Heldige oss

AFTENBLADET MENER: Av og til må vi minne oss selv på hvor heldige vi er. Valgdagen er en slik anledning.

Demokratiet er det viktigste vi har. Foto: Fredrik Refvem

Mandag kveld får valgkampen sin utløsning. Over fire millioner nordmenn har stemmerett i stortingsvalget, og rekordmange – over 1,7 millioner velgere – har forhåndsstemt.

Vi tar det stort sett for gitt at vi annethvert år får anledning til å velge våre representanter på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå. Men faktum er jo at en stor del av verdens befolkning, nærmere halvparten, bor i land der det enten ikke er demokrati i det hele tatt, eller der demokratiene er svært mangelfulle.

Liberale demokratier som Norge, med likestilling, religionsfrihet, ytringsfrihet og beskyttelse av minoriteter er på mange måter unntakene, ikke regelen. At vi er et rikt land med unike muligheter som nesten ingen andre i verden har, er kanskje lett å glemme i en problemfokusert valgkamp.

Med den nye verdenssituasjonen som har oppstått er det kanskje underlig at dette ikke har preget den norske valgkampen i større grad. USA, verdens største økonomi og mektigste militærmakt, er ikke lenger en stabil og troverdig alliert. Trumps USA er uforutsigbart, både på det økonomiske og det sikkerhetspolitiske området. Norge skal bruke enorme beløp på militær opprustning og sivil beredskap.

Krigen i Ukraina har endret Norges forhold til Russland på måter som selvsagt er bekymringsfulle. Russiske hackere og påvirkningsagenter arbeider med å forstyrre den norske valgkampen, noe norske sikkerhetsmyndigheter leverer jevnlige rapporter om.

Ettpartistaten Kina arbeider intenst med å etablere en ny politisk verdensorden i det tomrommet som er skapt av Trump-administrasjonen, noe som kan få store konsekvenser for Europa – og Norge.

Velgere i Norge er mer opptatt av de nære ting. Skoler og barnehager, personlig økonomi, helse og omsorg, samferdsel og klima og energipolitikk. Det er forståelig, for politikk handler jo i stor grad om folks liv, her og nå.

Det har vært underlig å se hvor stor plass spørsmålet om formuesskatt har tatt i valgkampen. En skatt som bare betales av et lite mindretall har blitt en symbolsak som får fram ideologiske forskjeller. Men denne diskusjonen har samtidig gjort at andre politikkområder har fått mindre plass.

Det politiske spillet, for eksempel om Fremskrittspartiet vil eller ikke vil ha statsministeren i en borgerlig regjering, eller om taktisk stemmegivning, går også på bekostning av de viktige politiske diskusjonene.

Men på valgdagen er det én viktig tanke å holde fast ved: Hvilket privilegium det er å bo i et land der makten befinner seg hos dem som har stemmerett – og bruker den.

Godt valg!