Hjertestans: Flere får hjelp – like mange dør

– De er jo allerede døde, men vi vet at her kan vi gjøre en forskjell. Vi vet jo at noen kan overleve hvis man gjør de riktige tingene, forteller ambulansearbeider Birgitte Larsen.

Når et hjerte plutselig slutter å slå, vet hun og kollegene ved ambulansetjenesten i Drammen hva som står på spill. De fleste gangene får det tragisk utfall, men noen ganger bringes et menneske tilbake til livet.

– Det gjør alltid noe med oss når vi får til det. Flesteparten får vi ikke til. Det er akkurat de gangene det går bra, som gjør at vi står på i håp om at det skal snu, forteller hun.

Hvert år rammes cirka 4000 nordmenn av den fryktede tilstanden hjertestans. De fleste tilfellene skjer utenfor sykehus, og rask hjelp er avgjørende for å redde liv.

Uten hjerte- og lungeredning er døden nærmest uunngåelig.

For hvert minutt som går, reduseres sjansen for å overleve med 10 prosent.

Økning i rapporterte hjertestans

De siste to årene har det vært rekordmange gjenopplivningsforsøk etter hjertestans.

Men til tross for at flere fikk rask hjelp, er det fortsatt svært få som slipper fra det med livet i behold.

I fjor startet ambulansepersonell gjenopplivning på 3036 personer med hjertestans. Bare 439 av disse overlevde.

– Antallet som overlever per 100 000 innbyggere er helt stabilt i Norge. Der er det dessverre ingen endring de siste ti årene, sier leder for Norsk hjertestansregister, Ingvild Tjelmeland.

Hun tror overgang til et nytt digitalt system kan ha bidratt til at flere hjertestanser blir registrert.

– Det skjedde noe da vi gikk fra papir til elektronisk. De siste to årene har vi sett en økning i antallet rapporterte hjertestans.

– Denne statistikken viser kun de som blir forsøkt gjenopplivet av ambulansepersonell. Betyr det at det reelle tallet på hjertestanser kan være enda høyere?

– Ja, men alle som dør, skal ikke forsøkes å bli gjenopplivet. Det er en del som får lov å dø hjemme av langt kommet kreftsykdom. Andre har skader eller omfattende sykehistorie som gjør at det ikke er forenlig med liv. De skal ikke gjenopplives. Det er rett og slett ikke etisk riktig.

– Har ikke knekt koden

I 2017 startet daværende helseminister Bent Høie en nasjonal dugnad for å bedre kunnskapen om livreddende førstehjelp.

Målet var å redde 200 flere menneskeliv i året.

Bakgrunnen for dugnaden var erfaringer fra blant annet Danmark, som har jobbet systematisk for å bedre kunnskapen om livreddende førstehjelp.

Foreløpig er Norge langt unna å nå målet.

Samtidig har hjertestartere dukket opp som paddehatter over hele landet. Til nå er det registrert 10.500 hjertestartere, men det anslås at det reelle antallet er så høyt som 80.000.

Heller ikke det har gitt utslag i bedre overlevelse.

– Vi har hatt fokus på det. Vi har fått et hjertestarterregister og hjertestansregister. Likevel ser det ikke ut som vi helt har knekt koden med hva vi kan gjøre for å øke overlevelsen betraktelig, sier Tjelmeland.

– Nordmenn i verdenstoppen

Selv om overlevelsesraten ikke øker, finnes det mange eksempler på at rask førstehjelp og bruk av hjertestarter redder liv.

– Jo tidligere pasientene får et sjokk eller får god hjerte-lunge redning, jo større sannsynlighet er det for å overleve, sier Tjelmeland.

Og nordmenn er blant de flinkeste i klassen til å gripe inn når noen faller om.

– Vi er jo i verdenstoppen når det gjelder å gjøre hjerte- og lungeredning før ambulansen kommer fram. Og der har vi ligget høyt i veldig mange år. Men vi har fremdeles noe å gå på, og fremdeles øker den litt fra år til år, sier Tjelmeland.

Hun tror flere liv kan reddes, dersom flere tar i bruk hjertestarter.

Nær 80 prosent av alle som ble rammet av hjertestans i fjor, mottok hjerte- og lungeredning fra folk i nærheten. 40 personer fikk sjokk fra hjertestarter, og var i live da ambulansen kom til stedet.

– Der tror jeg det er mest å hente. Under optimale forhold, når man har hjertestarter og kompetansen på plassen, så øker overlevelsesgraden ganske dramatisk, sier Tjelmeland.

I fjor fikk 1108 pasienter hjertestans mens de var på sykehus. Her fikk halvparten av pasientene tilbake sin hjerterytme, og 32 prosent overlevde.

Ambulansearbeider Birgitte Larsen har håp om at flere kan bli reddet i fremtiden.

– Vi trener og trener, og vi vet jo at vi alltid kan bli bedre. Vi har et prosjekt på gang for å finne ut hvordan vi skal bli bedre på dette. Det pågår masse forskning på dette nå, så jeg håper jo virkelig at det blir flere etter hvert, sier hun.