4 hours ago
2
Både EU og NATO forbereder seg på en ny amerikansk president, enten det blir Donald Trump eller Kamala Harris.
Torsdag møtes 49 europeiske land til toppmøte i Budapest. Det beskrives som et mulig «krisemøte». Statsminister Jonas Gahr Støre står også på gjestelisten.
Det er Trump-vennen Viktor Orban, som er vertskap. En av få regjeringssjefer i EU og Nato som håper Donald Trump blir president igjen.
Selv om Kamala Harris vinner valget, er EU innforstått med at det er «nye tider» i forholdet mellom Europa og USA.
Likevel vil en ny Trump-administrasjon få langt større konsekvenser for europeisk økonomi og trolig også sikkerhet.
Mot handelskrig
Land i Europa og EU-kommisjonen har forberedt seg i månedsvis.
Hvordan skal de håndtere et mer isolasjonistisk og proteksjonistisk USA?
– Utenom kjærlighet og religion er toll det det vakreste ordet som finnes, har Trump fortalt velgerne i valgkampen.
Trumps handelspolitikk kan bli et sjokk for europeisk økonomi og potensielt føre til resesjon.
Donald Trump insisterer på at han ikke er redd for å innføre en generell toll på opptil 20 prosent på alle importerte varer.
Også Kamala Harris vil, som presidenter før henne, være mindre opptatt av Europa, og mer opptatt av indre forhold i USA og konkurransen med Kina.
En toll på for eksempel ti prosent vil redusere eurosonens BNP med 1 prosent, ifølge Goldman Sachs.
Mer radikale prognoser sier at Trumps tollregime vil begrense veksten i eurosonen med 1,5 prosent innen 2028. Et slikt scenario vil presse økonomien – som allerede er under press – til randen av resesjon.
Håpet for EU er at Trump vil gjøre det han mener han er aller best til.
Å forhandle.
EU-landene håper på en avtale om et eventuelt unntak fra et generelt tollregime, hvis Trump skulle utfordre til handelskonflikt.
EU frykter også at en mer aggressiv amerikansk handelspolitikk mot Kina, vil oversvømme Europa med billige kinesiske produkter.
Hva skjer med Nato ?
USA, uansett president, vil presse på for at Europa tar et større ansvar for egen sikkerhet. Prosenten av BNP, som NATO-landene må forpliktende seg til å bruke på forsvar, vil øke i årene som kommer. Uansett om Harris eller Trump blir valgt.
Årene med president Trump var til tider turbulente i Nato-sammenheng. Det absolutte bunnpunktet kom i forbindelse med NATO-toppmøtet i Brussel i 2018.
Det var et toppmøte som satte dype spor i alliansen.
For åpen mikrofon og kamera lekset den amerikanske presidenten opp foran en noe perpleks NATO-delegasjon med Jens Stoltenberg i spissen.
– Dere gir jo bare penger til Russland, samtidig som dere ber oss om å beskytte dere mot Russland, avbrøt Trump.
Da forsøkte Stoltenberg å forklare hvordan Tyskland var blitt avhengige av russisk gass.
Trump kalte også allierte for «kriminelle», noe som ikke bedret stemningen.
Nato-toppmøtet holdt på å ende dårlig, da Trump krevde en bedre «deal» for USA.
Frykter for Ukraina-støtten
En av dem som fikk roet ned Trump var daværende statsminister i Nederland, Mark Rutte.
Hans håndtering av den amerikanske presidenten den gangen, er en av årsakene til at han nå sitter som generalsekretær i Nato.
Rutte, som mangeårig leder i et EU-land, blir av analytikere kalt mer utålmodig etter å samarbeide med EU om forsvar, enn det Stoltenberg var.
Dette til tross for at Stoltenberg får mye ros for å ha bygd opp et godt forhold mellom EU og Nato.
EU-ledere er særlig redd for hva som skjer med den militære støtten til Ukraina, hvis Trump blir president.
Det er større tro på at Harris kommer til å videreføre Bidens politikk, med både økonomisk og militær støtte til Ukraina.
På toppmøtet i EPC, Det europeiske politiske fellesskapet, skal stats- og regjeringssjefene blant annet diskutere sikkerhetspolitikk.
EPC ble opprettet høsten 2022 etter Russlands invasjon av Ukraina. Det arrangeres toppmøter to ganger i året.
Hensikten med forumet er å inkludere alle land i viktige diskusjoner for kontinentet, ikke bare EU-land.
English (US)