskningen viser at det har mer å si, sier forskeren.

Tettere oppfølging

På Breivang videregående har de innført egne tiltak for å redusere fraværet. De har ansatt flere miljøarbeidere, og følger opp de som er vekke fra skolen. Hvis man er borte fra skolen uten at de ansatte vet grunnen, blir de ringt av en miljøarbeider.

– Jeg har selv blitt ringt når jeg har vært syk. Det betyr litt at personalet bryr seg nok til å ringe, og spørre hva som skjer, sier Richardsen.

Miljøarbeiderne videreformidler informasjonen til lærerne også får vi gjerne en melding hvor det står «god bedring», forteller eleven.

Halsør støtter at det er positivt tiltak:

Innfører nye tiltak i fylket

Krudtå tror at en del av fraværet skyldes at elever mangler mening i skolehverdagen.

For å endre dette ønsker han å gi elevene mer selvbestemmelsesrett.

– Vi har bestemt oss for å bruke elevdemokratiet mer. Elevene skal ha mer medvirkning på reglene som eksisterer og måten vi drifter skolene våre på.

De har også innført en ny stilling på alle skolene i fylket, en person med flerfaglig kompetanse.

– Dette er en helt ny type stilling, en person som skal kunne følge opp og hjelpe elevene i det som vi ikke kan forvente at lærerne skal gjøre.

Dette er et initiativ startet i Troms, for å styrke skolehelsetjenesten. Stillingen inngår i et ressursteam på skolene, som skal samarbeide med helsesøster, rådgivere, spesialpedagoger og andre ledere.

– De unge sitter på fasiten

Arbeidslivsforsker Seglem sier at spørsmålet ikke burde være hvordan vi kan endre holdningene til ungdom, men hvordan vi skaper et miljø hvor de ønsker og klarer å være.

Arbeidslivsbarometeret er en årlig undersøkelse om arbeidsliv, og undersøker blant annet hvordan folk har det på jobb.

Rapporten fra i år viser at unge voksne i arbeidslivet mener at mindre arbeidspress og mer realistiske tidsfrister vil redusere sykefraværet mest, forklarer forskeren.

Arbeidslivsforsker Seglem trekker også frem at det er viktig å høre på hva de unge mener om fravær og årsaker til det.

– Det er de som sitter på fasiten, ikke de eldre generasjonene. Det er ikke lett for dem å forstå den virkeligheten som det er å være ung i dag, sier forskeren.