Rusreformen har utfordringer som Ap, Høyre, Venstre og SV neppe tenkte på

Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og SV danner nå flertall i Stortinget for en ny ruspolitikk. Bildet: Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap). Foto: Cornelius Poppe, NTB

Personer som bruker narkotika jevnlig, selv om de blir straffet for det, vil kunne fremstå med et rent rulleblad.

Både i Rushåndhevingsutvalgets utredning og i lovproposisjonen er det mangel på vurderinger. Likevel vedtok nylig et stortingsflertall at forenklet forelegg forenklet forelegg Forenklet forelegg er forelegg som kan skrives ut av politiet på stedet ved mindre lovbrudd med faste satser. I dag brukes det hovedsakelig for trafikklovbrudd.skal være normalreaksjonen ved mindre alvorlige narkotikaovertredelser.

For ungdom mellom 15 og 18 år som ikke har brutt loven før, skal det normalt reageres med betinget påtaleunnlatelsebetinget påtaleunnlatelseEn påtaleunnlatelse er en straffereaksjon hvor påtalemyndigheten anser at alle vilkår for straffskyld er oppfylt, men likevel unnlater å påtale forholdet etter en konkret vurdering. En påtaleunnlatelse kan gis på vilkår, og kalles i så fall en betinget påtaleunnlatelse. Kilde: Norges domstoler.. Som særvilkår må ungdommen møte ved rådgivende enhet for russaker.

Ubetinget påtaleunnlatelse eller straffutmålingsfrafall for rusmiddelavhengige er allerede en etablert påtale- og rettspraksis. Den er det alminnelig oppslutning om, og det er fastslått at den skal videreføres.

Flertallet på Stortinget har ikke avkriminalisert erverv, bruk og oppbevaring av mindre mengder narkotika. Det er positivt for alle som mener at straff bør være ett av mange virkemidler for å hindre at unge lar seg friste til å begynne med narkotika, og at narkotikakjøp understøtter kriminelle nettverk.

Lovvedtaket innebærer imidlertid noen utfordringer. Disse tenkte neppe lovgiver på da Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og SV ble enige om rusreformen.

Vanskelige vurderinger for politiet

Med den nye ordningen må polititjenestepersoner ta stilling til om vilkårene for et forenklet forelegg er til stede. Vurderingene vil i mange tilfeller være vanskelige. Hva slags narkotika beslaglegges? Er narkotikaen innenfor mengdegrensene? Og er stoffet til gjerningspersonens egen bruk? Det vil ikke alltid være enkelt å vite.

Også om en person er rusmiddelavhengig eller ikke, mener stortingsflertallet at politiet skal avgjøre under sitt første møte med lovovertrederen. Det vil heller ikke bli lett.

Rusavhengighet forutsetter «generelt en omfattende bruk av narkotika, både med hensyn til omfang og varighet, og som vedkommende selv har problemer med å kontrollere». Dette uttalte Høyesterett i 2022 i en av sine dommer om straffeutmåling i narkotikasaker. Høyesterett viser videre til at behandlingshistorikk og tidligere straffereaksjoner for narkotikarelaterte forhold har betydning.

«Er tjenestemannen usikker på om vilkårene for utferdigelse av forenklet forelegg er til stede, […] skal forelegget ikke utferdiges.» Dette står i instruksen for politiets trafikktjeneste. I tvilstilfeller som gjelder narkotikasaker, vil heretter polititjenestepersonen på tilsvarende måte måtte velge mellom ingen reaksjon eller å skrive anmeldelse. For å få belyst om en person er rusavhengig må i mange tilfeller en anmeldelse skrives slik at saken kan etterforskes.

Ønsker økt politiinnsats

Riksadvokaten publiserte 9. april 2021 et brev om tvangsmiddelbruk i narkotikasaker. Da oppsto det en stor grad av usikkerhet i politiet om når de kunne benytte tvangsmidler som ransaking.

Politidirektoratet fulgte opp med retningslinjer som ga enda flere begrensninger i tvangsmiddelbruken. Blant annet ble det forbudt å ta spyttprøver for å avdekke narkotikabruk, og pågripelser skulle ikke skje. Begrensningene og usikkerheten svekket politiets innsats mot narkotikakriminalitet. I årene som fulgte, gikk antall registrerte narkotikasaker markant ned.

13. mai 2022 publiserte Riksadvokaten et nytt brev om straffeutmåling. Begge brevene inneholdt kriminalpolitiske signaler om nedprioritering av politiets innsats mot deler av narkotikakriminaliteten. Slik sett kan det se ut som nedgangen i antall narkotikasaker var ønsket.

Noen av forslagene fra Rushåndhevingsutvalget vil gjøre at politiet igjen kan styrke innsatsen mot narkotikakriminalitet. Stortingsflertallet fulgte opp de fleste av disse.

Vurderingen av forholdsmessighet er mer nyansert enn hva Riksadvokaten har gitt uttrykk for, påpekte utvalget. Dette er fulgt opp i lovvedtaket. Nå sier legemiddelloven at spyttprøve, urinprøve eller blodprøve kan benyttes ved mistanke om bruk av narkotika. Polititjenestepersoner har også fått lovfestet adgang til å bruke metoden «tegn og symptomer» i undersøkelser.

