Harris er en leder for en ny generasjon – slik Clinton og Obama var

Demokratenes Kamala Harris fremsto tydeligere enn Donald Trump. Hun kom klart best ut av den første debatten mellom presidentkandidatene natt til onsdag 11. september norsk tid.

Selv om hun er 60 år, minnet Kamala Harris om tidligere unge og energiske demokratiske kandidater. Som Bill Clinton i 1992 og Barack Obama i 2008. Begge utkonkurrerte langt eldre motkandidater og klarte å bringe et nytt perspektiv på framtida.

I 1992 hevdet Clinton at det var behov for endring etter tolv år med republikansk styre i Det hvite hus. Skattelette for de rike var ikke løsningen. Han var mer opptatt av å løse hverdagsproblemer til middelklassen.

Clinton var opptatt av kvalitet i utdanningen. Han fremsto mer empatisk enn sin langt eldre motkandidat. President George H. W. Bush klarte ikke å svare godt på hvordan den økonomiske nedgangstida hadde påvirket han.

16 år senere understreket Barack Obama at tiden var inne for forandring. USA sto midt i en finanskrise. Som Clinton, ville også Obama redde middelklassen.

Obama hadde bedre løsninger for folks økonomiske framtid enn sin betydelig eldre motkandidat John McCain. Obama vant en stor seier fordi folket var enig i at det var tid for forandring. Krigsveteranen McCain erkjente at økonomi ikke var hans sterkeste sak.

Nye 16 år senere – i 2024 – har vi igjen en duell mellom en relativt ung demokrat og en eldre republikaner.

Demokraten Harris hevder at det er behov for en ny generasjon ved makten. I debatten mot Trump kom hun med konkrete løfter om hvordan hun vil hjelpe unge voksne. Hun lovte skattelette på 6000 dollar for foreldre til barn under ett år. Hun lovte også et ekstra fradrag på skatten for dem som vil kjøpe sin første bolig. Dette er spesifikke tiltak i hennes plan om å bedre unge voksnes økonomi.

I tillegg klarte Harris å fremstille seg selv som en venn av små bedrifter. Næringslivspolitikk er tradisjonelt Republikanernes hjemmebane. Harris innser imidlertid at det er viktig å snakke om bedrifter for å imøtegå anklagene om at hun er en sosialist.

Også her virker hun å være inspirert av Obama. I en debatt med Mitt Romney i 2012 proklamerte han sin tro på det private næringslivet. Det er viktig at Harris fortsetter å snakke om bedrifter for å få fram en helhetlig, troverdig økonomisk politikk. Dette klarte Clinton og Obama.

Harris har på flere måter en vanskeligere oppgave enn Clinton og Obama hadde. I motsetning til dem, er hun som visepresident del av en sittende demokratisk administrasjon. Et flertall av velgerne er dessuten misfornøyd med den økonomiske utviklingen. De mener landet går i feil retning. Og så langt har Trump hatt større støtte enn henne på økonomiske spørsmål.

Det er en hårfin balansegang for Harris å forsvare det Biden-administrasjonen har oppnådd og samtidig ta tilstrekkelig avstand fra sin upopulære leder. I stedet for å dvele ved det, vil hun snakke om framtida og nye politiske løsninger.

Det er viktigere å se framover enn bakover, spesielt for unge velgere. Harris er avhengig av å mobilisere de unge. Mange strever med høye priser, og hun må gi dem et håp om bedre tider.

Trump kan med rette påpeke at det er økonomiske utfordringer i USA. Han brukte mye av sin taletid i debatten på å svartmale situasjonen. Samtidig brukte han oppsiktsvekkende lite tid på å fremme egne løsninger. Spesielt innenfor helsepolitikk. Han er imot Obamas helsereform fra 2010. Men han klarte ikke å forklare hva han vil erstatte den med.

Mye tyder på at valget i 2024 blir langt jevnere enn Clinton- og Obama-valgene i 1992 og 2008. Det er nå nærmest dødt løp mellom de to kandidatene. Spørsmålet er om den sterke tv-debatten vil gi Harris mange nok nye velgere til å bli president.

Presidentvalgene siden 1992 har klart vist at Demokratene har et større potensial for å vinne velgere enn Republikanerne. Befolkningen har blitt stadig mer etnisk mangfoldig. Demokratene vinner de aller fleste byene hvor mange minoritetsvelgere bor.

Valget i 2004 er det eneste på 32 år hvor Republikanerne fikk flere stemmer på landsbasis enn Demokratene. Da ble George W. Bush gjenvalgt etter en effektiv valgkamp mot utfordrer John Kerry.

I 2000 og 2016 vant Republikanerne på grunn av knepne seire i avgjørende vippestater. Det samme kan skje i 2024. Det er uhyre jevnt på målinger i Pennsylvania, Georgia og Nevada, som trolig er de tre delstatene som vil avgjøre valget.

Debatten svekket derimot Trumps sjanser til å få flere velgere totalt enn Harris. Han snakket mest til egne, lojale velgere, og var mindre effektiv enn i sin tidvis gode debatt mot president Biden i juni.

Valgkampen så langt har vært preget av spesielle hendelser som attentatforsøket på Trump og Bidens avgang en uke senere.

Åtte uker før valgdagen er det ikke lett å spå utfallet. Men Harris styrket sine sjanser etter en overbevisende debatt. Hun var den unge og løsningsorienterte, slik Clinton og Obama var det i sin tid.