Høyesterett opphever fengsling av kvinne i 50-årene

Kvinnen i 50-årene sitter foreløpig fengslet i Skien fengsel.

Det skjer etter at Høyesteretts ankeutvalg fredag opphevet Hålogaland lagmannsretts kjennelse om varetektsfengsling.

Avisa Nordland omtalte saken først.

Kvinnens forsvarer, Magne Ørstavik, sier til NRK at de nå har sendt en begjæring til politiet og Salten og Lofoten tingrett om at kvinnen løslates umiddelbart.

– Høyesterett sier som oss, at dette er en for tynn avgjørelse fra lagmannsrettens side, sier Ørstavik til NRK.

Han sier kvinnen er fornøyd med kjennelsen.

– Hun hadde selvfølgelig ønsket seg at hun ble løslatt umiddelbart, men hun er godt fornøyd med kjennelsen ellers.

Ifølge Ørstavik kan det bli et nytt rettsmøte mandag, dersom politiet ikke løslater kvinnen før det.

– Alternativet er at politiet løslater på egen fri vilje. Det har de jo mulighet for, sier han.

Mener fengsling kan være forhåndssensur

Mener fengsling kan være forhåndssensur

Kvinnen ble pågrepet av politiet 6. mai, og fremstilt for varetektsfengsling dagen etter.

Salten og Lofoten tingrett ga ikke politiet medhold, og besluttet at kvinnen skulle løslates.

Påtalemyndigheten anket kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett, som kom til motsatt konklusjon. Lagmannsretten besluttet at kvinnen skulle varetektsfengsles fram til ankebehandlingen starter 21. mai.

Forsvareren Magne Ørstavik anket deretter fengslingen til Høyesterett.

I kjennelsen skriver Høyesteretts ankeutvalg at varetektsfengsling som begrunnes med fare for nye straffbare ytringer, må regnes som forhåndssensur.

Fengslingen var begrunnet med gjentakelsesfare. Mer konkret mente påtalemyndigheten at det var fare for at kvinnen skulle publisere nye ytringer som kan rammes av straffeloven.

Ankeutvalget viser til at forhåndssensur i utgangspunktet er forbudt etter Grunnloven.

Samtidig åpner Høyesterett for at varetektsfengsling for å hindre nye straffbare ytringer kan være tillatt i enkelte tilfeller. Men da må retten gjøre en konkret vurdering av om inngrepet er nødvendig og forholdsmessig.

Det gjorde ikke lagmannsretten, mener Høyesteretts ankeutvalg.

«I saken her har lagmannsretten ikke tatt stilling til om varetektsfengsling kan tillates til tross for at den innebærer forhåndssensur», heter det i kjennelsen.

Derfor oppheves lagmannsrettens kjennelse.

Saken sendes nå tilbake til lagmannsretten for ny behandling.

– Det som blir sagt i kjennelsen, er at lagmannsretten må ta stilling til forholdet mellom Grunnloven paragraf 100 fjerde ledd og EMK artikkel 10, sier Ørstavik.

Han sier lagmannsretten nå må vurdere om formålet med fengslingen er å avverge en skade som ikke kan kompenseres med etterfølgende tiltak.

– Her får man se hvordan ytringsfriheten står i forhold til behovet for varetektsfengsling, sier Ørstavik.

– Angår oss alle

Fredrik S. Lunde fra Advokatfirmaet Rogstad er medforsvarer i saken.

Han mener saken er prinsipiell.

– Det er positivt at det er medieinteresse om saken. Det er en såpass prinsipiell sak. Det knytter seg inn i grunnleggende rettigheter som ytringsfriheten og hva kan man si uten å risikere straffeansvar, sier Lunde.

Han mener spørsmålet har betydning utover denne konkrete saken.

– Det er noe som berører oss alle. Dette er av betydning for alle, hva man lovlig kan si, rett og slett.

Lunde sier forsvarerne mener ytringsfriheten er en rettighet som er verdt å verne om.

– Sånn sett har Høyesterett gjort en grundig jobb her i å gjennomgå bakgrunnen for det vernet, og også hva det innebærer.

Dømt i tingretten

Kvinnen er tidligere dømt i tingretten for å ha hengt ut flere BUP-ansatte og slektninger i en rekke videoer på sosiale medier.

Dommen lød på seks måneders ubetinget fengsel. Hun ble også dømt til å betale oppreisningserstatning på 260.000 kroner, og fradømt retten til å bruke sosiale medier.

Kvinnen har hele veien nektet straffskyld. Hun mener hun har holdt seg innenfor ytringsfrihetens rammer.

Dommen er anket, og er ikke rettskraftig.

Ankesaken er ventet å starte i Hålogaland lagmannsrett 21. mai.

Nye forhold

Ifølge forsvareren ble kvinnen pågrepet på bakgrunn av en anmeldelse fra slutten av oktober i fjor.

Ørstavik har tidligere reagert på tidspunktet for pågripelsen.

– Når de går til pågripelse to uker før ankeforhandlingene skal starte, syns jeg det er spesielt, sa han til NRK.

Han mente også at begrunnelsen om bevisforspillelsesfare var vanskelig å forstå.

– Hun har jo visst om anmeldelsen siden den kom, det har vært kjent et halvt år. Så hvis hun hadde lyst til å forspille bevis, hadde hun gjort det for lenge siden.