Hentet én million flere grønne gratis søppelposer. Hva blir de brukt til?

Samtidig som bæreposer i butikk blir stadig dyrere, har Oslo-borgere forsynt seg med en million flere grønne gratisposer.

MILLIONHOPP: Enten så har Oslo-folk begynt å kildesortere langt mer, eller så brukes de grønne posene til andre formål enn de er tiltenkt. Kommunen mistenker det siste. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Oslo kommunes tall for uttak av grønne poser i årets første fire måneder viser syv prosent vekst.

Sammenlignet med i fjor økte antallet med én million – fra 15,4 til 16,4 millioner poser. Det opplyser Renovasjons- og gjenvinningsetaten til E24.

Pressekontakt Jørgen Bakke Fredriksen mener det er naturlig å knytte økningen til de siste årenes prishopp på bæreposer i dagligvarehandelen.

Nå koster én pose 6,75 kroner. I april falt posebruket til rekordlave nivåer.

– Vi kommer ikke bort fra at stadig flere velger å bruke kildesorteringsposene til andre formål enn det de er til. Dette «misbruket» har til en viss grad alltid skjedd, men vi mener at det har skjedd noe de siste årene, skriver han i en e-post.

Kommunen har ikke gjort plukkanalyser på et par år, men ansatte på biogassanlegget (der de grønne posene blir behandlet) forteller ifølge Fredriksen at det nå kommer inn mer avfall som ikke skulle vært der.

– Det tyder på at flere bruker de grønne posene til restavfall.

Lystgass i grønn pose

Å gjøre det ødelegger for kildesorteringen. Og i verste fall kan det skade både anlegg og folk, opplyser Fredriksen.

For eksempel var det nylig noen som kastet en metallflaske for lystgass i en grønn pose.

– Det er flasker som i verste fall kan sprenge og lage stor skade, så i ytterste konsekvens snakker vi jo om fare for både de ansatte og for at vi får store vedlikeholdskostnader på anlegget. Og det må folk selv betale gjennom renovasjonsgebyret.

Det var rett etter påske at denne lystgassflasken av stål gikk gjennom kvernen i Oslo kommunes biogassanlegg. – Bare flaks at det ikke ble en større hendelse, sier Fredriksen. Foto: Oslo kommune

Det samme gjelder for produksjon av gratisposene. Egentlig betaler vi for dem gjennom samme gebyr.

– Jo flere poser vi sender ut, jo mer gebyr må vi i prinsippet kreve inn, skriver Fredriksen.

– Senker nok terskelen

I Asker har de sett seg lei på at folk tar meg seg langt flere gratisposer enn de trenger. Derfor valgte de i fjor å fjerne dem fra matbutikkene. I stedet må askerbøringene knyte en tom pose på avfallsbeholderen, og så legger renovatørene igjen en ny rull til dem.

Oslo kommune har ikke tenkt å ta samme grep. Fredriksen opplyser at de enn så lenge har sett mer på hva som kan gjøres i butikkene.

Fordi mange butikker behandler ikke gratisposene helt slik kommunen hadde sett for seg.

– I utgangspunktet skulle disse posene stå i egne stativer og de skulle skannes i kassen, til null kroner, sammen med resten av varene dine. Da er det lettere å ha en mengdebegrensning per kunde.

Men posene har gjennom årene blitt flyttet på for å få plass til varer de tjener penger på, ifølge Fredriksen.

– Derfor er det flere som har posene våre utenfor kasseområdet, eller i store bur. Noen har dem til og med liggende sammen med handleposene under kassene. Det senker nok terskelen for at folk tenker at det er lett å ta med seg en rull.

Vil ikke dele ut til restavfall

Men hvis feilbruk av grønne poser er et problem, kunne ikke kommunen gitt ut poser til restavfall i tillegg?

– Det sitter langt inne for oss, svarer Fredriksen.

Han påpeker at poenget med Handelens miljøfonds poseavgift er å få posebruken ned i Norge.

– Hvis vi skal sende ut enda en «gratis» pose, som vi også vet kommer til å bli brukt til helt andre ting enn avfall, så spørs det hvor mye det totale tallet faktisk går ned. Anslaget vårt er at vi måtte laget 120-150 millioner nye poser hvert år, for å dekke behovet for restavfall i tillegg til det som sikkert blir et misbruk.