Har foreldre blitt så late at hygiene blir nedprioritert?

"Laugardagen" er et gammelt norsk ord for "lørdag". Ordet "laugardag" stammer fra norrønt, der "laug" betyr "bad" eller "vask". Derfor kan "laugardagen" oversettes som "vaskedagen" eller "badedagen". Dette refererer til at lørdagen tradisjonelt var dagen for å vaske seg eller ta bad. Tradisjonelt sett er nordmenn et folk som ivaretar sin personlige hygiene.

Men i det siste så har jeg gjennom egne subjektive observasjoner begynt å lure litt – har vi glemt hvordan vi best mulig skal lauge?

Fordi: Når jeg ser meg rundt i barnehager, skolegårder og på fotballkamper lurer jeg ofte på om nordmenn har glemt "laugardagen" og hva dagen ble brukt til. Er det en dag i uka de fleste muligens har tid til å putte ungen i dusjen så er det lørdag eller søndag. Da har stort sett de fleste av oss fri.

Siden barna mine begynte i barnehagen har jeg alltid forundret meg over forskjellen på barnet og foreldrenes hygiene ved levering. Mens mamma og pappa kommer nydusjet, velduftende, nysminket med striglet hår; kommer ungene med søvn i øynene, mat rundt munnen og rester fra gårsdagens gjørmebad i barnehagen under neglene. Så skjønner jeg at morgener kan være hektiske og treåringen kan ha hatt trassanfall på vei ut døra. Men det er ikke en unnskyldning for at ungen har lange skitne negler som stammer fra minst en uke tilbake. Men dessverre synes jeg ikke det blir særlig bedre når barna begynner på skolen:

Der fortsetter de å møte opp med lange, møkkete negler og syltetøy godt størknet i munnviken. Noen ganger med en god blanding av snørr. En gang hørte jeg om en lærer som tok med seg neglklipper i klasserommet og klippet neglene til de barna som hadde lengst negler. Hennes beskjed til barna var: du har bakterier under neglene. Før du skal spise skal de bort. Hun har rett, men dette er ikke en lærer eller en barnehagelærer sin jobb. Å undervise i basis hygiene er vår jobb som foreldre. Ingen andres jobb.

Har foreldre blitt så late at hygiene blir nedprioritert?

Nylig leste jeg en artikkel på nrk.no som beskriver et økende antall skolebarn som ikke kunne gå på do alene. https://www.nrk.no/buskerud/noen-skoleelever-klarer-ikke-ga-pa-do-alene-1.17011376 .

Tidligere har vi kunnet lese om foreldre som leverer barna i barnehagen i pysjamas med forventning om at de ansatte skal skifte på ungen og barn som ikke sover nok fordi de gamer til langt på natt, og barn ikke lenger har med seg matpakke fordi ingen hjemme tar ansvar for at den blir laget. Føyer dette seg inn i rekken av ansvarsfraskrivelse fra foreldrene eller har vi blitt så selvopptatte at vi ikke lenger har overskudd til å lære barna våre helt elementære ting?

God hygiene handler om å forberede barna til et liv som siviliserte borgere.

Prioriterer du egentid i stedet for å putte ungen i badekaret? Har vi blitt så selvopptatte at våre egne behov går foran barnets behov? Er du mer opptatt av å ta på deg sykkeltricoten i helgen og sykle Kristiansand-Hovden enn å være sammen med din egen familie? Eller kanskje er du bare selv så sugd opp i å lese nyheter på telefonen at det rett og slett ikke er tid igjen av dagen til å passe på at poden fikk seg en dusj. Prioriteringer folkens.

Du skal oppdra et barn som en gang skal ut i arbeidslivet. Og hvem vil egentlig ansette en som tropper opp på intervju med halvfett hår og lange skitne negler? Så sant man ikke skal jobbe i et fjøs tror jeg de fleste arbeidsgivere i dag ønsker seg en viss hygiene standard av de som skal ansettes. Når det er sagt setter sikkert både fjærkre og griser pris på at de som steller de lukter godt.

Det er ingen barn i Norge i dag som skulle måtte møte på skolen eller i barnehagen med et par uker gammelt skitt under neglene. Det er også ekkelt for de andre elevene å se på. Jeg vil gå så langt som å påstå at et barn som har hygienen i orden vil være mindre utsatt for å bli plaget av medelever. Det er en forventning i samfunnet om at både barn og voksne skal være presentable når de er i sosiale settinger som i skole og barnehagen. Skitne klær eller kropp kan føre til ubehag og kan også føre til sosiale problemer hvis andre barn kommenterer eller reagerer negativt.

Med en far som er mikrobiolog kommer jeg fra et hjem der vi kanskje var litt i overkant opptatt av å fjerne muligheten til å bli infisert med en bakterie eller et virus. Neglbørsten og såpen var aldri langt unna og håndvask når man kom hjem var en selvfølge.

Det handler om at du som foreldre tar ansvar for ditt barns nåtid og fremtid. Det skal så lite til. Og ja, strømmen er dyr, men en negleklipper er nesten gratis!