Historisk: Kirken slipper skogfinsk naturtro inn i varmen

For Merete Furuberg handler skogfinsk naturtro om å finne hjelp og kraft i naturen til hverdagen, og ikke minst når livet røyner på.

Det lærte hun av sin skogfinske farfar.

– Naturen gir kraft til mennesket, sier hun.

På skogfinnenes dag 21. juni ble det langt fram en historisk rapport:

For første gang anerkjenner kirken offisielt at det er plass til skogfinnenes tradisjonelle natur- og livstolkninger i kirken.

– Betyr veldig mye

Anerkjennelsen ble markert med en gudstjeneste i Grue Finnskog kirke.

– Kirken har opp gjennom historien bidratt til at naturtroen vår nesten ble borte. At de nå anerkjenner dette nå betyr veldig mye. Det er sterkt og var på tide, sier Furuberg.

Under gudstjenesten ble egne skogfinske bønner og en ny, direkte oversettelse av en sentral salme tatt i bruk. På den måten fikk de fram det opprinnelige natursynet som i sin tid ble borte i den norske salmeboken.

– Jeg tror at vi i vår tid har mye å lære om skogfinnenes syn på naturen, sier hamarbiskop Ole Kristian Bonden.

At vi i dag kan lære av hvordan skogfinnene nærmer seg naturen som en del av vårt opphav, at vi er natur, og hvordan vi behandler naturen i forbindelse med klima, naturmangfold og utnyttelse av naturen.

– Og ikke tenke at det er noe som kanskje er i strid med kristen tro, men noe som kan være med og utvide forståelsen av det for oss alle.

Skal gi plass til skogfinsk naturtro

Anerkjennelsen betyr at Den norske kirke nå skal gi skogfinsk kultur og naturtro en fast plass i kirkehverdagen.

Fremover skal det lages bønner og ritualer som handler om skogen og naturen, og det blir mer bruk av skogfinsk musikk, instrumentet kantele og lokal diktning i gudstjenestene.

Rapporten foreslår å lage en offisiell sak om skogfinsk kirkeliv til Kirkemøtet i 2028. Målet er å sikre at de nye endringene blir varige og gjelder for hele landet.

– Jeg tror det viktigste nå er at vi fortsetter dialogen vi har med skogfinske foreninger og organisasjoner med forskning og kunnskapsinnhenting, og ikke minst utvikler gudstjenester som har disse perspektivene med seg, sier Bonden.

• En gang på 1800-tallet satt en ung mann ved en foss et sted på Finnskogen og spilte fele. Fortsatt skjer det rare ting der. Hør podkasten fra Mysterier i Norge:

– En ære

Det er knapt ett år siden Silje Østby Mikkelsen (23) oppdaget at hun var skogfinne. Det skjedde under begravelsen til bestefaren. En DNA-test i etterkant bekreftet at det var tilfelle.

I dag er hun aktiv i foreningen Unge skogfinner, og feiret sin aller første skogfinnenes dag med å dele ut oblater under nattverden.

– Det har vært en ære. Jeg er veldig glad for at de spurte, det har vært skikkelig stas, stråler hun.

Kirkens offisielle anerkjennelse er et viktig steg fremover, mener Silje Østby Mikkelsen i Unge skogfinner. – Vi får ta det videre og fortsette arbeidet.

Foto: Selina Zolihan Mosajeva / NRK

Kirkens offisielle anerkjennelse er et viktig steg fremover, mener Silje Østby Mikkelsen i Unge skogfinner. – Vi får ta det videre og fortsette arbeidet.

Foto: Selina Zolihan Mosajeva / NRK

Og selv om hun feirer skogfinnenes dag for første gang, er hun ikke i tvil om hva dagen betyr: Felleskap, tilhørighet og stolthet over den skogfinske arven.

– Samtidig et løfte om markering av en viktig del av historien.

Hvordan kirkens anerkjennelse blir tatt i mot i det skogfinske miljøet, tror hun er en personlig preferanse. Men for henne, som er oppvokst i kirken, er den veldig viktig.

– Så jeg synes det er veldig fint at vi kan ha en liten blandingskultur der.

Kollisjon med kirken

Dette åndelige forholdet til skogen ble undertrykt av norske prester og stemplet som syndig overtro og hedenskap.

Ifølge Thor-André Skrefsrud, professor ved Universitetet i Innlandet, skapte skogfinnenes livssyn en dyp kollisjon med den lutherske kirken.

