Har sett seg lei på dronevideoer fra Lofoten: – Flere har funnet fram våpen

– Vi har ikke folk nok. Politiet kan ikke komme ut hit på alle dronemeldinger. Man blir så forbanna. Flere har funnet fram våpen for å skyte dem ned. Frustrasjonen blir så stor.

Det sier Moskenes-ordfører Hanna Sverdrup.

I brevet kommunen har sendt til Luftfartstilsynet, skriver de at situasjonen har utviklet seg fra en lokal ordensforstyrrelse til et alvorlig ordens- og sikkerhetsproblem.

Sverdrup sier videre dronebruken i perioder går hardt ut over dem som bor i kommunen.

– Når du har det så mye utenfor baderomsvinduet og over verandaen din, og du ikke vet hvor bildene brukes, så skaper det veldig mye frustrasjon, sier hun.

Hun beskriver en hverdag der innbyggere opplever droner over hager, ved boliger, over skole- og barnehageområder og i populære turområder.

– Man blir statister i egne liv. Det er ikke en god følelse, sier Sverdrup.

– Hvis jeg hadde hoppet opp, hadde jeg nådd dronen

Asbjørn Rasmussen bor i Sørvågen i Moskenes.

Han sier dronebruken går ut over både trivsel og privatliv.

I fjor sommer satt han i hagen hos broren og spiste vafler. Da kom en drone tett på.

– Hvis jeg hadde hoppet opp, hadde jeg nådd dronen. Så nært var den. Den sto over vaffelselskapet vårt i fire–fem minutter, sier Rasmussen.

Steder som Reine, Hamnøya, Å og Reinebringen er blitt ikoniske motiver i sosiale medier.

Rasmussen sier han forstår hvorfor folk vil filme og ta bilder i Lofoten. Men han mener belastningen for dem som bor der, ofte blir glemt.

– Når du går ut på trappa om morgenen og bare hører den lyden over hodet ditt, så kjenner du at stressnivået øker i kroppen, sier han.

Han mener innbyggerne mister kontrollen over eget privatliv.

– Vi har ikke kontroll på hvem som flyr, om det er en lovlig drone, eller hva de bruker videoene til. Privatlivet vårt er ikke beskyttet i det hele tatt, sier han.

Rasmussen sier han selv har vært sint på dronepiloter.

Advarer mot å trekke våpen

Men han advarer mot å ta saken i egne hender.

– Man skal jo ikke gjøre det. Men jeg skjønner at de gjør det, sier han om folk som vurderer å skyte ned droner.

Rasmussen er jeger og sier han vet hvilke konsekvenser det kan få å hente fram våpen.

– De som gjør det, tråkker over en terskel. Men jeg forstår veldig godt frustrasjonen, sier han.

Nordland politidistrikt Nordland politidistrikt opplyser at de har hatt over 50 oppdrag knyttet til ulovlig droneflyging i Lofoten hvert år de siste tre årene.

Fra 25. juni 2025 og fram til nå er det registrert 74 straffesaker med brudd på luftfartsloven. Minst 65 av dem dreier seg om ulovlig droneflyging.

Videre forteller politiet at de fleste tilfellene skyldes manglende kunnskap om forbudssonene.

De har derimot ikke registrert saker der personer har skutt ned eller truet med å skyte ned droner.

Politiet vurderer risikoen for at privatpersoner forsøker å ta ned droner selv som lav, og oppfordrer folk til å kontakte politiet dersom de opplever droneflyging i ulovlige områder.

Men nå kommer altså Moskenes kommune med forslag til hvordan gjøre noe med uønsket dronebruk.

Vil stoppe dronene digitalt

Moskenes ber Luftfartstilsynet om å få bli et nasjonalt testområde for digitale drone-restriksjoner.

Målet er at droner ikke bare skal møtes med skilt på flere språk, men med digitale soner som gjør det vanskeligere å lette i områder der droneflyging kan true privatliv, natur eller sikkerhet.

– Vi kan ikke ha skilt overalt. Og vi har ikke folk nok til å følge opp alle som flyr drone ulovlig, sier Sverdrup.

I brevet til Luftfartstilsynet ber kommunen om å få teste ut det som kalles geografiske UAS-restriksjonssoner.

Det betyr at det kan lages digitale soner der droneflyging enten forbys eller begrenses.

Teknologi den store droneprodusenten DJI for eksempel har hatt tilgjengelig i mange år.

Kommunen peker blant annet på boligområder, Lofotodden nasjonalpark, Reinebringen, fergekai, helikopterlandingsplass og kritisk infrastruktur.

Og Moskenes er ikke de eneste som ønsker slike forbud.

Kan være juridisk mulig

I april sendte Riksantikvaren et lignende brev til Luftfartstilsynet, for å få droneforbud ved 27 av Norges stavkirker.

Luftfartstilsynet bekrefter til NRK at de har mottatt brevet fra Moskenes kommune.

– Saken er fortsatt under behandling, så vi kan foreløpig ikke si mer om den, skriver kommunikasjonsrådgiver Mali Malmedal i en e-post.

Ifølge Luftfartstilsynet er det juridisk mulig å etablere Moskenes som et restriksjonsområde.

De praktiske mulighetene må likevel utredes nærmere.

Luftfartstilsynet opplyser at alle kan søke om å opprette en slik sone, men at det er Luftfartstilsynet som fastsetter restriksjonsområder.

De svarer også at områdene kommunen peker på – blant annet boligområder, nasjonalpark, Reinebringen, fergekai, helikopterlandingsplass og kritisk infrastruktur – kan være aktuelle for geografiske UAS-restriksjoner.

Stopper ikke dronen

Men slike soner vil ikke nødvendigvis stoppe dronene fysisk.

Luftfartstilsynet opplyser at dronepiloter ikke automatisk vil bli varslet. Informasjonen vil være tilgjengelig på internett, og det jobbes med løsninger som skal gjøre sonene synlige i en samlet løsning.

På spørsmål om slike soner kan hindre droner i å lette, svarer Luftfartstilsynet at dette kun er informasjon til pilotene.

Ved ulovlig droneflyging kan politiet gripe inn. Ifølge Luftfartstilsynet kan det straffes med bøter, inndragning av dronen og i verste fall fengsel.

Luftfartstilsynet skriver også at de generelt ser på ulovlig droneflyging som et økende problem, i takt med at det blir flere dronepiloter.

Det gjelder også i turistpressede områder.

De peker på manglende tekniske løsninger fra produsenter og manglende ressurser til håndheving som viktige utfordringer.