Høyre splittet om bevæpning: Advarer mot «moralsk panikk»

Senere i dag legger Høyre fram førsteutkastet til valgprogram for perioden 2025–2029.

Og Høyre-toppene som har laget programutkastet, er uenige om norsk politi bør bære våpen på fast basis eller ikke.

Et mindretall på fem i programkomiteen vil nemlig endre kurs og innføre generell bevæpning av politiet. Flertallet på ni vil beholde dagens system, med lagring av våpen i bil, samt bevæpning på bestemte steder eller tidspunkter.

Unge Høyre-leder Ola Svenneby advarer mot å endre kurs og tillate permanent bevæpning.

– Jeg er redd for at man i ren moralsk panikk vedtar ting som er uklokt, så jeg håper man klarer å beholde roen og stemme for det som er god politikk, sier han til NRK.

Politistudent Kristin Amrud er spent på om hun skal bære pistol på hofta når hun begynner å jobbe neste år.

– Jeg skjønner at det er en kompleks debatt. Det handler om følelsen av at vi skal ha et politi i Norge som går med pistol hele tida, sier hun til NRK.

Amrud er nestleder i Politiets Fellesforbunds studentforbund og har tatt turen inn til Politihøgskolen i Oslo fra Stavern, hvor hun er i gang med siste studieår. Og politistudenten er skeptisk til dagens system.

– Det har vært flere hendelser der du ser at du trenger våpen kjappere enn at du kan gå i bilen og bare hente det, sier Amrud, som selv har vært i praksis i Sør-Vest politidistrikt.

Politisk endring

Foreløpig er det bare Fremskrittspartiet som støtter generell bevæpning av politiet. Men i både Høyre og KrF er det nå bevegelse.

I sommer tok Høyre-topp Sveinung Stensland og KrF-nestleder Ida Lindtveit Røse til orde for generell bevæpning.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) varslet ingen kursendring fra regjeringens side, men ønsket samtidig debatten velkommen.

Og når Høyre i dag legger fram førsteutkastet til nytt partiprogram, har nestleder i programkomiteen, Mari Holm Lønseth, snudd: Hun vil ha generell bevæpning.

– Det kan oppstå skarpe situasjoner veldig raskt. Det kan være gjengoppgjør eller det kan være kriminelle som har kniv. Da må politiet også kunne gå rett på en situasjon og håndtere den raskt for å kunne sikre tryggheten til både seg selv og samfunnet, sier hun til NRK.

Men et flertall på ni, deriblant programkomiteens leder Henrik Asheim, mener dagens system bør beholdes.

Vi må ikke ødelegge et system som fungerer godt, mener Ola Svenneby, som også sitter i programkomiteen.

– Vi er blant de landene hvor befolkningen i hvert fall har veldig høy tillit til politiet. Og det tror jeg kommer av en grunn. Det er ikke bare for at de bærer færre våpen enn de gjør i andre land, men jeg tror det er én av forklaringene. Da bør det også fortsette å være sånn, sier han.

Delt anbefaling

Flertallet i utvalget som for to år siden så på politiets bruk av maktmidler, støttet generell bevæpning. Det gjør også Riksadvokaten, Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund.

Men Advokatforeningen og profilerte forskere vil ikke endre dagens system.

– Kan det ha en eskalerende effekt, hvis politiet har våpen? At det blir mer vold?

– Politiet har vært midlertidig bevæpnet omtrent 30 prosent av tiden siden 2014. Vi har ikke sett at det er vanskeligere å ta kontakt med politiet. Og vi vet uansett at det er altfor mange som bærer kniv eller andre våpen på gata, allerede i dag, sier Holm Lønseth.

Men Unge Høyre-leder Ola Svenneby er urolig for at generell bevæpning skal føre til mer og uvettig våpenbruk og et våpenkappløp mellom politiet og kriminelle.

– Men hvorfor velger du å se bort fra at politiet selv ber om våpen?

– Politiet ønsker seg veldig mange ting, og det er politiets jobb å gjøre det. Men politikernes jobb er å ivareta flere hensyn, der politiets side er viktig, men sivilsamfunnets rett til personvern og rett til trygghet er andre forhold, sier Svenneby.

Høyres programutkast skal nå på høring i partiet. Det endelige programmet for neste stortingsperiode skal vedtas på landsmøtet i mars neste år.