Høyesterett vil ikke straffe kvinne som rømte fra ekskjæresten med promille

Høyesterett er delt om saken, men tre av de fem dommerne mener kvinnen skal slippe straff på grunn av nødrett.

Nødrett betyr at en handling som normalt er straffbar, likevel kan godtas hvis den er helt nødvendig for å redde liv, helse eller noe annet viktig.

Kvinnen la aldri skjul på at hun kjørte etter å ha drukket.

Det var 26. mai i fjor at hun rømte fra en voldelig ekskjæreste etter gjentatt vold.

Da hun løp ut av huset hans, ropte han at han skulle drepe henne. Hun satte seg i bilen og rømte fra stedet, uten å sjekke om han faktisk forfulgte henne.

Dømt og frikjent

Dommerne har vært splittet i alle rettssakene. Kvinnen ble først dømt for promillekjøringen i tingretten, deretter frifunnet i ankesaken i lagmannsretten.

Høyesterett har lagt seg et sted i midten.

Dommerne var enige om at hun risikerte fortsatt vold fra sin tidligere kjæreste, og at hun derfor var i en nødssituasjon like før hun begynte å kjøre.

Spørsmålet var om hun burde handlet annerledes.

Flertallet mener den første delen av kjøreturen hennes kan aksepteres fordi hun ikke opplevde at hun hadde noe godt alternativ. Retten godtar at man ikke er helt rasjonell eller foretar best mulig valg når man er redd og stresset.

Dersom hun hadde ventet og ekskjæresten hadde kommet ut og kjørt etter henne, slik hun fryktet, ville det lett kunne ha oppstått en større fare for trafikksikkerheten, heter det.

Derimot burde hun oppdaget at en politibil etter hvert begynte å følge henne, mener flertallet. Da burde hun avsluttet kjøreturen.

Likevel var det så klare formildende omstendigheter at kvinnen ikke bør straffes, mener retten. Straffen blir utsatt med en prøvetid på to år.

Kvinnen må også tåle å miste lappen i seks måneder.

Mindretallet: Burde ventet eller ringt

Mindretallet på to dommere mente hun burde få 20 dagers betinget fengsel med en prøvetid på to år.

Dommer Tonje Vang legger vekt på at kvinnen hadde andre alternativer enn å kjøre:

«Selv om (hun) opplevde at det hastet, burde hun låst seg inn i bilen – som sto parkert ca. 35 meter fra huset – og ventet noen få sekunder for å se om (ekskjæresten) faktisk kom etter henne, noe han ikke gjorde. Jeg kan ikke se at det er holdepunkter i saken for at et slikt handlingsalternativ kunne skapt en mer farlig situasjon», skriver hun i sin dissens.

«Videre hadde (hun) med seg mobiltelefon, og kunne fra bilen ringt til politiet eller tilkalt hjelp fra andre. Men hun forsøkte ikke noe av dette.»