En video politiet har offentliggjort viser den mye omtalte kappkjøringen som fant sted i fjor på E18 mellom Drammen og Lier.
I videoen ser man også at flere titalls personer hadde samlet seg for å se bilistene gjennomføre et kappløp.
I Lierbakkene ned mot Drammen viser videoen at den sivile UP-bilen er oppe i over 200 km/t. Videoen stanser like før Kjellstad. Det er først etter dette at den ene BMW-føreren stikker av fra politiet. Det innledet en biljakt på E18 gjennom Drammen, som til slutt endte på et jorde i Sande i Vestfold.
I slutten av september ble en 20-åring dømt i Høyesterett, der han blant annet ble fratatt bilen sin.
UP-sjefen: – Klok avgjørelse
Avgjørelsen blir sett på som banebrytende da den åpner opp for at politiet kan inndra bilene til de dømte.
I Danmark er en lignende lov allerede på plass, som gir politiet muligheten til å inndra bilene til personer som har begått grove trafikkovertredelser.
Sjefen for Utrykningspolitiet (UP), Knut Smedsrud, er glad for at Norge nå følger etter nabolandet i sør.
– Dette er en klok og god dom som gir retningslinjer for når det kan være aktuelt å inndra kjøretøy.
– Og når er det aktuelt å inndra en bil? Må man kjøre dobbelt så fort som lovlig, eller hva mer?
– Det Høyesterett sier her gjelder et konkret tilfelle, der det har vært en ekstrem alvorlig overtredelse av veitrafikkloven. Det var kappkjøring, organisert, avsperring av veier, ekstremt høye hastigheter.
En sivil politibil tok opp jakten på en av råkjørerne i ovennevnte video.
De måtte opp i over 200 km/t for å holde fart med råkjørerne.
20-åringen ble dømt til 60 dagers ubetinget fengsel for kappkjøringen, samt inndraging av en BMW, som endte på et jorde i Sande etter politijakten.
UP: Skjer i store deler av landet
Smedsrud sier at råkjøring ikke er et veldig stort problem.
– Men vi har fått et litt aggressivt bilmiljø, som vi ser ikke respekterer lover og regler, og som ikke lar seg avskrekke av verken kortere fengselsstraffer eller bøter. Så vi trenger virkemidler for å håndtere disse miljøene, og da mener vi at nettopp å inndra kjøretøyet vil ha en virkning.
Han forteller videre at disse miljøene befinner seg i store deler av landet, spesielt på Østlandet, og håper nå at dommen vil stoppe folk fra grove trafikkovertredelser.
– Høyesterett har lagt vekt på den allmennpreventive virkningen. Den skal være avskrekkende, få andre til å avstå fra den type handling. Det er det vi ønsker å oppnå. Vi ønsker ikke at man skal drive den type kjøring.
– Gjelder ikke bare organisert kappkjøring
Politiadvokat ved Sør-Øst politidistrikt, Haldis Framstad Skaare, håper også at man nå vil få mindre råkjøring på norske veier.
Det er politiadvokatene som har ansvaret for straffesakene, samt føre dem for tingrett og lagmannsrett.
– Vi er veldig fornøyde med at Høyesterett var enig med oss, og at vi hadde rettslig grunnlag til å inndra bilen i denne saken her, sier hun.
Skaare forsikrer folk at det kun er i de mest grove tilfellene at det er aktuelt å inndra bilen.
– Også er det jo en vurdering vi som må tas fra sak til sak. I bunn og grunn handler det om at en person har utvist manglende hensyn og respekt for regelverket.
Hun forteller at bilene som blir inndratt av politiet havner hos namsmannen.
– Vi ser dessverre en del ulovlige høye hastigheter, altså fartsovertredelser som er svært alvorlige. Nå håper vi virkelig at dette er et kraftig signal å sende til de som vurderer å kjøre veldig fort med bil. Tidligere har man kunnet miste både førerkortet, få kraftige bøter og havne i fengsel. Nå har vi et virkemiddel som vi ønsker å benytte oss mer av, og det er å kunne inndra bilen.
I sin begrunnelse for dommen skriver Høyesterett følgende:
«Høyesterett legger betydelig vekt på at første del av kjøringen var deltakelse i organisert, ulovlig kappkjøring på offentlig vei. Denne type kjøring er et økende problem. Sterke allmennpreventive hensyn tilsier da at bilen inndras»
Skaare forteller at inndragningen av bil ikke bare er begrenset i tilfeller der det gjøres under organiserte forhold som ulovlig kappkjøring, men i alle tilfeller av grove fartsovertredelser.
– Høyesterett har bekreftet at inndragning gjelder de grove overtredelsene. Det er ikke noe krav om ulovlig kappkjøring, det er de grove overtredelsene av veitrafikkloven som dette ville ramme.
Hun sier at man ikke har noe å være bekymret for så lenge man holder seg innenfor terskelen som gjelder førerkortbeslag.
– Da er man også godt innenfor terskelen som gjelder inndragning av bil. Det er mye enklere å miste førerkortet enn å miste bilen. Bilinndragning vil skje i de mest graverende tilfellene hvor det er total mangel på hensynsfullhet og respekt for veitrafikklovgivningen.
Publisert 04.10.2024, kl. 11.36