Her står Gram på Kims dørstokk: – I norsk interesse

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) er på asiaturné. Hvorfor bryr han seg om forsvar av hav og land så langt borte fra Norge?

Svarene er mange. Det handler blant annet om produksjon av norske våpen i nye fabrikker på motsatt side av jorda.

– Vi ser en historisk satsing på forsvar nå. Den gir ikke mening om du bare ser på sikkerhetssituasjonen i Europa, sier professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets høgskole.

Nato står styrket militært, mens Russland er svekket etter mange, mange måneder med krig i Ukraina. Likevel pumper Norge og våre allierte milliarder av kroner, dollar og euro inn i våpen og forsvar av europeisk jord.

BEREDSKAP: Sørkoeanske soldater i en kontraterrorøvelse sammen med USA i Seoul 20. august. Foto: Ahn Young-joon / AP Photo / NTB

– USA flytter sitt fokus. Tyngdepunktet er Øst-Asia. Stillehavet er maktsenteret i verden i det 21. århundre. Det gjør at vi ikke kan lene oss like mye på USA som før, sier Tunsjø, som leder Asia-programmet ved Institutt for Forsvarsstudier.

– Aggressiv nabo

Asia og Europa henger tett sammen, påpeker professor Tunsjø.

– Ingenting illustrerer dette bedre enn at det på slagmarker i Europa nå utkjempes en krig hvor nordkoreansk artilleri møter sørkoreansk, mener han han. 

Han henviser her til krigen i Ukraina, hvor både russere og ukrainere kjemper med våpen laget i fabrikker på samme halvøy.

Siden i vinter har russerne brukt nordkoreanske våpen i angrepene mot Ukraina:

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har akkurat fullført et besøk i nettopp Sør-Korea.

Søndag spanet han utover den den demilitariserte sonen mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Der møtte han FN-kommandoen som skal sørge for sikkerheten langs den lange grensen mellom landene.

– I en situasjon med økt uro i verden er det viktig at Norge står sammen med det internasjonale samfunnet, og viser vilje til å støtte Sør-Korea mot en aggressiv nabo, sier Gram om besøket.

KONTORBESØK: Nestleder for FN-kommandoen, generalløytnant Derek Macaulay møtte Gram for samtaler FN-kommandoen rolle og om norske bidrag. Foto: Forsvarsdepartementet

Han har også møtt sin sørkoreanske kollega Shin Won-sik – som er utnevnt som ny nasjonal sikkerhetsrådgiver for presidenten.

– Det er i norsk interesse å etablere en sikkerhetspolitisk dialog med Sør-Korea, mener Gram. 

Han beskriver landet som «et viktig knutepunkt i en region der Norge har behov for å øke sin forståelse og kunnskap». 

– Med tettere bånd mellom Russland, Kina og Nord-Korea får utviklingen i regionen økende betydning også for norske sikkerhetsinteresser, sier forsvarsministeren.

Tirsdag går ferden videre til Japan, før Gram senere denne uken skal ende opp i Australia.

Anspent nabolag

Forholdet mellom nord og sør er nå mer anspent enn på lenge. Nordkoreanerne har sendt mange tusen ballonger lastet med søppel og møkk innover naboen i sør.

Ballongene har stengt trafikken ved flyplassen i Seoul. I hvert fall én av dem har landet inne i president Yoon Suk-yeols kontorlokaler.

Men den evige konflikten mellom Kim Jon-un og demokratisk valgte sørkoreanske presidenter, er bare én av konfliktlinjene som preger stillehavsområdet. 

Selve tittelkampen står potensielt mellom verdens to største økonomier:

– Krisescenarioet er at vi får en krig mellom USA og Kina innen ti år, kanskje over Taiwan, sier professor Øystein Tunsjø. 

FORELESER: Øystein Tunsjø taler under Leangkollen sikkerhetskonferanse i universitetets aula tidligere i år. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Mens USA er distrahert i øst, kan Russland slå til.

– De kan bruke dette for å starte en ny krig i Europa. Når Ukraina-krigen er over, vil Russland trenge rundt åtte år på å bygge opp igjen sine styrker, forklarer han videre.

Dessuten vil verdensøkonomien kollapse om det blir krig over Taiwan. De økonomiske følgene av krigen i Ukraina er ingenting i forhold.

– Økonomisk er Kina ti ganger større enn Russland. Og Ukraina er en mygg i forhold til USA, sier Tunsjø. 40 prosent av verdien på det norske oljefondet kan ryke, dersom denne krigen blir en realitet.

Hva Norge har å tjene

Tunsjø er tydelig på at Norge får mye ut av samarbeidene østover, hovedsakelig av to grunner:

• Materiell: Norge kjøper artilleri fra Sør-Korea. Norsk forsvarsindustri selger missiler til Japan. I Australia bygger Kongsberg missilfabrikk.

• Erfaringsutveksling: Norge kan lære mye av landene ved Stillehavet, både når det gjelder samarbeid med USA og hvordan å håndtere Kina.

I Stillehavets sikkerhetspolitikk er det vanskelig å se at lille Norge har mye å stille opp med som en tunge på supermaktenes vektskål. 

Samtidig mener Tunsjø at våre nærmeste allierte i regionen (Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand) setter pris på det Norge tilbyr – blant annet missiler utviklet av Kongsberg Gruppen.

NORSK VÅPEN: En modell av Kongsbergs Naval Strike Missile (NSM), som skal bygges i en ny fabrikk i Newcastle utenfor Sydney i Australia. Foto: Gwladys Fouche / Reuters / NTB

I australske Adelaide skal forsvarsminister Gram overvære åpningen av et produksjons- og vedlikeholdsanlegg, før enda et skal bygges utenfor Sydney.

– Det er klart at landene mener missilene som Norge nå vurderer å selge, er viktige og såpass gode at det er noe de vil bruke betydelige summer på, sier Tunsjø.

– Og de er ekstremt teknologisk avanserte land. Det er ikke noen røverstater vi selger våpen til, sier han. Japan er verdens fjerde største økonomi, mens Australia og Sør-Korea ligger på 13.- og 14.-plass.

– Gode partnere

Forsvarsminister Gram trekker i et innlegg like før avreise vestlige lands avhengighet av kinesiske varer, og sier at kinesisk støtte til Russlands krigføring i Ukraina er med på å sette også norsk sikkerhet i spill.

– Vi har viktige ting å samarbeide om med den framvoksende supermakten Kina, store globale utfordringer som klimakrisen er et eksempel på det, sier Gram.

ØVELSE: Soldater står på rekke under den kinesiske militærøvelsen «Gylden Drage» i Kambodsja i mai i år. Foto: Heng Sinith / AP Photo / NTB

– Samtidig må vi ivareta våre sikkerhetsinteresser. Gode partnere i regionen er også et bidrag til det.

– Kan en slik besøksrunde være med på å eskalere spenningene i en region hvor mange av naboene allerede tidvis skuler på hverandre?

–  Besøksrunden eskalerer ikke noe i seg selv. Men skulle det føre til mer våpensalg er det med på å øke opprustning i regionen, svarer Tunsjø.

Han påpeker at opprustning er uansett en forventet utvikling fordi «mange land er bekymret for at Kina vil bruke sin voksende militærmakt til å presse eller tvinge andre stater til å følge Kinas interesser».

– De vil ruste opp uansett hva Norge gjør. Derfor like godt at Norge prøver å tjene på dette og samtidig løfte egen våpenproduksjon som vil være nødvendig i årene som kommer.