«Hele verden» klør seg i hodet over aldersspørsmålet

Snapchat, Instagram, Facebook og Tiktok – de har alle en ting til felles: 13 års aldersgrense. Likevel kan man lett opprette en bruker selv om man er yngre. 

Det kan også være vanskelig for foreldrene å vite om og hvordan barna bruker sosiale medier. 

– Jeg er veldig bekymret, sier Inga Strümke. 

Torsdag gjestet hun, lege og jurist Espen Nakstad og programleder Amir Horori Nyhetskompaniet på TV 2, der aldersgrense i sosiale medier var blant temaene som ble diskutert. 

Strümke, som er fysiker og forsker ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU, poengterer at det finnes mye forskning som viser at sosiale medier har negativ effekt på voksne. 

– Det gir dårligere selvbilde, dårligere impulskontroll, man kan utvikle angst … Listen er veldig lang, sier hun, og spør: 

FORSKER: Inga Strümke er fysiker og forsker ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

– Hva vil et system som gjør disse tingene med en voksen, gjøre med et barn eller en ungdom?

72 prosent av 9 til 12-åringer bruker sosiale medier, til tross for at det er 13 års aldersgrense. Det viser Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024.

Strümke etterlyser et større fokus på tematikken. 

– Det er synd at det ikke er en større samfunnsdebatt om dette, for dette må vi løse i går, sier hun. 

Kun Kina «lykkes»

Aldersgrense i sosiale medier er noe som diskuteres i flere land. Espen Nakstad tror det blir fortgang i diskusjonen når noen tar det første skrittet.

– Hvis for eksempel USA eller noen andre innfører krav og håndhever en aldersgrense, så tror jeg mange vil kaste seg på, sier han. 

Strümke vil ikke vente på at andre tar grep. Hun mener Norge bør være et foregangsland. 

– Min drøm er at vi diskuterer oss frem til hva som hadde vært en god løsning, og så kjører vi på med den. Så kan det hende at andre land ser til oss, sier hun. 

Til tross for at tematikken står på agendaen i flere land, er det foreløpig bare ett land som har klart å få det til: Kina. 

Det viser en gjennomgang Klassekampen publiserte i juli av andre lands forsøk på å innføre aldersrestriksjoner i sosiale medier.

En rapport fra australske myndigheter fra 2023, som undersøkte innføringen av aldersverifiserende teknologi verden over, viser at ingen land i verden på vellykket vis har klart å implementere aldersverifiserende teknologi.

Men Kina har innført strenge aldersrestriksjoner i sosiale medier og internett. Barn under åtte år kan kun bruke smarttelefoner i 40 minutter hver dag, og ulike aldersgrupper har ulike tidskvoter. Loven håndheves gjennom totrinnsverifisering som justerer enheten etter brukerens alder. Enkelte omgår likevel aldersgrensene ved å bruke eldre familiemedlemmers kontoer.

Selv om Kinas system er effektivt, er det basert på omfattende digital identifikasjon som også sensurerer ytringer og samler inn persondata.

I STUDIO: Espen Nakstad diskuterte temaet i studio denne uka. Foto: Kristiana Qarri, TV 2

BankID-løsning

Inga Strümke sier at tusenkronersspørsmålet er hvordan vi kan sikre at aldersgrenser i sosiale medier overholdes. 

– Idet vi blir enige om det, så ringer vi statsministeren, sier hun. 

Foreløpig mener også hun at hovedkandidaten for en løsning er BankID. 

– Gjennom BankID kan man identifisere en person unikt, og BankID vet når du er født og dermed hvor gammel du er, sier hun.

Samtidig poengterer hun at det er utfordringer knyttet til denne løsningen.

– Hvis alle som vil opprette en profil på sosiale medier, er nødt til å bruke BankID, gjør du det vanskelig med generell anonymitet, beskyttelse fra myndigheter, og så videre. Det er massevis av problemstillinger, sier hun.

I Norge har flere tatt til orde for å håndheve en aldersgrense gjennom BankID, og i en stortingsmelding som publiseres i år, skal regjeringen presentere en mulig ny aldersgrense og hvordan denne kan overholdes.

– Nå får jeg prestasjonsangst

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har uttrykt bekymring for at barn eksponeres for skadelig innhold.

– Vi må få en aldersgrense som vi kan håndheve. Og vi er nødt til å få en strengere regulering av funksjonalitet og innhold som åpenbart er skadelig for barn, sa han til NRK i juli.

«De andre får lov»

I Barn og medier-undersøkelsen svarer 45 prosent av barna i alderen ni til 18 år at foreldrene har laget regler for hvilke sosiale medier de kan bruke, og 36 prosent oppgir at foreldrene følger godt med på bruken deres.

Espen Nakstad tror alle foreldre kjenner på frustrasjonen rundt skjermtid og sosiale medier. 

– Jeg tror veldig mange foreldre føler at de ikke har kontroll eller vet hva som skjer, og er veldig bekymret for hvordan dette påvirker unge mennesker, sier han. 

Samtidig kan det være vanskelig å være den som sier nei, hvis alle andre sier ja. 

– Det er noe med at hvis barna dine ikke får bruke det omtrent like mye som vennene, så kan de føle seg utenfor og får ikke henge med, så her er det viktig å ha noen normer i samfunnet rundt hvordan vi bruker dette, sier han.

Inga Strümke påpeker at barn og ungdom ikke har de samme forsvarsmekanismene og den samme kritiske sansen som voksne har. 

– Så når du tenker over det, er det en komplett «no-brainer» at barn må beskyttes fra dette. 

– Og så kjøper jeg dette med at barn sier at de andre ikke får lov, men det har barn gjort fra tidenes morgen og det kommer barn til å fortsette å gjøre, så det oppdragelsesproblemet er ikke unikt for sosiale medier.