2 weeks ago
8
I dag har Republikanerne flertallet i Representantenes hus, Demokratene i Senatet. I valget tirsdag kan begge deler snus.
Publisert 05.11.2024 09:47
Jon Tester er et stadig mer usedvanlig tilfelle. Han er Demokrat, men har sittet i Senatet for en delstat som jevnt over stemmer på Republikanerne siden 2007.
Nå kan det være over for ham, og med det ryker trolig også partiets flertall i kammeret.
Siden 2020 har Demokratene hatt flertall i Senatet – når man tar med fire uavhengige senatorer som vanligvis stemmer med partiet. I år er det imidlertid i hovedsak senatorene som ble valgt inn i 2018, som skal opp til gjenvalg. Det var et godt år for Demokratene, og dermed forsvarer de flere plasser nå.
Av de 34 plassene i Senatet som skal velges i år, er det i dag 19 som innehas av demokrater, fire av uavhengige og elleve av republikanere.
De fleste sitter trygt
De fleste plassene er «trygge». I Fivethirtyeights framskriving av senatsvalget beholder Demokratene med stor sikkerhet tolv plasser og tar sannsynligvis ytterligere fire.
De uavhengige senatorene Angus King og Bernie Sanders sitter også trolig trygt.
Republikanerne ligger godt an til å beholde alle sine, selv om noen senatorer sitter mindre trygt enn andre. Noen få steder kan imidlertid plassen skifte hender og dermed også vippe flertallet.
De andre to uavhengige senatorene, Kyrsten Sinema i Arizona og Joe Manchin i West Virginia, gir seg i Senatet i år. Her spås det at Sinemas plass går til Demokratene, mens Manchins plass går til Republikanerne.
Resten av plassene det knyttes spenning til, er Jon Testers plass i Montana og demokraten Sherrod Browns plass i Ohio.
Ikke alle sitter like trygt
Skulle Republikanerne vinne begge disse, har de et flertall på 52 av 100 senatorer. Tester har imidlertid vært ute en vinternatt før og reddet seg ut av vanskelige situasjoner på meningsmålingene.
Både han og Sherrod Brown er sentrumsorienterte Demokrater som kan appellere bredt. Dette, sammen med et solid forsprang i pengebruken, er det partiet fester sin lit til.
Det er flere andre demokrater og republikanere som ikke sitter helt trygt: Demokratenes plasser i Michigan, Nevada, Pennsylvania og Wisconsin pekes på som utsatte, det samme gjør Republikanernes plasser i Florida, Texas og Nebraska.
Uavhengig kandidat kan vinne i Nebraska
Sistnevnte er et spesielt tilfelle: Begge senatorene i staten er oppe til valg. Republikanerne beholder trolig den ene, mens Deb Fischer kjemper en hard kamp mot den uavhengige kandidaten Dan Osborn.
Meningsmålingene er stort sett tatt opp av kandidatene selv og viser utfall deretter.
Den tidligere fagforeningslederen Osborn hamrer løs på Fischer som elitistisk millionær og del av et ødelagt system, mens han peker på seg selv som en som kan jobbe for vanlige folk, skriver nyhetsbyrået AP.
Uansett hvordan det går i Nebraska, virker det imidlertid høyst sannsynlig at Republikanerne tar flertallet i Senatet.
Dette kan skape store problemer for Kamala Harris dersom hun vinner presidentvalget – særlig med å få utnevnt ministre, ambassadører, embetsfolk og dommere.
Kan miste knapt flertall
Hva som skjer i Representantenes hus er imidlertid mer uklart. Her har Republikanerne hatt et knapt flertall siden 2022, men det er det langt fra sikkert at de beholder det.
Analyse
Strid, skandaler og revansj
Der det i Senatet er to senatorer per delstat, velges Husets 435 medlemmer i enmannskretser fordelt etter befolkning. Langt fra de fleste valgkretser regnes som trygge for et av partiene. Ifølge Fivethirtyeight er Demokratene så å si sikret 177 plasser og Republikanerne 191 plasser per 28. oktober.
I tillegg faller 28 plasser hos Demokratene og 13 hos Republikanerne i «trolig»-kategorien, mens det er til sammen 26 plasser som kun heller mot ett parti eller er oppriktig usikre.
Blant plassene som er i spill, finner man Alaskas valgkrets. Her var republikaneren Don Young enerådende i et halvt århundre, men da han døde i 2022, vant Demokratenes Mary Peltola en sensasjonell seier. Hun må imidlertid kjempe hardt for å beholde denne plassen i 2024.
Begge partier satser også hardt på å vinne fram i California og New York, stater der Demokratene dominerer på delstatsnivå, men der Republikanerne har vunnet en rekke valgkretser de siste årene.
Kan skrive historie
Valget i 2024 vil stå skrevet med blokkbokstaver i amerikansk historie uansett. Men det er usedvanlig store sjanser for en helt spesiell milepæl, påpeker CNN.
I dag har Demokratene flertall i Senatet, Republikanerne har det i Representantenes hus. Etter valget kan det være omvendt – Senatet skifter trolig til Republikanerne, Representantenes hus er nesten umulig å spå. Det vil i så fall være første gang i USAs 250 år lange historie at kamrene i Kongressen skifter flertall i omvendt retning.
I så fall vil også Hakeem Jeffries ende opp som Husets speaker (leder), som den første afroamerikaneren. Hvem Republikanerne velger til å lede Senatet, er mer usikkert, da deres gruppeleder Mitch McConnell gir seg etter valget.
English (US)