Når det er adgang til å ransake i saker om mindre narkotikaovertredelser, er det ikke gitt noen nye regler for eller uttalelser om.

Å gå gjennom en persons mobiltelefon er å anse som ransaking. Ifølge retningslinjene fra Riksadvokaten og Politidirektoratet skal mobiltelefoner ikke gjennomgås i saker om bruk og besittelse av narkotika. Rushåndhevingsutvalget mente imidlertid at i saker med personer som er under 18 år, kan ransaking av mobiltelefonen gi viktig informasjon om omfanget av bruken og hvordan vedkommende får tak i stoffet.

For enhver som er i besittelse av narkotika, er det skjellig grunn til mistanke om et forutgående erverv, altså at personen har kjøpt stoffet. Etter min mening betyr det at ransaking kan foretas som et ledd i etterforskningen av ervervet.

Hva som er gjeldende rett i dette spørsmålet, ble ikke noe klarere gjennom stortingsbehandlingen. Men kanskje vil flere se sammenhengen mellom oppbevaring og erverv ved at begge deler nå er tatt med i legemiddelloven.

Strafferammen i legemiddelloven ble redusert til fengsel i inntil seks måneder. Som en følge av det har lovgiver i straffeprosesslovens bestemmelser om tvangsmidler tilføyd at erverv, oppbevaring eller bruk av narkotika fortsatt skal gi grunnlag for pågripelse. På den måten sender lovgiver et signal om at det er ønske om aktiv politiinnsats – også ved mindre alvorlige narkotikalovbrudd.

Mange av begrensningene i tvangsmiddelbruken som er gitt av Riksadvokaten og av Politidirektoratet, må nå oppheves. Det må gis nye retningslinjer.

Manglende registrering

Ordningen med forenklet forelegg innebærer at befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk fortsatt vil være straffbart. Men saker avgjort med forenklet forelegg blir ikke registrert i politiets reaksjonsregister. Dermed vil de ikke fremkomme hverken i straffeattester eller politiattester. Det vil heller ikke være tilgjengelig informasjon ved sikkerhetsklareringer og andre vandelsvurderinger.

Det betyr at personer med jevnlig narkotikamisbruk, selv om de blir straffet for bruken, vil kunne fremstå med et rent rulleblad.

Tanken om å avgjøre mindre alvorlige narkotikalovbrudd med forenklet forelegg er ikke ny. I utredningen «Fra bot til bedring» i 2003 anbefalte sanksjonsutvalget å ta i bruk forenklede forelegg for erverv og besittelse når stoffet var til egen bruk. Forenklet forelegg skulle da primært brukes ved førstegangsovertredelser. Derfor forutsetter en slik ordning at vedtatte forelegg blir registrert, slik at gjentagelser kan fanges opp, fremholdt utvalget den gangen.

Også betinget påtaleunnlatelse med særvilkår om oppmøte ved rådgivende enhet for russaker, som skal være reaksjonen overfor personer under 18 år, vil bli utilgjengelig informasjon. Dette følger av at den registrerte opplysningen skal sperres umiddelbart etter registrering.

Rusreformutvalgets utredning var på høring i 2020. Da påpekte flere instanser at manglende registrering i politiets registre av mindre narkotikalovbrudd vil gjøre det umulig å gjennomføre forsvarlige skikkethetsvurderinger av flere typer personell, som for eksempel tjenestegjørende på luftfartøy.

Både Forsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet påpekte at det er behov for tilgang til opplysninger om bruk og besittelse av narkotika for å foreta sikkerhetsklareringer.

Sikkerhetsklarering er et viktig tiltak for å ivareta rikets sikkerhet. Skal samfunnssikkerheten ivaretas når ordningen med forenklede forelegg tas i bruk, må det først gjøres endringer i politiregisterloven.

Begrenset evaluering

Rødt-politiker Seher Aydar foreslo å evaluere bruken av forenklet forelegg innen to år. Forslaget ble nedstemt. Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og representanten Michael Tetzschner fra Høyre sluttet seg til forslaget for å få belyst uheldige konsekvenser av ordningen.

Manglende registrering av straffereaksjoner kunne blitt belyst gjennom en slik evaluering. At et flertall på Stortinget ikke er opptatt av de vedtatte lovendringenes betydning for samfunnssikkerheten, er i seg selv ganske oppsiktsvekkende. Den eneste evalueringen det var flertall for, var at statsadvokatene skal gjennomføre nok en undersøkelse om tvangsmiddelbruken.

Politikere er mest opptatt av utredninger når de setter dem i gang, sa professor i statsvitenskap Øyvind Østerud (1944–2025). Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle minnet oss nylig om uttalelsen.

Dette synes å være tilfelle når det gjelder rusreformen. Stortingsflertallets lovvedtak med innføring av forenklede forelegg viser at grundige utredninger med påfølgende høringsrunder betyr lite når det inngås politiske kompromisser.