– Selv om skogfinnene var protestantiske kristne, var livssynet deres også preget av en sjamanistisk naturreligion, forklarer Skrefsrud.

Han utdyper at alt levende i naturen hadde en guddommelig dimensjon for skogfinnene, og at bønner, symboler og ritualer ble brukt for å opprettholde balansen mellom den fysiske og åndelige verdenen.

At kirken nå snur og anerkjenner denne arven, mener Skrefsrud er en naturlig utvikling.

– Kristen teologi har de siste tiårene jobbet mye med økologiske kriser og beveget seg bort fra tanken om at mennesket fritt kan drive rovdrift på naturen, sier Skrefsrud.

Han mener skogfinnenes verdensbilde gir en spennende tolkningsramme for bibelske tekster om hvordan hele skaperverket tar del i lidelse og frigjøring.

Fryder seg over skogfinnenes dag

– Det er ganske spesielt, det er første gangen vi feirer denne dagen ved det nye museumsbygget, og første gang at det er så stor feiring her i Svullrya. Men det har gått over all forventning så langt, og jeg bare går og fryder meg, sier Dag Raaberg, direktør ved Norsk skogfinsk museum.

Om rapporten sier han at av det han har lest så langt, gir det et godt grunnlag for videre arbeid.

Museumsdirektør Dag Raaberg (øverst) roser kirken for arbeidet med å anerkjenne skogfinnenes tradisjonelle natur- og livstolkninger i kirken.

Foto: Selina Zolihan Mosajeva/NRK

– De ser at vi kommer litt i bakleksa i forhold til andre minoriteter. Så bare dét er det bra utgangspunkt.

– Hvor mye finnes det egentlig av kunnskap om den skogfinske naturen i dag?

– Det er noe begrenset, faktisk. Men det er vår jobb å prøve å formidle og nå ut til flere og flere. Vi veit jo at 13 prosent av den norske befolkningen har skogfinske aner, sier Raaberg om oppgaven til Norsk skogfinsk museum.

• I fjor åpnet skogfinsk museum i Grue etter 25 års arbeid. Museet har kostet 180 millioner kroner – og er det største kulturprosjektet i regionen på mange år. Les mer her:

Brukte farfars kraft mot kreften

Merete Furuberg bor på en gård på Finnskogen, ikke langt fra svenskegrensen.

Der hun driver med både sau og turisme. Akkurat nå er sauene på beite hjemme på gården, godt beskyttet av strømgjerder mot bjørnen som rusler i skogene rundt.

Mange ganger i livet har hun hatt behov for ekstra krefter. Da har hun søkt tilbake til sine skogfinske røtter og den gamle troen.

Dette fikk hun spesielt bruk for da hun fikk påvist kreft og måtte gjennom en tøff cellegiftbehandling. Da hentet hun frem konsentrasjons­teknikkene hun hadde lært av sin farfar.

– Jeg samlet egne krefter i kroppen og førte cellegifta til akkurat «idioten», som jeg kalte kreftsvulsten, forteller Furuberg.

Hun vet ikke om det var det som reddet livet hennes.

– Kanskje det er noe reelt, kanskje ikke, men en i en livstruende situasjon så tar du alt til hjelp, og jeg står nå her og er ikke begravd enda, sier hun.

Forfedrenes tro handler om et samspill med alt i naturen – fra levende planter og trær, til steiner.

– Ville vekster ble sanket, tørket, drukket eller smurt på kroppen som medisin.

Elementer fra naturen ble også overført til symbolske tegn.

I det skogfinske flagget finner man for eksempel et firkantet tegn for fruktbarhet, som tradisjonelt ble risset inn i bygninger der det ble oppbevart mat.

• Kvener og skogfinner mener det samiske er overrepresentert i utredningen av et nytt nasjonalt kompetansesenter. Vil synliggjøre skogfinnene.

Etterlyser mer forskning

For Furuberg er det nettopp dette som betyr noe: at tradisjonene hentes fram igjen.

Hun mener at fordi kirken ikke anerkjente tradisjonene deres, så ble de skjult.

Det er også grunnen til at det finnes så lite dokumentert kunnskap om emnet i dag, mener Furuberg.

– Det har nok med at tro og hverdagsspiritualitet har hatt mindre vitenskapelig interesse, og at det ofte nesten blir ledd av, forklarer Furuberg.

Hennes store håp er at kirkens nye linje vil bane vei for vitenskapelig forskning på den skogfinske naturtroen.

– Jeg mener at dette samspillet med naturen er noe som kunne hjulpet mange stressede nordmenn og svensker i dag.